Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Skogforum, 7.november 2013

SAMARBEID I VERDIKJEDEN Ny skoggruppe Det er sterke forventninger til den nye Regjeringen i forhold til å legge til rette for økt verdiskaping i verdikjeden skog- og tre. Verdikjeden har satt sammen en gruppe bestående av skogeierorganisasjonene, Treindustrien, Treforedlingsindustrien, LO og Fellesforbundet for å stå samlet om ønsker for verdikjeden. Hva prioriterer denne gruppen i det samlede næringspolitiske arbeidet?

Treindustrien er primært en byggevareindustri

Skogressursene – viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på 35–40 pst. av tilveksten de siste årene. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i 2011. (LMD)

Energi til produksjon: Produktene Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri. Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter. Energi (varme) Bedriftene 90 bedrifter 90 prosent av norsk produksjon Lokalisert nær råvaren Ansatte Trelastindustrien: 5000 årsverk. Totalt i tremekanisk industri: 12 000 årsverk Energi til produksjon: 72 % bioenergi 25 % vannkraft 3 % fossilt Omsetning Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i 2011. ( St.meld.39 2012-2013) 5

Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS

Varestrømmen i trelastindustrien Trelast 51 % ¾ byggtre – ¼ halvfabrikata* Celluloseflis 26 % Spesialprodusert for papirproduksjon Sagflis 14% Til plateproduksjon Tørre biprodukter 4 % Til annen industri og energi Tørkesvinn mm. 5 % I alt 100% Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %)

Etter Tofte…… Usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke Økte transportkostnader Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige Råvare eksport til Sverige er økende Vanskelig å få sagtømmer, prisen er høy i forhold til mulig pris på trelast Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel både på trelast og tømmer gir store prisutslag Import av ferdigvarer er økende Underskudd i tremekanisk industri

Skogbasert industri er konkurranseutsatt Tre – og skognæringen, en del av global industri Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet Høyt norsk kostnadsnivå Norsk markedet er attraktivt Topografi Myndighetsbestemte rammebetingelser Mange og sterke særinteresser

Utfordringer og muligheter

Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge!

Markedstendenser Prispress Ulike konkurransevilkår Lønnskostnader Transport og samferdsel Skatt og avgifter Byråkrati Energipriser Økt arbeidsinnvandring Import av byggevarer HMS ofres Kvalitet ofres Miljø ofres

Kundene Hvem er kundene? Deg og meg!

SAMARBEID I VERDIKJEDEN SAMFERDSEL SKATT OG AVGIFTER KAPITAL FORNYBARE RESSURSER

Satsing på skogbasert næring Tiltakspakken NTP FoU Statsbudsjettet Samarbeidsavtalen Regjeringsplattformen Sundvollen erklæringen Grunnlag for optimisme Vi er for konkurranse! Stiller krav til industrien Stiller krav til rammebetingelser

Felles innspill til regjeringsplattformen FOKUS PÅ UTVIKLING I ALLE LEDD I VERDIKJEDEN

Særskilt satsing på tre og skognæringen SKOG 22 for å styrke konkurranseevne Bedre samferdselsvilkårene for å møte konkurransen Styrke produkt og teknologiutvikling Nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon

Muligheter Muligheter i begrensingene, Handlingsregelen Satsing på infrastruktur Satsing på FoU Fradragsordninger for boligsparing Offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket Utbyggingen av fornybar energi må økes Skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet Utrede ROT fradrag Økt bruk av oljepenger til investeringer Flerårige budsjetter Avskrivningsreglene Offentlige anskaffelser Ambisiøse mål for inntak av lærlinger Forenkling plan – og byggeprosesser OBS! Utbygging av helsebygg Utfasing av fossilt brensel i bygg Muligheter i begrensingene, ikke begrensingene i mulighetene

Signaler gir forventninger Fjerner en viktig hindring for å stimulerer til økt bruk av biobrensel

Signaler gir forventninger I fjor ble det bygd kun 92 km ny skogsbilvei, mot 500 km i 1993 Effektivisere skogsdriften er positivt for konkurranseevnen til industrien Kun 0,5 % av det produktive skogarealet er gjenstand for avvirking hvert år Skogsindustrien – en del av klimaløsningen: Grønn industri Fornybare bygningsmaterialer Energiløsninger

RAMMEBETINGELSER FOR INDUSTRIEN Bedre konkurranseevnen: Samferdsel Skatt og avgifter Må bli lønnsomt å investere i norsk industri Like konkurransevilkår Import av byggevarer, moduler og elementer Miljøkrav? Kvalitet? Kompetanse? Omdømme for byggenæring? Forenkling versus behov for kontroll Stimulere markedet – bygge nok boliger Fornybare ressurser Produktutvikling Kvalitet eller pris i fokus? Produktutvikling og nye produkter = FoU Snakke sammen!

