Menighetsutvikling – hva og hvordan? Dialogkonferanse 1 – MUV

Kirken den er et gammelt hus …? 03.04.2017 Kirken den er et gammelt hus …? Hva forteller dette bildet? 03.04.2017 2

Menighet – hva? Hva tenker vi? Hva er vår erfaring? Hva sier «bøkene»? En oppfatning eller flere bilder av å være menighet?

Ulike oppfatninger og tradisjoner

Perspektiver på det å være menighet … ”og” … - være imellom: Himmel og jord Gud og menneske I Guds rike og i verden Fellesskap og alene I stillhet og i aktivitet … og … Vandringsmotivet i tilknytning til det å være menighet er gammelt. Kirkerommet het opprinnelig kirkeskipet. Hvordan være kirke i et pluralistisk samfunn? Å være kirke i vårt mangfoldige samfunn, handler om å være kirke ”imellom” (sier den amerikanske teologen Alan Roxburgh). Det handler om å ikke bli seg selv nok, at man som menighet ikke ser innover, men tør å være i ”mellom-rommet”, hvor man stadig blir utfordret av det å stå i spenningsfeltet mellom himmel og jord, mellom Gud og menneske, mellom Guds rike og den trivielle verden, mellom stillhet og aktivitet, mellom… Hva vil i praksis si å være en kirke ”imellom” (Alan Roxburgh som bygger på Newbigin?)? Ut i lokalmiljøet. Bli kjent med nabolaget. Her har vi som folkekirke en klar fordel, vi har allerede mange tilknytningspunkter til folk flest. Lytt til historien til vanlige folk (ikke hva forskere, teologer og sosiologer sier at vanlige folk sier). Hør selv på dem. (Mange gjør kanskje det allerede, med naboer, andre foreldre i idrettslaget, folk i seilklubben…). Ta til oss av bibelfortellingene (internaliser dem,) gjør dem til dine egne (bli en poet). Noen og enhver kan gjenoppdage gamle fortellinger eller oppdage til da helt ukjente fortellinger. Bibelen er et helt bibliotek å fordype seg i. Lev i en dialogisk tilnærming – forvent at Guds ånd virker (God is up to something). Legg merke med små ting like mye som de store. I Guds målestokk er den vesle, pjuskete hestehoven et like fantastisk skaperverk som den største og fineste lilje.

Pilegrim –et perspektiv på menighet og utviklingsprosess Pilegrim – være på vandring

Ved tro – gudvendt Som en oppsummering har vi formulert fem ulike perspektiver på det å være menighet. Det kan også beskrives som ”resultatverdier” – det vi ønsker å fremme i arbeide med menighetsutvikling. Det første er: Ved tro: Både som menighet og som enkeltpersoner får vi kraft ved troen på Gud – skaperen, frigjøreren og livgiveren. Gudstjenesten er det sentrale møtepunktet (mellom-menneskelig som Gud-menneske). Her er det rom – kultur – for å søke Gud (og for å få hjelp til å tolke sitt eget liv i lys av evangeliet).

I verden I verden: Oppdraget engasjerer. Menigheten vitner om Gud uansett. Menigheten har et ansvar både for å vitne om Jesus Kristus (Guds rike er nær ), for å forvalte skaperverket og tørste etter rettferdighet. En misjonal, utadvendt innstilling går hånd i hånd med forvalteransvaret.

Menighet – sendt til verden ”Gå derfor ut… Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” Matt. 28,18–20 Kirken som sendt til verden (misjon) for å vitne om Guds rike i ord (evangelisering) og i handling (diakoni) Kirken er lokal (og samtidig universell) Menigheten har et oppdrag – fra Jesus selv. Misjon betyr ”sendt”: det er ikke bare misjon i tradisjonell forstand – at en sender mennesker til ”misjonsmarken”. Det kan ikke avgrenses til en bestemt aktivitet, men det er en del av det å være kirke, kirkens vesen. Oppdraget gjelder ikke bare å forkynne med ord, med også å handle, evangelisering og diakoni.

I fellesskap – inkluderande Menigheten inviterer til et fellesskap – hvor det å tro er det som er samlende. M er et lærende fellesskap. Alle inviteres med i fellesskap/ene og til å delta med sine gaver og talenter. Anerkjenner hverandre, ser hverandre, både som grupper og enkeltpersoner. Forstå seg selv som del av et større fellesskap, nasjonalt og globalt, hva det innebærer av berikelse og ansvar. NN kyrkjelyd: då vi hadde møte med styringsgruppe og nokre fleire lokalt involverte i MIF, byrja dei prate om saker som dei før ikkje hadde delt i ei større gruppe frå kyrkjelyden. Ei fortalde at kyrkjelyden framstår så inkluderande og flott utanfrå, men då ho skilde seg ein del år tilbake, opplevde ho at det var sers vanskeleg. Ho sørgde for å ha ei rolle under tilstelningar, berre å skulle vere seg sjølv kunne ho ikkje. Ingen våga ta kontakt. Det finst mange måtar å inkludere på. Kordan kan vi vere inkluderande fellesskap utan å vere sveitte, for tette fellesskap?

