Kirkens møte med nyåndelighet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PowerPoint nr 1 Hva vil det si å være kristen? Av Karina Schjølberg
Advertisements

Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
“Fra ord til liv” Februar
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Harald Kaasa Hammer Knattholmen Guds kjærlighet og vår.
Fra ord til liv Mars 2011.
Endring av formidlingspraksis i samarbeid med skolen Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? Museer som ressurs i Den kulturelle skolesekken Alta,
Gudstjeneste med Skattejakt.
Møteplass: Ledelse Tema: Ledelse i endringstider
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
Klar til tjeneste?.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Religioner og livssyn i dag
Fra ord til liv september 2010.
Hvem er Jesus?.
Sverre Stoltenberg: ”Å finne vei”
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
- roller og forventinger
Smittende tro Det kommende året vil vi fokusere på: Hvordan…
Velkommen til gudstjeneste
lig velkommen til høsttakkefest med dåp i Botne kirke
Bahá’í er en tro som bygger bro Innleggsholder: Saba fra 2Z Fjellhamar skole Fredag 28.mars 2008 Kontaktlærere: Magnus og Raymond.
Historie og ideologi.
Sør-Afrika KFUM Tensing
Skattejakt-samling på torsdag
Sosiologi i barnehagen
INTERNASJONALE ADOPSJONER I NORGE
Undervisning - forkynnelse
LÆR DEM Å LEDE. LÆR DEM Å LEDE TROSLINJE FØDSEL Guds skaperverk For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
”Rettferdiggjørelse” Romerne 3,20-28
Tro - å komme til tro - å dele troen i hverdagen - å leve i tro (ut av båten)
Fellesskap med Gud.
Tro & Tilhøre Gode vaner for å pleie forholdet til Jesus.
Lukas 9,57-62, Jesus krever alt
Fra ord til liv April 2010.

morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Hva skal ledes i menigheten? Noen refleksjoner om hva som særpreger menighet til forskjell fra andre institusjoner og organisasjoner Ledelse.
Samarbeid med foreldre om dåpsopplæringen Med bakgrunn i foreldreundersøkelsen Fra Bjørgvin høsten 2003.
Kulturteori
 Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans eller får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
18. aug – 9. sept Hvorfor? Stortingsvalget 2013 blir et verdivalg. Jesus sier at hans kirke er verdens lys og jordens salt. Derfor er det ingen.
STILLE BØNN Takk Gud, Han som er din Far
Bibeltime på Sørlandssommer 2014
Kan vi snakke om et kollektivt kristent minne i norsk kultur? Ida Marie Høeg, KIFO.
VERDENS VIKTIGSTE OPPGAVE
Tekster om tro og livssyn
Undring Tro Viten.
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
Kroppen som Gud har villet
Missional menighet – missionale kristne Tiden – kallet - veien Hva kommer dette til uttrykk i vår kultur – her hos oss? Fotfeste kan svikte.. Vi kan.
“Disippel-høring”.
Livssynshumanismen Hva er livssyn? -Ser på livet
Om hellige skrifter.
La oss lage mennesker i vårt bilde, fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden så.
Som regnet vanner jorden - om en sjelesørgende preken.
Å DEFINERE FENOMENET RELIGION. KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion.
-en stor familie av nasjonale kirker
Hvorfor noen velger å forlate
Identitet handler om hva du tror er den dypeste og mest virkelige virkeligheten, om hvem eller hva som beskriver denne virkeligheten, hvordan du forholder.
For å forstå oss selv, henter vi svar fra blant annet naturvitenskap, religion og filosofi.
JØDISK TRO OG TRADISJON
Alternativbevegelsen
Obs. Denne presentasjonen er ikke ment å vises til barna
Kristendommen.
- En livssynsorganisasjon
Vi vil være en kirke som Strategi for Stavanger bispedømme
Utskrift av presentasjonen:

Kirkens møte med nyåndelighet Seminar SMMN Trondheim 05.04.08

Tre spørsmål i invitasjonen Hva skjuler seg bak begrepene nyåndelighet og nyreligiøsitet? Hva utfordrer oss? Hvordan kan vi som kirke møte denne virkeligheten?