Konkurransedyktige rammevilkår Internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår SKOG 22: Strategisk satsning på skogen som nasjonal ressurs skal bidra til bærekraftig utvikling Nye produkter og produksjonsmetoder: Omfattende forsknings- og utviklingsinnsats MEN – det krever at vi sikrer eksisterende industri Regjeringen må etablere dialog for å berge verdikjeden på kort sikt Kommuner og fylker må legge premisser for bruk av fornybare ressurser Energiløsninger Bygg Bidra til innovasjon Samferdsel – utnytte vegnettets kapasitet Tenk globalt handle lokalt!

Innovasjon gjennom innkjøp Offentlige anskaffelser Benytt mulighetene Etterspør innovasjon = Næringsutvikling Pris versus kvalitet Krav til dokumentasjon knyttet til miljøegenskaper (EPD) Overvåke at sluttproduktet er i overenstemmelse med bestilling DIBK har ikke tilstrekkelig kapasitet til kontroll, det stiller ekstra krav til bestiller Gå utover minstekrav på miljøsiden Ved anbud, etterspør lærebedrifter og stille krav til bruk av lærlinger Seriøsitet Ensidig prisfokus fremmer useriøse aktører ROLLEMODELLER MARKEDSUTVIKLERE

Klimaplaner - fra ord til handlinger Fylker og kommuner skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Materialbruk i bygg er sentralt i forhold til klimautfordringene - fokus på fornybare løsninger. Verktøy til beregning av klimagassregnskap for ulike byggematerialer finnes tilgjengelig, må benyttes i klimaplanene (Statsbygg) Fornybar ressurs Grønn industri – klimanøytral bioenergi i produksjonen Fornybare bygningsmaterialer Lagring av karbon i bygg er bedre enn at skogen dør på rot

Skatt Skatt og avgifter Eiendomsskatt må fjernes for bedrifter og industri. Avskrivningsreglene må endres, og tilpasses teknisk levetid og behov for produktutvikling. Endre og redusere formueskatt. Internasjonale energipriser må legges til grunn for vurdering av bio- og fjernvarmeprosjekter hvor det gis statlig støtte/garantier for differanser. Skattefunn opprettholdes som ordning for å ivareta løpende utvikling i industrien

SAMFERDSEL FORSKRIFTSENDRING TØMMERVOGNTOG 60 T Vi gir nå tømmertransporten bedre rammevilkår, samtidig som hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet blir ivaretatt, sier samferdselsminister Marit Arnstad TØMMERVOGNTOG 60 T Vi ber videre Vegdirektoratet oppjustere riksveglister for tømmertransport så snart aktuelle strekninger er ferdig vurdert. Vi ber også direktoratet følge opp arbeidet i forhold til å få vurdert fylkes/kommunalvegnettet for økt totalvekt. FORSKRIFTSENDRING

OPPFØLGING PÅGÅR TILTAK VEI TRANSPORT Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet Flaskehalser for godstransport fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser Veier med 8 tonn sommeraksellast og 10 tonn vinteraksellast må åpnes for 60 tonn totalvekt Modulvogntogordningen = permanent ordning NTP for veg investeringer må følges opp OPPFØLGING PÅGÅR

ØKONOMISK EFFEKT Hele landet 170,7 mill. Økonomiske gevinster ved økt vogntoglengde til 24 meter og 60 tonn totalvekt Telemark 14 mill. Hedmark 33,2 mill. Oppland 20,6 mill. Akershus 19 mill. Buskerud 22 mill.

TILTAK KAI OG JERNBANE Tømmerkai i tilknytning til jernbane (Drammen og Herre i Bamble) Kapasitetsøkende tiltak på jernbane (forlengelse av eksisterende, krysningsspor på Kongsvingerbanen) Utbedre terminaler for omlasting fra bil til bane, på terminalene ved Kongsvinger, Bø i Telemark, Elverum, og Koppang Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til jernbane i Hønefossområdet og i Kvam Gradvis oppbygging av kai struktur langs norskekysten som har store tømmerressurser, for å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler på Sørlandsbanen og Treungenbanen (Jordøya/Simonstad i Åmli kommune). Forsere elektrifisering av Solør- og Rørosbanene  

KOMMUNER OG FYLKER Hva kan kommuner og fylker bidra med? Kapasitet på veier må utnyttes nå: Flaskehalser Veg lister Eiendomsskatt Uforutsigbarhet Varierende satser Ulik bruk av bunnfradrag Maskiner og utstyr Bygninger versus produksjonskabinetter Klimaplaner Fornybare ressurser CO2 utslipp Fjernvarme

SAMARBEID RAMMEBETINGELSER SKOG 22 STRATEGI: KONKURANSEKRAFT SKOGSDRIFT TØMMER RÅVARER LOGISTIKK VAREFLYT RÅVARER PRODUKSJON LOGISTIKK FERDIGVARER MARKED FoU INNOVASJON RAMMEBETINGELSER SKOG 22 STRATEGI: KONKURANSEKRAFT INNOVASJON OG FoU

SAMMEN ER VI STERKE!

-og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT!