Status ” Felles Strategi” Oppfølging av handlingsplan Samarbeidsutvalget 1. september 2011 Kari Bratland Totsås

”Felles strategi for samhandling” - status, tiltak og utfordringer 2. halvår 2011 • Felles statistikkgrunnlag lagt ut i juni. Mange positive tilbakemeldinger. Avventer neste utlegg. • Gjennomgående pasientforløp: - ”kne/hofte-proteser: Sluttrapport foreligger 15 oktober - oppstart nytt pasientforløp (KOLS) oktober 2011 • Medisinfaglige forum videreføres i begge områdene • Forebyggende/helsefremmende ”nettverksaktiviteter” videreføres og utvikles

”Felles strategi for samhandling” - status, tiltak og utfordringer 2. halvår 2011 • Ny modell for psykiatriske helsetjenester. Forprosjekt avsluttet og rapport oversendt oppdragsgiver • IKT: - arbeides med innføring av elektroniske henvisnings- og svarrutiner mellom legetjeneste og sykehus - oppstart av innføring av elektroniske meldinger mellom pleie- og omsorgstjeneste og – kommune og HF • Utvikle praksiskonsulentordningen

”Felles strategi for samhandling” - status, tiltak og utfordringer 2. halvår 2011 • Videreutvikle og styrke hensiktsmessige møtearena mellom kommuneregioner og HF – med fokus på roller, aktuelle saker og fagutvikling • September/oktober 2011 – arbeidsgruppe nye avtaler. Foreløpig plan : forslag fremlegges SU 27. oktober • SU – Jubileumskonferanse 26/27 januar Komitee i gang. Forslag til tema fremlegges i SU i oktobermøte

”Felles strategi for samhandling” - status, tiltak og utfordringer 2. halvår 2011 • Kompetanse: - styrke kartlegging - og planressurser - etablere omforente planer for kompetanseutvikling – områder/ framdrift / metode - bygge opp kompetanse om pasientforløpsmetodikk • Etablering av personalnettverk (på gang)

”Felles strategi for samhandling” - status, tiltak og utfordringer 2. halvår 2011 • Videreutvikle og styrke hensiktsmessige møtearena mellom kommuner/regioner og HF – med fokus på roller, aktuelle saker og fagutvikling • Kommunikasjon i samhandlingsstrategien: ”styrke tilliten til helsetjenestene gjennom aktiv og målrettet kommunikasjon mellom helseaktørene – og mellom helsetjenesten og befolkningen

• Stortingets vedtak i hovedtrekk i tråd med st.meldingen og lov-proposisjonene 1.Betaling for utskrivningsklare pasienter 2.Kommunal medfinansiering (for somatiske innleggelser og poliklinikk) 3.Kommunal plikt til å organisere døgnåpent tilbud Overordnet status Samhandlingsreformen

• Nasjonale prosesser 1.Nasjonal koordineringsgruppe ledet av dep.råd HOD 2.Nasjonal ”følge-med” gruppe ledet av Tor Åm 3.Nasjonal gruppe for utarbeidelse av maler for samarbeidsavtaler (med frist 1. september ?) • Høringer diverse forskrifter (frist 6. oktober) Nasjonale arbeidsprosesser/ høringer

Regionale/lokale arbeidsprosesser høsten 2011 • Ønskelig å lage en regional ”intensjonsavtale” mellom RHF og KS regionalt • Inngåelse av Samarbeidsavtaler skjer mellom HF og kommuner. Ansvaret delegeres fra RHF til HF-ene (Jamfør egen styresak til RHF-styret 1. september) • Arbeidet må baseres på de malene som kommer nasjonalt. • KS anbefaler sterkt å bruke kommunegruppene som aktører i utarbeidelsen av avtalene • Det har kommet ønske fra samhandlingskontaktene i HF at vi samordner oss på hovedlinjene i avtalene (utdrag fra Hagas presentasjon )

Reforhandling av ”spleiselagsmodellen” for finansiering av intermediærenhetene Bakgrunn: • Ønske om å lager pilotmodeller for ”mellomløsninger” mellom sykehus og kommuner kom etter at forskning hadde dokumentert at visse pasientgrupper fikk et bedre tilbud ved et oppgradert kommunalt tilbud. Evalueringen pekte på positive økonomiske effekter både for kommune og foretak. • Tre målgrupper for pilotene, dog med noe variasjon: 1.Utskrivningsklare pasienter 2.Etterbehandling (dvs. utskrivning til en institusjon som kan sluttføre behandling som er igangsatt på sykehus, og som dermed kan gi kortere liggetid på sykehus. 3.Ø.hjelps innleggelser som kan forhindre innleggelse i sykehus • Spleiselagsmodellen (1/3 til hver) kom i stand fordi det ikke fantes finansieringsordninger for denne type tilbud. (Haga 29.08)

Ny finansieringsordning, som del av samhandlingsreformen 2. Etterbehandling: Tilbudet skal ha som mål å redusere liggetid på sykehus og samtidig gi pasientene et bedre tilbud. (Saupstad-modellen) Her er det ikke innført ny finansieringsmodell, men reformen oppfordrer kommuner og helseforetak til å inngå/fortsette et slikt samarbeid der partene finner det hensiktsmessig

Ny finansieringsordning, som del av samhandlingsreformen 3. Ø.hjelp tilbud i kommunene: Uttrekk fra Spesialisthelsetjenesten som holdes tilbake i HOD, og som kommunene kan søke om midler fra. Uttrekket fra rammen HMN er i 2012 ca kr 36 mill, og for hvert tiltak som godkjennes skal HMN i tillegg bidra, slik at samla overføring blir kr 4 300,- per seng ( Haga )

Vurdering • Samhandlingsreformen anviser finansieringsordninger for deler av pasientgrunnlaget i pilotprosjektene • Spesialisthelsetjenesten kan vanskelig fortsette med en modell som vil gi ”dobbeltfinansiering” for de tilbudene som omfattes av ny finansieringsordning • Å fortsette uendret vil gi betydelig forskjellsbehandling av kommunene, mellom de som har intermediærenhet og de andre. (Haga )

Vurdering • Pilotkommunen har etter vår vurdering et klart fortrinn i iverksetting av Samhandlingsreformen. • Kompetansen i enhetene er styrket • En svært egnet arena for å håndtere både en buffer for utskrivningsklare og for etablering av ø.hjelp • Utfordringen blir derfor å vurdere hvor mange av sengene som i forlengelsen skal defineres som ”etterbehandlingssenger”, og som derfor fortsatt skal finansieres som et spleiselag. (Haga )