Markeder med asymmetrisk informasjon Chapter 17 Markeder med asymmetrisk informasjon 1

Temaer i kapittel 17 Usikker kvalitet og “The market for Lemons” Signalling Moralsk hasard Prinsipal agent problemet Asymmetrisk informasjon i arbeidsmarkedet Chapter 17 2

The market for lemons Med asymmetrisk informasjon menes at kjøper og selger har ulik informasjon om produktet, for eksempel kvaliteten Bruktbilmarkedet - selger kjenner kvaliteten men ikke kjøperne Dette kan gi adverse selection, hvor den uinformerte delen av markedet ender opp med å handle med de man ikke vil handle med Anta at bruktbiler enten har høy eller lav kvalitet, men kjøpere vet ikke hvilke som er hva. Dette kalles ”hidden characteristics” Chapter 17

George Akerlof Wins Nobel Prize in Economics Chapter 17

The market for lemons Anta at en bruktbil enten er god eller dårlig I amerikansk terminologi er en god bruktbil en ”plum” og en dårlig en er en ”lemon” Anta at tilbudet av bruktbiler er gitt, og at fordelingen mellom plums og lemons er 50/50 Anta at plums er verdt 10 000 både for kjøpere og selgere, mens lemons er verdt 5000 Markedsløsningen ville ikke blitt noe problem hvis både kjøpere og selgere har perfekt info Chapter 17

The market for lemons Bare selgeren vet om bilen er en plum eller en lemon Kjøperne vil ikke by 10 000 for en bil siden halvparten av bilene er lemons Av samme grunn er det også urealistisk å by 5 000 Kjøper tilbyr forventet verdi (gjennomsnittlig pris, som er (10 000+5 000)/2 = 7 500 Det er for lite til at eierne av plums vil selge, men det er mer enn nok for eierne av lemons Chapter 17

The Lemons Problem SH SL DH DL DM PH PL DLM DL QH QL 5,000 50,000 Markedet for biler med høy og lav kvalitet når både kjøper og selger kjenner produktene 10,000 DM 75,000 25,000 Med asymmetrisk informasjon er det vanskelig for kjøpere å kjenne kvalitet. De reduserer sine forventninger om gjennom- snittlig kvalitet på brukte biler. Etterspørsel etter lav og høy kvalitet skifter til DM. PH PL DLM Økning i tilbudt kvantum av årlige biler Ql fører til reduserte forventninger og etterspørsel endres til DLM. Tilpasning endres inntil etterspørsel er DL. DL QH QL 12

The Lemons Problem Markedet for bruktbiler Med asymmetrisk informasjon: Dårlige produkter fortrenger gode produkter fra markedet. Markedet frembringer ikke transaksjoner som øker nytten for begge. For mange dårlige bruktbiler og for få gode omsettes. Chapter 17 13

Asymmetrisk informasjon Markedet for forsikring Skadeforsikring Spørsmål Kan forsikringsselskapene skille mellom høyrisiko og lavrisiko kunder? Hvis ikke, vil bare høyrisikokunder kjøpe forsikring. Adverse selection vil gjøre forsikring ulønnsomt Chapter 17 14

Assymetrisk informasjon Lånemarkedet Asymmetrisk informasjon kan føre til at bare høyrisiko kunder vil søke om lån. Spørsmål Hvordan kan banker og andre finans institusjoner avhjelpe dette? Chapter 17 16

Signaling Med signaling forstår vi hvordan selgere gir kjøpere signaler om kvaliteten på produktet i markeder med asymmetrisk informasjon garantier mv dividendebetalinger til aksjonærer hvor hardt vil arbeidssøkende jobbe? Chapter 17 25

Signaling i arbeidsmarkedet En enkel modell med signaling Anta at vi har to grupper arbeidere: Gruppe I: Lav produktivitet, AP & MP = 1 Gruppe II: Høy produktivitet, AP & MP = 2 Det er like mange arbeidere i hver gruppe, slik at AP for alle arbeidere er gjennomsnittlig 1,5 Chapter 17 27

Signaling i arbeidsmarkedet Anta videre at: Bedriftens produkt selges i et konkurranse- utsatt marked til P = $10,000 En arbeider er gjennomsnittlig ansatt 10 år Inntekt Gruppe I = $100,000 (10,000/år. x 10) Inntekt Gruppe II = $200,000 (20,000/år. x 10) Chapter 17 28

Signaling i arbeidsmarkedet Med perfekt informasjon w = MRP Gruppe I lønn = $10,000 pr. år Gruppe II lønn = $20,000 pr. år Med asymmetrisk informasjon w = gjennomsnitt produktivitet Gruppe I & II får begge lønn = $15,000 Chapter 17 29

Signaling i arbeidsmarkedet Man kan signalisere med utdanning for å redusere asymmetrisk informasjon y = utdannings indeks (antall år med høyere utdanning) C = utdanningskostnad pr. år Gruppe I--CI(y) = $40,000y Gruppe II--CII(y) = $20,000y Chapter 17 30

Signaling i arbeidsmarkedet Signaling med utdanning: Anta at utdanning ikke påvirker produktivitet Beslutningsregel: Utdanning på y* år eller mer signaliserer GII og lønn = $20,000 Utdanning mindre enn y* år signaliserer GI og lønn = $10,000 Chapter 17 31