Menighet – mennesker samlet av Gud ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” Matt. 18,20 “Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett”. Den augsburgske bekjennelse art. 7. Kirke: Kyriakon (det som hører Herren til) Parish comes from the Latin word parochia "a diocese" and Late Greek paroikia "a diocese or parish," from paroikos "a sojourner" (in Christian writers), in classical Greek "neighbor," from para- "near" and oikos "house" (www.etymonline.com). The word congregation comes from Latin congregatus, pp. of congregare "to herd together," from com- "together" and gregare "to collect into a flock, gather," from grex (gen. gregis) "a flock." The word congregation is from c.1340, used by Tyndale to translate Gk. ekklesia in New Testament, and preferred by 16c. Reformers instead of church; hence the word's main modern sense of "local society of believers" (1526), and Congregational, the Protestant sect, from 1639 (www.etymonline.com).

Med deltakelse – involverende Det er lov å ha en målsetning om at alle skal få mulighet til å ha en oppgave i menigheten. Fortellinger om hvor vanskelig det er å få delta med noe er like vanlige som fortellinger hvor man får en oppgave presset på seg. Det er ingen grunn til å se bort fra tidsklemma, men det gir oss ikke en unnskyldning for ikke å heie fram hverandre. Trosopplæringsreformen førte til et fornyet fokus på gudstjenesten som ”flaggskipet”, selve storsamlingen i menighetslivet. Dette utfordrer fordi vi i vår kultur tradisjonelt har hatt alle generasjonene samlet under samme tak - til ulik tid. Når alle skal komme sammen samtidig, fører det naturlig nok med seg en del utfordringer. Vi tror Gud er tilstede i dem. STRØMSØ: etter konflikt og uro ein del år tilbake, har kyrkjelyden nærast ikkje fleire gudstenestegjengarar igjen. Nå prøver dei ved å involvere folk på nye måtar i gudstenesta, få auka gudstenestedeltakinga.

I endring – dynamisk Uttrykk for utviklingsoptimisme? Det er tydeleg at ein del aktørar innanfor feltet hamnar der… Tradisjon og historie er viktige ankerfester man som menighet skal holde fast på. En fornyet kunnskap og bevissthet om den kulturen man er en del av, det nærmiljøet som menighetens historie er vevd sammen med, kan være en rik kilde til forståelse og fornyelse. HEDRUM: verkar fornyande å bli påminna og enno betre kjend med historia si og tradisjonane sine. Dei tenkjer nå å setje i gong med guidar som kan vise fram den 950 år gamle flotte kyrkja, og la det vere ei trushistorie frå staden. Det er bare en ting som er vanskeligere enn å få til endring, og det er å holde noe fast. Å våge å risikere noe vil heldigvis ikke si at vi automatisk skal gi slipp på det vi har. Men vi kan forvalte det som vi har på ulike måter. Da må vi ofte risikere noe. I MIF-samanheng handlar det om å ta styring – våge som leiarar i kyrkjelyden å ha ein viss idé om kva vi vil og kvifor vi gjer det. Ein meir målretta endringsprosess, meir bevisst kva ein set i gong. Vestfossen: Ny kyrkje: Kva moglegheiter gir det?

Menighet i bevegelse Kirken vitner om Guds rike, men er selv ikke dette riket Kirken er underveis, i en kontinuerlig ”byggeprosess”: Ef 4,12: ”…for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp…” 1 Pet 2,5: ”Bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!” Ofte snakke vi om kirken og ”Gud rike” som om det skulle være det samme. Det er det ikke. Kirken er et viten om riket, om at ”Guds rike er kommet nær”. Det er her iblant oss, men er samtidig ikke ennå ikke fullt ut til stede. Kirken er en jordisk størrelse og ikke fullkommen. Den er undervis som et kontinuerlig byggverk. Kirken bygger Kristi kropp – gjør Kristus synlig for alle mennesker. Kirken lever i spenningen mellom et her og nå, men ennå ikke.

MENIGHETSUTVIKLING I FOLKEKIRKEN «Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre.» MENIGHETSUTVIKLING I FOLKEKIRKEN

Kirkemøtets visjoner for Den norske kirke I Kristus, nær livet - en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. bekjennende ved å dele og gi videre troen på den treenige Gud. misjonerende ved å vitne om Jesus Kristus lokalt og globalt sammen med den verdensvide kirke. tjenende ved å vise omsorg gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, kamp for rettferdighet og vern om skaperverket. åpen ved å utvikle fellesskap som verdsetter mangfold og respekterer ulikheter. Kirkemøtet 2008 vedtok denne visjonen for Dnk. Det er en fortsettelse av tidligere vedtatt visjon, men har nå fått en tilføyelse i starten, som kan oppfattes som en kortutgave av visjonen: ”I Kristus, nær livet – ”

