KLASSELEDELSE.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
EIKLI SKOLES PLATTFORM
Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Veiledning av elever / lærlinger
OTH – Åfjord 30.april.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Tema: Velkommen til foreldremøte på Malakoff videregående skole
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat.
Generelle tiltak og forebygging
Læringsmiljø Bunntekst.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Barns læring, voksnes ansvar!
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Velkommen til et nytt skoleår!
Velkommen til foreldremøte. Glede Fellesskap Helse Ærlighet Fokus på verdier.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Kjære forelder/ foresatt
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Aggresjon.
KLASSELEDELSE.
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Liv M. Lassen og Nils Breilid
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
VIP-Makkerskap ved AVGS – år 2…
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Skolebasert kompetanseutvikling
Skole- hjem samarbeid.
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
Finsk lærer i svensk skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

KLASSELEDELSE

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Sjangerkunnskap Situasjoner som gjentas og blir gjenkjennelige fra gang til gang Elever og lærere går inn og ut av ulike sjangre hele dagen Læreren er iscenesetteren i alle disse hverdagssjangrene Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Aktører på en scene? På scenen: Språk og tegn som redskap med betydning for menneskelig samhandling og utvikling Ofte oppdiktede forhold Skuespillere og publikum I klassen: Språk og tegn som redskap med betydning for menneskelig samhandling og utvikling Handlingen en del av det virkelige livet Lærer og elev både aktør og publikum for hverandre Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Den inkluderende skole Skolen der alle elever, uansett bakgrunn og forutsetninger, kan føle tilhørighet og få faglig og sosiale utviklingsmuligheter. Skolen som rommer mangfoldet blant elever Basert på idealer om demokrati og fellesskap Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Kvalitetsskolen Terje Ogden: Kvalitet bygger på grunnleggende gode relasjoner mellom lærere og elever, og lærerollen blir derfor sentral. Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Læringsresultat Tidligere pedagogisk forskning: Sammenheng mellom undervisningsmetode og læreresultat I nyere teorier om læring – sentralt: Relasjoner Samhandling Dialog Elevens læring i sentrum, ikke faget eller læreboka Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten KLASSELEDELSE Elaine Munthe Terje Ogden Terje Overland Thomas Nordahl Elever Kristin Østvik, PPT-Ofoten

KLASSELEDELSE, Elaine Munthe Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten KLASSELEDELSE Terje Ogden (2004): Læring i skolen bygger på et sosialt fundament som beskrives med stikkord som trygghet, struktur og gode arbeidsvilkår. Det er ingen grunn til å tro at det er noe motsetningsforhold mellom lærere og elever når det gjelder behovet for å ha et trygt og ordnet læringsmiljø. Effektiv ledelse forutsetter et høyt bevissthetsnivå hos læreren om hva som skjer i klassen, men også gode relasjoner mellom elevene, og mellom læreren og elevgruppen Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten KLASSELEDELSE Terje Overland: Læreren må skaffe seg sosial innflytelse og arbeide for at skolens mål oppnås. For å oppnå sosial innflytelse må læreren få tillit hos elevene Han/hun må fremstå som en tydelig voksen. Elevene må akseptere læreren som leder Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten KLASSELEDELSE Thomas Nordahl (2002): Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen gjennom å bygge gode relasjoner til alle elever og elevene i mellom. I lederoppgaven ligger også evnen til å etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Relasjonsbygging, struktur og fokus på oppgaven synes å være viktig for utvikling av et godt læringsmiljø Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten KLASSELEDELSE Nøkkelord: Emosjonell støtte, organisering, læringsstøtte Sosialt fundament (trygghet, struktur, gode arbeidsvilkår, respekt og tillit) Sosial innflytelse, tydelig voksen, ha aksept hos elevene Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Refleksjonsoppgave Tenk tilbake på en lærer du hadde selv og som du likte godt. Hva var det som gjorde at du likte han/henne så godt? Hvordan likte du faget/fagene han/hun underviste i? Skriv ned dine refleksjoner knyttet til punktene ovenfor. 3-5 minutter. Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten KLASSELEDELSE Elever: Det viktigste funnet er at de menneskelige relasjonene oppleves sterkest og har størst betydning. Læring skjer best når man trives, og at skolens oppgave er å bidra til at dette skjer. Lærerens forhold til elevene er krumtappen for at skoledagen skal oppfattes som konstruktiv og meningsfull Kristin Østvik, PPT-Ofoten

KLASSELEDELSE, elever forts. Måten læreren: Underviser, kommuniserer og organiserer på er faktorer elevene er opptatt av. At læreren ”bryr” seg er viktig for at elevene skal trives: Se elevenes behov Formidle fagstoff i en språkdrakt som alle skjønner Viktigst av alt: Læreren må blande seg inn i elevenes forhold til hverandre Kristin Østvik, PPT-Ofoten

KLASSELEDELSE, elever forts. Læreren ses som den viktigste enkeltfaktoren som påvirker elevenes motivasjon, læring og atferd i skolen. Lærerens handlinger i klasserommet Kommunikasjonsform Personlighet Faglige kunnskaper Kristin Østvik, PPT-Ofoten

KLASSELEDELSE, elever forts. Elevene ser ikke lærerens Situasjon De organisasjonsmessige betingelsene læreren har Hvilke kollegiale forhold som råder Hvordan skolens ledelse hjelper eller hindrer Alle de andre arbeidsoppgavene osv Kristin Østvik, PPT-Ofoten

KLASSELEDELSE, elever forts. Elevene ser læreren slik han/hun fremstår hver dag i klasserommet: Bryr han/hun seg om oss? Kan vi stole på han/henne? Skjønner vi hva han/hun sier? Liker vi han/henne? Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Kilde: Jan Spurkeland Generell atferd Resultatorientering Tillit Dialogferdigheter individ Prestasjons- hjelp Humor Tilbakemeldinger Følelsesmessig modenhet Dialogferdigheter gruppe Konflikt- håndtering Relasjonsbygging Synlig ledelse Kreativitet Utvikling/motivasjon Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Relasjonskompetanse Tillit Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig ledelse Relasjonsbygging Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Tillit Tillit er en overordnet dimensjon i en relasjon. Alle relasjoner starter og stanses ved tillitsdimensjonen Tillit skapes når kontakt etableres Det handler om å bli akseptert, verdsatt, respektert og få positive tilbakemeldinger Det handler om å bli sett og bli annerkjent Det skjer gjennom ros, støtte, tilbakemeldinger og oppmuntring Kristin Østvik, PPT-Ofoten

Kristin Østvik, PPT-Ofoten Tillit Kan sammenlignes med en bro som skal bygges i relasjonen. Det må gjøres skikkelig arbeid med brofestet for at broen skal tåle belastninger Broens videre byggeelementer er handlinger som bekrefter pålitelighet og respekt Ledere/lærere er avhengig av broer som bærer Det å lede noen er å arbeide med tillit hver dag Kristin Østvik, PPT-Ofoten