Signaling i arbeidsmarkedet B(y) y* B(y) = økning i lønn pga utdanning Beslutning om utdanning avhenger av cost/benefit Hvor lang utdanning bør man ta? Verdi av ut- danning Verdi av ut- danning Gruppe I Gruppe II $200K $200K CI(y) = $40,000y Optimalt valg y for Gruppe I CII(y) = $20,000y Optimalt valg y for Gruppr II $100K $100K 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 Antall år utdanning Antall år utdanning 36

Signaling B(y) B(y) $200K $200K CI(y) = $40,000y CII(y) = $20,000y Benefit = $100,000 Cost CI(y) = 40,000y $100,000<$40,000y* y* > 2.5 Ikke velg utdanning Benefit = $100,000 Cost CII(yO)= 20,000y $100,000<$20,000y* y* < 5 Velg y* Verdi av ut- danning Verdi av ut- danning $200K $200K CI(y) = $40,000y Optimalt valg y for Gruppe I I CII(y) = $20,000y Optimalt valg y for Gruppr II $100K $100K B(y) B(y) 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 Antall år utdanning Antall år utdanning y* y* 36

Signaling Cost/Benefit sammenligning Beslutningsregelen virker dersom y* er mellom 2.5 og 5 Hvis y* = 4 Gruppe I velger ingen utdanning Gruppe II velger utdanning lik y* Regelen diskriminerer korrekt Chapter 17 39

Moral Hazard Moral hazard (moralsk hasard) oppstår når atferd påvirkes av det faktum at man er forsikret Kjører mer uvørent når man har kasko? Er mindre forsiktig med bagasjen på reise fordi den er forsikret? Røyker fordi andre betaler sykehus- regningen? Chapter 17 42

Moral Hazard Hva er riktig forsikringspremie? Bygget er verdt $100,000 Sannsynlighet for brann er 0.005 med kurs i brannsikring, som koster $50. Uten kurset er sannsynligheten for brann 0.01 Med brannsikring, er premie 0.005 x 100 000 = 500 Etter at forsikringen er tegnet, har ikke lenger eierne insentiver for å holde kurs Sannsynligheten for brann øker til 0.01, og forventet erstatning er 0.01 x 100 000 = 1 000. Chapter 17 43

Prinsipal-Agent problemet Agentforhold En persons velferd avhenger av hva en annen person gjør Agent Personen som utfører handlingen Prinsipalen Personen som blir påvirket Chapter 17 52

Prinsipal-Agent problemet Bedriftens eiere (aksjonærer) er prinsipaler Arbeidere og ledere er agenter Eiere har ofte ikke perfekt informasjon Ansatte kan ofte forfølge egne mål som ikke er i eiernes interesse, som vekst, frynsegoder, diversifikasjon mv. Chapter 17 53

Prinsipal-Agent problemet Insentiver i Prinsipal-agent situasjoner Belønningssystemer må være slik at agent og prinsipal får felles mål - et eksempel Inntekt avhenger av egen ytelse, men også av kvalitet på deler og arbeid. Høye kontrollkostnader gjør det vanskelig å observere kvalitet på utført arbeid direkte Chapter 17 63

Inntekt fra å produsere klokker Uheldig Heldig Lav innsats (a = 0) $10,000 $20,000 Høy innsats (a = 1) $20,000 $40,000 Chapter 17 64

Prinsipal-Agent problemet Reparatørens mål er å maksimere lønn ut over “kostnad” eller ulyst ved å arbeide Kostnad er 0 ved lav innsats, mens kostnaden er $10 000 ved høy innsats w(R) = lønn basert på output eller inntekt Chapter 17 66

Prinsipal-Agent problemet Hvilket lønnssystem skal velges? w = 0; a = 0; R = $15,000 R = $10,000 eller $20,000, w = 0 R = $40,000; w = $24,000 R = $30,000; Profit = $18,000, nettolønn er $2,000 Chapter 17 67

Effektivitetslønn I et perfekt arbeidsmarked er det ingen ledighet og alle mottar markedslønn. Slik er ikke virkeligheten, og det er ledighet I en rekke land Reallønnen er høyere enn den som skal til for å klarere markedet. Chapter 17 79

Effektivitetslønn “Latskap” på jobben “shirking” brukes til å forklare ledighet og ulike lønninger Anta at markedene er konkurranseutsatte Arbeidere kan jobbe eller slappe av Sannsynligheten for å bli oppdaget og oppsagt ved å sove på jobben er liten Chapter 17 81

Ledighet og effektivitetslønn Uten shirking er markededslønnen w* og det er fullsysselsetting L* Etterspørsel etter arbeidskraft w* L* SL Lønn som sikrer innsats Lønn man må oppnå for at man ikke skal late seg. we Le Likevektslønn We og Le arbeidere blir ansatt. Ledighet er L* - Le. Sysselsetting Chapter 17 88

Effektivitetslønn hos Ford Labour turnover var 380% i 1913 og 1000% i 1914 Gjennomsnittlig daglønn var $2 - $3, men Ford økte til $5 Produktivitet økte 51 % Fravær ble halvert Profitt økte fra $30 millioner i 1914 til $60 millioner i 1916. Chapter 17