Program Presentasjon Nyåndelighet – hvem, hva, hvor? Helse-frelse- undersøkelsen Lunch Hva utfordrer oss? Et case. Samtale Hvordan møte nyåndelige og nyåndeligheten?

Hva er nyåndelighet? Vanskelig å definere Mange begreper: Nyåndelighet, spirituality, nyreligiøsitet, alternativ religiøsitet, New Age, holistisk spiritualitet… Ingen av begrepene er helt gode eller helt dekkende Er til dels uorganiserte bevegelser og frittflytende ideer.

Frittflytende ideer…og kjernepunkter Nyåndelige ønsker å være udogmatiske og åpne. Derfor vanskelig å fange fenomenet. Men viser seg likevel at det finnes visse fellestrekk Holistisk forbund dannet i 2002: Kjernepunkter: alt henger sammen - mangfold – udogmatisk åndelighet (www.holisme.no)

Fellestrekk ved nyåndeligheten Øyvind Solum, leder i Alternativt Nettverk i LK 6/2001: ”Utbredte ideer som mange men ikke alle innen nyåndeligheten deler”: Tro på at alt henger sammen og at vi derfor er i samme båt og må hjelpe hverandre. Større fokus på helse og økologi medfører også gjerne; Troen på reinkarnasjon og at tilværelsen har flere dimensjoner Troen på at vi kan gjøre noe med vår egen livssituasjon og dermed bidra til vår egnen frelse

.. fellestrekk Troen på at alt har en dypere mening, som er god at selv det vonde er der for at vi skal lære og utvikle oss Det onde er dermed enten menneske - skapt eller en del av en dypere læringsprosess som Gud står bak, siden det dypest sett ikke finnes to guder

.. fellestrekk Siden alt er ett, er vi også dypest sett guddommelige, selv om vi ofte må gå en lang ei for å virkeliggjøre dette Jesus, Buddha og andre var mennesker eller høyt utviklede sjeler som gikk foran og viste oss det potensialet vi selv også har Alle åpenbaringer og andre mystiske erfaringer er person –tids- og kulturspesifikke. Vi kan lære av dem, men vi må også ta dem med en klype salt Alt er ikke relativt. Selv om min vei kan være forskjellig fra din vei, må man skille mellom det som bidrar til det gode og vekst og utvikling for alle skapninger og det som er ondt eller egoistisk.

Utbredelse Den engelske sosiologen Paul Heelas : ”The spiritual revolution of Northern Europe” (Heelas & Woodhead, 2005) I Norge: NSD –undersøkelse (Religion ’98) med et landsdekkende utvalg: 26% henter åndelig inspirasjon fra New Age/ nyreligiøsitet og 25% fra nyere kanalisert informasjon. Protestantisk kristendom er i denne undersøkelsen ikke den viktigste inspirasjonskilde, men ikke helt uten betydning (Lunestad, 2000). Viscendi – undersøkelse: På landsbasis kan det være 26% som ”i stor grad” tror på at mennesker har levd tidligere liv og 22,4% som ”i stor grad” tror på at det er mulig å få kontakt med døde mennesker (Viscendi, 2007).

