KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Psykiske utfordringer ved MS
Veiledning av elever / lærlinger
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Norsk sykepleierforbund Bodø
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Bakgrunn: -Kommuneoverlege i Nes kommune siden -93
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Gruppe 1 Hva er sterke og svake sider ved mesterlære innenfor medisin-utdanning?
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
”Med hodet over vannet…”
HVA GJØR VI NÅR NOE GÅR GALT?
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Overgrep mot eldre som bor på sykehjem
Tiltak for å redusere sykefraværet
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Samordning av NAV-tiltak for spinalskadde Prosjekt på St.Olavs Hospital Finansiert av NAV v.FARVE.
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Et utfordrende - men spennende samarbeid mellom pårørende og helsepersonell Offentlige dokumenter om samarbeidet ml helsepersonell og pårørende v/Hanne.
Helsefremmende arbeidsmiljø i hjemmetjenesten
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Mestring og forebygging av depresjon
Nettverksmøte FUNNKe 18.juni 2012 Elektronisk meldingsutveksling Forberedelser.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Plutselig uventet spebarnsdød
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Arbeidsmiljøundersøkelse
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Pasientforløp alkohol
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Asker Kommune Svangerskapsomsorgen Barne- og Familieenheten
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Støttekontakt til personer med demens
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Samarbeid med familien
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Prosjekt trainee Sykehuset i Vestfold August 14-august 16.
Spjelkavik omsorgssenter Hvorfor gjør vi som vi gjør? En bedre hverdag gjennom økt kompetanse Avdelingsleder Kjerstin Holen og Virksomhetsleder Fredrik.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Selvfølelse og selvtillit Leksjon 14. Selvfølelse ”Bevisstheten om verdien av egen person” Knyttet til selvinnsikt Vår egen opplevelse av hvem vi er og.
Helse Førde Resultat frå Multisenterstudie «Barn som pårørande» Kjellaug K. Berntsen Koordinator BSP.
Håndbok for psykososialt arbeidsmiljø / årlig kartlegging i Vest-Agder fylkeskommune Oslo,
Prehospital klinikk Prehospital klinikk har 740 ansatte
Hydrocephaluspoliklinikken
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Ambulansebestilling Bruk av ambulanse
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
ELEVENES ARBEIDSMILJØ
Innspill til utkast: «NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv.» Trondheim – Gjøvik – Ålesund Retningslinjene.
Kapittel 1 SAMSPILL.
veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
Utskrift av presentasjonen:

KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD NORDAF 11.01.14 Anne-Berit Schelbred

Hvordan opplever sykepleiere og leger å være involvert i uønskede hendelser? Kunnskapssenteret, 2012 Skam- og skyldfølelse Angst Sjokk Ydmykelse Depresjon Usikkerhet og redusert selvtillit Søvnproblemer Utbrenthet Redusert tiltro hos kollegaer og pasienter Konstruktive endringer i praksis Fruktbare diskusjoner mellom kollegaer

Hvilken støtte og oppfølging har helsepersonell behov for og erfaring med i etterkant av hendelsen? Kunnskapssenteret, 2012 Samtaler med kollegaer Læringskultur Et godt forhold til pasienten og de pårørende

KOLLEGASTØTTEORDNING (KSO) Et lavterskeltilbud om støtte og hjelp til de ansatte etter særlig belastende situasjoner eller hendelser Mellommenneskelig omsorg - satt i system

Oppfølging av ansatte Kollegastøtteordning som et ledelsesverktøy for ivaretakelse av ansatte

Forutsetninger for KSO Sterk forankring i bedriftens ledelse Seleksjon av egnede kollegastøtterepresentanter Opplæring og oppfølging av kollegastøtterepresentanter Økonomiske ressurser Evalueringer av ordningen

Retningslinjer for KSO Generelle prinsipper: Umiddelbarhet Kortfattethet Uforstyrrethet Respekt/aktelse Støtte Konfidensialitet

KSO: Hensikt Gi umiddelbar medmenneskelig støtte og omsorg Åpne for fortløpende bearbeiding av belastende opplevelser Avdekke evt. behov for videre oppfølging og hjelp til den enkelte Redusere psykisk slitasje, helseplager og sykefravær over tid

Situasjoner hvor KSO bør aktiveres ved spesielt dramatiske situasjoner som involverer ansatte og pasienter, f.eks. ved uventet dødsfall og når pasienter er påført alvorlig skade ved feilbehandling, feilmedisinering og medisinske uhell ved rettslig forfølgelse av hendelser når det fremkommer kritikk i media mot ansatte ved vold/trusler mot personalet ved akutte, alvorlige stress- og krisereaksjoner hos ansatte når ansatte gir uttrykk for å ha vært/er i en vanskelig situasjon

KSO: Organisering Forhold til det øvrige støtteapparatet Forankring i bedriftens ledelse Underlagt HR-avdelingen Gradvis oppbygging av ordningen

KSO: Rekruttering og seleksjon Kollegastøttene velges av de ansatte selv Kriterier: Ikke ha en lederfunksjon Ikke ha verv som tillitsvalgt for en fagorganisasjon Ikke ha planer om lengre permisjoner Er person som nyter allmenn tillit blant personalet Personlig egnethet

KSO: Opplæring og veiledning Stress- og krisereaksjoner Kommunikasjonstrening Veiledning Gjennomgang av sakstyper Skaper fellesskapsfølelse Demper belastningsnivå Fremmer forutsigbarhet Fremmer bevissthet om egen helse Selv-utviklende

Bedriftshelsetjenestens rolle Deltakelse i prosjektgruppen Deltar i opplæring av nye kollegastøtter Ansvar for veiledning

KSO: Økonomiske ressurser Utgifter knyttet til opplæringen + veiledning Skal primært utføres i arbeidstiden Kollegastøtten kan kontaktes ved behov, men er ikke pliktig til å møte opp i fritiden. Benytte kollegastøtter i andre seksjoner, før en ringer hjem til en kollegastøtte Kompensasjon for arbeid på fritid, samt reiseutgifter i henhold til reiseregulativet

Evaluering av KSO Lite empirisk materiale fra utprøving av KSO i Norge Evaluering av KSO ved Sykehuset i Vestfold - registrering av aktivitet - evaluering i 2007 - evaluering i 2013  

Forbedringsområder Leders ansvar for støtte og oppfølging av ansatte ved alvorlige pasientrelaterte hendelser Håndtering av henvendelser fra media

Fordeler med kollegastøtte: De som gir støtte kjenner selv tjenesten Økonomisk lite krevende Lett å drifte når det er etablert Lett tilgjengelige hjelpere som sikrer rask bistand og støtte Unngår sykeliggjøring av personer som får hjelp Fanger lettere opp kolleger som trenger hjelp utover det KSO kan tilby Sikrer at alle blir tatt vare på Konfidensiell hjelp Har en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet

IVARETAKELSE AV PERSONALET ETTER UØNSKEDE HENDELSER DET ER MENNESKELIG Å FEILE HJELPE DEN SOM FEILER

Takk for meg!