Tid for menighetsutvikling? Harald Hegstad: Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Tid for menighetsutvikling? ”Sammen vil vi… drive menighetsutvikling preget av fornyet gudstjenestefeiring, trosopplæring og diakoni” (Visjonsdokument for Den norske kirke 2009-2014) 4. mars 2009

Hva er menighetsutvikling? Menighetsutvikling er et målrettet arbeid for å sette menigheten bedre i stand til å være det den er kalt til å være, og å gjøre det den er kalt til å gjøre. Et forsøk på en definisjon (HH): Kommentar: ”Et målrettet arbeid” betyr at det må være et tilrettelagt, systematisk arbeid der en inviterer personer i menigheten inn i en åpen prosess for å få en helhetlig forståelse av hva det vil si å være menighet, forståelse av menighetens kontekst og oppdrag (se det som sies nedenfor/senere om hva som bør prege prosessen). ”er kalt til …” viser til at menigheten har et oppdrag som kommer utenfra den selv. Menigheten har en ”mission” – et oppdrag i verden.

ÅNDELIG PROSESS Menighetsutvikling kan forstås som en ”åndelig reise” – ikke tekniske øvelser. En legger vekt på å utvikle menighetens spiritualitet, og søker å stimulere det åndelige liv. Det skapes rom for kulturell forandring, der man også går inn i det som kan være vanskelig.

Stedegen prosess

STEDEGEN PROSESS Menigheten orienterer seg ut fra en systematisk analyse av sine omgivelser og situasjon, med innsikt og forståelse av sitt særpreg og de utfordringer en står overfor. Menigheten vurderer sin utvikling i forhold til Den norske kirkes visjon og målsettinger.

HELHET OG FOKUS Det er helheten i menigheten som er i fokus og ikke enkelte virksomheter – et totalperspektiv. Ulike virksomhetsplaner vurderes i lys av visjoner og mål – og i forhold til hverandre. Det er strategisk klokt å gjøre få ting om gangen og gjøre dem bra,.

Ser du handa – eller fingre? musikk/kultur trosopplæring diakoni misjon helhet gudstjeneste

TILRETTELAGT OG SYSTEMATISK LÆRINGSPROSESS Menigheten er en lærende organisasjon – der erfaringer systematiseres og analyseres med tanke på ny læring og ny praksis. Menigheten tar imot initiativ og innspill fra medlemmer og vurderer disse inn i en helhetl. Ledere tilrettelegger en læringskultur og en utviklingsprosessen som et planmessig arbeid, og synliggjør mål og intensjoner. Alle organisasjoner har en læringskultur: men variasjonen er stor og mulighetene forskjellig. Læringsmessig organisering for en organisasjon er ulik: Hvordan bli det læringsmessige organisert? Det etableres læringsforhold medarbeidere imellom: forhold der en lærer av hverandre Det er en mellommenneskelig forankring av læring Det er mange uformelle læringsforhold – som kan være de viktigste En kan opprette ulike koblinger mellom læringsforhold i form av læringsnettverk Det kreves ”fremtidsrettet” informasjonsinnhenting og kunnskapsinnhenting ”Forlengelse” av kunnskap: læring i en medarbeiderrelasjon Læringsmessig engasjement er nødvendig for en lærende organisasjon: det gjelder interesse for og motivasjon for læring, for å lære å lære i lag (i organisasjonen). Det forutsetter igjen at det er en medarbeiderkultur som verdsetter kontinuerlig læring. Det er en lederoppgave å utvikle en læringskultur. Det er en utfordring å lære å lære i lag (som organisasjon/organisme)

Lytte til folk

ÅPEN OG KONTINUERLIG PROSESS Menighetsutvikling er en åpen prosess ved at det ikke er et endelig definert mål. Menighetsutvikling er en åpen prosess ved at alle som ønsker det skal få delta i prosessen. Menighetsutvikling er et arbeid som i prinsippet aldri tar slutt, men utviklingsprosesser kan rammes inn som avgrenset prosjekt.

Forventninger 27

03.04.2017 Det teologiske menighetsfakultet (MF) - arena for vår virksomhet. MF er en selveid stiftelse, meg et selvsupplerende representantskap som øverste organ. Ingen bestemte organisasjoner eller institusjoner som eier oss. Driver utdanning og forskning etter lov om høgskole og universitet – og får i all hovedsak sin støtte fra det offentlige, men også gaver.

Å seile … 29

MENIGHETSUTVIKLING I FOLKEKIRKEN

Menighetsutvikling – Et tilrettelagt arbeid, i en åpen læringsprosess med alle berørte parter, som søker å finne frem til en og helhetlig forståelse av menigheten, dens kontekst og oppdrag, for å sette menigheten bedre i stand til å være det den er kalt til å være og å gjøre det den er kalt til å gjøre. I denne beskrivelsen/definisjonen legger en vekt på at det er menigheten som helhet som er underlagt en utviklingsprosess, og ikke bare det enkelte menneske. Det utelukker imidlertid ikke, men forutsetter heller, at det enkelte medlem også er i en utviklingsprosess som er i samme retning som menigheten som helhet. Menigheten består av mennesker.

Reiseguide … 32