Fra ord til liv mai 2009

“Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)

Edith er en ung kvinne fra Sardinia. Hun er blind fra fødselen av, og bor i en institusjon sammen med andre blinde. Institusjonens prest er blitt lam i bena, og kan ikke lenger feire messen.

Derfor blir det bestemt at tabernakelet skal fjernes fra huset. Edith får høre dette, og ber biskopen om at de må få beholde det som er det eneste lyset i deres mørke verden. Biskopen gir sin tillatelse, og Edith får i tillegg lov til å dele ut kommunionen til presten og til de andre beboerne.

Ønsket om å være til nytte gjør at Edith også får ansvaret for å forberede et radioprogram som sendes noen timer hver uke. Denne anledningen bruker hun til å gi videre til andre det beste hun har: Gode råd, oppbyggende forklaringer og tanker, og moralsk rettledning. Slik kan hun støtte dem som lider, ved hjelp av sine egne erfaringer.

Hun er blind, men lidelsen har gitt henne et indre lys. Jeg kunne fortelle mange andre eksempler!

I verden finnes det mye godhet, men det vekker ingen oppsikt. Edith lever ut sin kristentro i praksis. Hun vet at vi alle har mottatt gaver fra Gud, og hun bruker sine gaver i tjeneste for andre.

Ordet ”gave” (eller gresk ”karisma”) refererer ikke bare til de gaver som Gud gir dem som leder hans kirke.

. Man mener heller ikke bare de ekstraordinære gaver som Gud, til alles beste, gir direkte til enkelte troende når dette behøves, for å løse særskilte problemer og kriser innenfor Kirken, og hvor dens etablerte institusjoner ikke er tilstrekkelige. Det gjelder gaver som visdom, kunnskap, å utføre mirakler, tale i tunger, gaven til å utvikle en ny åndelig retning innen kirken, og så videre.

Disse er ikke de eneste gaver eller karismaer. Det fins mer alminnelige gaver som mange mennesker har, og de blir lagt merke til gjennom det gode de medfører. Den Hellige ånd virker.

I tillegg kan man også kalle de naturlige talentene for gaver eller karismaer. Hver og en er i besittelse av dem. Du også. Hvordan skal du bruke dine gaver? Gjør ditt beste for at de skal bære frukt. De ble ikke gitt deg for din egen skyld, men for alles beste.

“Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.”

Mangfoldet av gaver er enormt. Hver og en har sine egne, og dermed sin spesifikke oppgave i fellesskapet.

Si meg: Hva er dine gaver? Har du en utdannelse? Har du f. eks. tenkt på at du kan bruke noen timer i uken til å undervise noen som trenger hjelp, eller som kanskje ikke har råd til selv å studere?

Er du gavmild? Har du noen gang tenkt at du sammen med andre kan bruke dine krefter til å hjelpe fattige eller utstøtte? Slik kan mange få tilbake følelsen av menneskelig verdighet.

Er du flink til å trøste og gi omsorg? Til å stelle i huset, lage mat, sy, eller drive med andre praktiske ting? Se deg omkring etter hvem som kan behøve din hjelp.

Det er smertefullt å se hvordan mange mennesker må lære hvordan de skal fylle sin fritid. Vi som er kristne har ikke fritid, så lenge det fins mennesker på jorden som er syke, sultne, sitter i fengsel, er uvitende, som er ulykkelige, tvilende, rusmisbrukere, … en foreldreløs, en enke eller enkemann….

Er ikke bønnen en formidabel gave? Du kan benytte deg av den når som helst, for vi kan alltid vende oss til Gud, som er til stede overalt.

“Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.”

Kan du forestille deg at alle i Kirken, fra de små barna til de voksne, gjør sitt beste for å stille sine gaver til disposisjon for andre?

Deres gjensidige kjærlighet ville bli så virkelig, så rik og så slående (…) at man ville gjenkjenne dem som Kristi sanne disipler. Hvis dette blir resultatet, vil du ikke gjøre din del for at det kan gå i oppfyllelse?

Skrevet av Chiara Lubich “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.”