Samfunnskunnskap - Makt Ronald Nolet HVO

Makt Makt kan bety mye: vold, tvang, herredømme, myndighet, autoritet, sterk innflytelse, overtak Makt har en negativ klang Men makt er både nødvendig og ønskelig Makt er verken postivt eller negativt Det det dreier seg om er hvordan makt brukes (misbrukes), til hvilken formål m.m

Makt Makt kan også ses på som evne til å nå sine mål Studier av makt av sentrale aktører i offentlig politikk og næringsliv gir interessante opplysninger Denne tilnærmingen fokuserer på koblingen mellom økonomi og politikk Den fokuserer på eliten i samfunnet Den individualiserer maktutøvelsen

Makt og økonomi (Posisjonsskolen - Tangen 1975) Det er nyttig å granske sammenhengen mellom økonomi og politikk Men denne tilnærmingen er ikke uten problemer Det vil alltid være noen som ikke inkluderes Det vil videre være vanskelig å bedømme hvem som faktisk utøver makten Det er vanskelig å bevise empirisk

Makt og renommé I ulike undersøkelser (Hunters, USA 1953) er det foretatt studier av makt gjennom rennomé Journalister, redaksjoner, organisasjons-ledere osv. Også denne “skolen” har vært gjennom kritikk som den posisjonsskolen fikk Ett unntak: forkeren selv foretok ikke utvelgelsen i empiriske studiene

Makt og intensjonalitet Det kan være nyttig å få avklart begrepet makt (Dahl, 1957) “A har makt over B når A får B til å gjøre noe som B ellers ikke ville ha gjort” Makten i et samfunn er ofte fordelt over flere områder/personer En enkel elite fins ikke - lederskap er som regel pluralistisk

Makt som et bytteforhold En beslutningsorientert tilnærming tar utgangspunkt i “den rasjonelle aktørens ideologi” Siden en aldri kan ha full kontroll over alle virkemidler vil det oppstå en avhengighet mellom aktørene Fremming av egne interesser kan skje gjennom bytte-situasjoner i samhandling med andre aktører

Makt og bytte En kan øke sin makt ved å redusere interesse for det andre kontrollerer En kan øke sin makt ved å øke kontrollen over det andre er interessert i En kan øke sin makt ved å øke den andres interesser for det en kontrollerer En kan øke sin makt ved å minske andres kontroll over sine interesser

Makt og ikke-beslutninger Makt kan også utøves utenfor beslutnings-prosesser A kan hindre B å ta opp ubehagelige spørsmål (forhold) bevisst eller ubevisst Ulike “spilleregler” vil fremme interesser på bekostning av andre Eks. eiendomrettsspørsmål og ideen om at “eiendom er tyveri” skaper nye dagsordener i samfunnet

Ikke-beslutningsskolen Denne skolen utvider perspektivene i makt begrepet Den retter søkelyset mot spilleregler og organisering Den studerer makt som ligger i strukturene i samfunnet Den kan likevel kritiseres for problem med å identifisere konflikter og aktører vanskelig å skille det bevisste fra det ubevisste begrenser seg til saker som holdes utenfor

Tredimensjonale maktstudier Retter søkelyset på forhold som ikke uttrykker konflikter S. Lukes (1974) lanserer ideen om at makt også ligger i etablerte verdier og strukturer selvom det fins konsensus (enighet) Strukturell makt hviler f.eks på forventninger om andres reaksjoner Vi tilpasser vårt fysiske rom Johansen (1981) kaller dette kulissens regi Marxister snakker om fremmedgjøring Feminister om patriakatet

Makt som relasjon Makt behøver ikke være suverenitet, besittelse eller kontroll hevder Foucault (1984) Makt er en relasjon Makt er ikke noe en besitter men utøver Derfor er det viktig å studere hvordan makt utøves

Foucault - makt er Et mangfold av styrkeforhold Prosessen som gjennom kamp endrer eller vender på disse styrkeforhold Den støtte som styrkeforholdene finner i hverandre (statsapparat, lovene m.m) Strategier i hvilke styrkeforhold får effekt Er lokale og allestedsnærværende, bevegelige og ustabile (dynamisk) Produktivt Kommer nedenfra Motstands avlende

Grunnlag for makt og innflytelse Hvilken ressurser gir makt? Ressurser er som makt et relativt begrep Det er noe som en har i forhold til en bestemt arena F.eks utdanning og arbeidsmarket, hvor utd. er en ressurs og arb.market en arena Vi kan bare illustrere hva som kan gi makt