Nyåndeliges forhold til kirken. Erfaringer Noen har et kritisk (og sårt) forhold Noen har et distansert forhold Noen har et uproblematisk forhold til bruk av kirkens ritualer Noen har dobbel identitet som kristen og nyåndelig

Nyåndeliges forhold til kirken ”Alternativreligiøsitetens forhold til kirken”. Forskningsavdelingen ved Diakonhjemmet Høgskole (Diaforsk, 1999) : Alternativreligiøse har lavere tillit til kirken enn befolkningen for øvrig. Men et flertall velger likevel å stå i Den norske kirke. De alternativreligiøse strekker seg til en viss grad inn i de krikeaktives rekker, (Lunestad 2000: 164)

Andre studier om nyåndelighetens forhold til kirken Dansk undersøkelse (Tro i tiden, 2008): Informantene og deres kontakter i de alternative spirituelle miljøer ønsker å ha en positiv relasjon til kirken.(Mollerup – Degn, Mogensen, Vestergard, 2008) Pål K Botvar: ”Hvor individualisert er folkereligiøsiteten egentlig?” Mange av informantene kombinerer en positiv innstilling til sjelevandring med tro på Gud og kristen orientering. (Botvar, 2000)

Nyåndeliges forhold til kirken Tony Walter (engelsk sosiolog): Reinkarnasjon er en privat trosforestilling som man ikke deler i så stor grad med kirkelige ansatte (Walter, 1999). Tro i tiden (Danmark): Flere informanter sier at de savner reinkarnasjonstanken i Folkekirken og kristendommen. (Mollerup-Degn, Mogensen, Vestergard, 2008)

Møte med nyåndelige Et menneske er på samme tid lik alle andre, lik noen andre, lik ingen andre (Laherty, 2003) Nyåndeligheten er kompleks Finnes både sant – usant og sunt – usunt

Møte med nyåndelige Harry Månsus: Pyramide 1. Nyreligiøse organisasjoner, ideologi 2. Fenomener: f.eks kanalisering, klarsyn, astrologi, healing 3. Konfidenten selv og fortolkningsrammen (Månsus, 2000)

Referanser Botvar, Pål Ketil (2007). Why New Age is giving way to spirituality. The silent revolution within alternative religiosity. I: Religion in Late Modernity. Essays in Honor of Pål Repstad. Furseth, I. & Salvesen, P.L (red). Trondheim: Tapir Akademiske forlag Botvar, Pål Ketil (2000). Hvor individualisert er folkereligiøsiteten egentlig? I: Troen er løs. Bidrag til belysning av forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro. Engedal, L.G.& Sveinall, A. T. (red.). Trondheim: Tapir Akademiske forlag, s. 139-157. Hanegraff, Wouter: J. (1998) New Age Religion and Western Cultlure. Esotericism in the Mirror of Secular Thought. New York: State University Heelas, Paul & Woodhead, Linda (2005) The Spiritual Revolution. Why religion is giving way to spirituality. Oxford, Blackwell Publishing.

Referanser Lartey, Emanuel (2003): In Living Color. An Intercultural Approach to Pastoral Care and Counseling. London. Jessica Kingsley Lunestad, Jorun(2000). Nyreligiøsitet – konkurrent eller supplement? I: Sørbye, Liv W: Norske virkeligheter – diakonale utfordringer. 10 år med diaforsk. Trondheim. Tapir Akademisk forlag 2000 Lunestad, Jorun (2000). Alternativreligiøsitetens forhold til kirken. I: Troen er løs. Bidrag til belysning av forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro, Trondheim. Tapir, s. 159-175. Månsus, Harry (2000): Brommadialogen – et møde mellem kirken og det søgende menneske. Ikon 31/ 2000

Referanser Romarheim, Arild (2004). Åndenes makt. Folkelige forstillinger om hus hjemsøkt av ånder – og kirkens rolle. I: Halvårsskrift for praktisk teologi 2 s. 6-69. Romarheim, Arild (2004b). Spiritisme som utfordring for de lutherske kirker. I: Norsk tidsskrift for misjon. 2, s. 67-73 Solum, Øyvind (2001). Nyreligiøsitet i møte med kirken. I: Luthersk kirketidende, 6, s. 135- 136 Walter, Tony (2000). Reincarnation, Modernity and identity. Sociology 35: s. 21-38 Walter, Tony (1994). The Revival of Death. London: Routledge.