Avis i skolen – digital kompetanse i praksis

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva bør vektlegges ved muntlig eksamen i Historie og filosofi?
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd. Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Maja Michelsen Norsk november 2010
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
Prinsipper i opplæringen Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsløftet Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget.
FANFICTION – KREATIV FRISKRIVING
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Journalistisk arbeidsmetode og Kunnskapsløftet. Det tabloide klasserom? Stord 7. mars 2008 ”Når nettene blir lange”
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Rektor har fullt ansvar innen
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Zippys venner og Kunnskapsløftet (06), sammenfallende mål
INFORMASJONSMØTE 19. APRIL
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Hvorfor er skolebibliotek viktig?
Utvikling av barnehage og SFO i Norge
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
TEKSTEN I BRUK-PROSJEKTENE
Velkommen til Spydeberg ungdomsskole. Lov om grunnskolen Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ….god allmenkunnskap.
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen
Velkommen til et nytt skoleår!
Slåtthaug ungdomsskole
Muntlige ferdigheter i klasserommet
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Om læreplaner Arbeid med læreplaner.
Sammensatte tekster PPU
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Sammensatte tekster ALU
Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO,
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Velkommen til Spydeberg ungdomsskole. Lov om grunnskolen Opplæringa i skole.. skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida…
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
IKT for læring Mattias Øhra.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Nå er de revidert!.
Læreplan i samisk som førstespråk
Utskrift av presentasjonen:

Avis i skolen – digital kompetanse i praksis Haugesund 24. sept. 2007. Arrangør: Kommunene Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Haugesund. Kursholdere: Atle Wandsvik, Skolenettet/Utdanningsdirektoratet Johannes Bøyum, Avis i Skolen Hordaland og Nord-Rogaland

Dagens program 09.00 - 09.30:  Arbeid med skoleavis/avis i skolen sett i lys av mål i Kunnskapsløftet 09.30 - 10.45: Journalistikk i skolen, - en arbeidsmetode Kildekritikk, publiseringsansvar, opphavsrett 10.45 - 11.00: Pause 11.00 - 12.00: Innføring i Skolenettets publiseringsverktøy for nettavis. Tekst og bildebehandling. 12.00 - 12.45: Lunsj 12.45 - 15.15: Forts. innføring i publiseringsverktøyet. Praktiske øvelser. 15.15 - 15.30: Spørsmål, avtaler, evaluering.

DELTAKERE ”Skoleavis på nett” 24/9 2007 Birte Barane Vats skule Steinar Sørhus Vats skule Eva B. Rasmussen Stangeland ungdomsskole Svein Ove Pedersen Bjønsaas Haraldsvang skole Alf-Einar Kvalavåg Norheim Skole Lars Johannes Liknes Frakkagjerd ungdomsskole Kay Arne Wold Grinde skule Frode Hundsnes Førre skole Halvor Stakkestad Nedstrand b- og u-skule Tine Eriksen Paulsen Skåredalen skole Benedicte Olaisen Skåredalen skole Holmfridur Gardarsdottir Gard skole Morten Davidsen Moss Gard skole

Kunnskapsløftet Læringsplakaten Fagplanene - Formål - Hovedområder - Grunnleggende ferdigheter - Kompetansemål

evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre LÆRINGSPLAKATEN. Skolen og lærebedriften skal: • gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre • stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet • stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning • stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse • legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid • fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter • stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse • bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge • sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring • legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen • legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Fagplanene Norsk: Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst.

Fagplanene Norsk: Formål med faget Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner.

Språk og kultur i endring Norsk Årstrinn Hovedområder 1.–10. Vg1-Vg3 Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammen-satte tekster Språk og kultur i endring

Norsk: Hovedområde skriftlige tekster Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.

Norsk: Hovedområde sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

Kunnskapsløftet: Fem grunnleggende ferdigheter - integrert på det enkelte fags premisser Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy