Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Pedagogisk analyse.
Skrivetrening Profesjonsstudiet (1.-3. semester)
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Seksjonsleder/hygienesykepleier
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Oppgave Se på 3BI eksamen V-1999 Gå igjennom punktene og plasser dem i gruppe etter ”produkt”, ”prosess”, ”samfunnsinstitusjon” Er det noen av spørsmålene.
Veiledning av studenter
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Byggesaksprosessen 10 stp Introduksjon Høgskolelektor Fred Johansen.
Beste praksis Arbeid for bedre læring i matematikk ved ingeniørutdanningen OFA.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Sogn Arena Forventninger til hva samarbeidsavtalen skal bringe. ”Selbu”-seminaret 2011.
Masterstudium IKT og læring Leikny Øgrim og Monica Johannesen Avd. for lærerutdanning Høgskolen i Oslo.
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på SOFFs konferanse Monica Johannesen & Leikny Øgrim.
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på NKUL Monica Johannesen & Leikny Øgrim Høgskolen i.
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Hva kan innovasjon bety for HF- studenten? Johan Tunestam.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Studieplanarbeid.
Fornyelse mot høyere kvalitet vil kreve mer samarbeid Dekan Ole-Gunnar Søgnen Konferanse om norsk ingeniørutdanning.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Presentasjonsteknikk Innsendingsoppgaver og prosjektarbeid
SCIENCE SHOPS – Innlegg på studiekvalitetsdagene 6. oktober 2014 ved Anne Bregnballe, APS.
Lærerkonferansen 2014 og veien mot læringsutbytte for faglig ledelse.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Litt historie om Y-veien
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
Velkommen til nettverkssamling 11.og 12.mai 2016 Senter for likestilling v/Universitetet i Agder Åsta Lovise Einstabland.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Kandidatundersøkelsen 2013 og Studiebarometeret Merethe Westberg Cummings, Karrieresenteret.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Studiebarometeret 2013 Regresjonsanalyser HiST-avdelinger Utført av Norfakta på oppdrag fra HiST Basert på rådata stilt til disposisjon av NOKUT.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Senter for læring og utdanning
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Tittel Undertittel som beskriver aktiviteten deres
Studiedirektør Jan Atle Toska
Tittel Undertittel som beskriver aktiviteten deres
Dag Wiese Schartum, AFIN
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Utskrift av presentasjonen:

Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG

§ 2. Læringsutbytte

Ingeniørfaglig innføringsemne HiG Kunnskap: • gjøre rede for de miljøutfordringer samfunnet står ovenfor • beskrive hva bærekraftig utvikling av egen profesjon innebærer, med spesielt fokus på miljø • gjøre rede for energiforsyningen i Norge og beskrive de mest vanlige nye fornybare energikilder • forklare de grunnleggende teorier for prosjektledelse •redegjøre for akademisk dannelse Ferdigheter: • planlegge og gjennomføre enkle ingeniørprosjekter • anvende internett til informasjonsinnhenting samt digitale verktøy for å formidle et faglig budskap • planlegge og utføre enkle laboratorieforsøk Generell kompetanse: • presentere faglige resultater i form av rapporter og artikler

Pedagogisk opplegg Obligatoriske arbeidskrav : • 3 individuelle flervalgsoppgaver • Deltakelse på laboratorieforsøk/ ekskursjoner • Publisering av faglige arbeider Vurderingsformer: • Gruppebasert prosjektoppgave • Individuell faglig artikkel

Undersøkelsen • Problemstillingene • Metode • Utvalget – responsen • Resultatene • Refleksjon • Veien videre

Problemstilling • I hvilken grad opplever studentene at læringsmålene i emnet er oppnådd? • I hvilken grad opplever studentene at de valgte temaene mer relevante for ingeniører? • Kan vi identifisere «best practice»? • Vil resultatet være avhengig av studentenes bakgrunn/ forutsetninger?

Metode • Elektronisk spørreskjema (Questback) • Felles spørsmålsstamme, institusjonelle tilleggsspørsmål • Gjennomført primo/ medio mai 2012

Utdannings- institusjon Antall mulige respondenterRespondenter Respondenter i prosent av mulige Høgskolen i Buskerud ,6 % Høgskolen i Gjøvik ,5 % Høgskolen i Vestfold ,2 % Høgskolen i Østfold ,7 % Universitetet i Agder %

Refleksjoner • Resultatene relativt like mellom de ulike institusjoner • Forelesninger og prosjekt henger ikke godt nok sammen • Mange undervisere øker informasjonsbehovet • Mange temaer gjør emnet for fragmentert • For tidlig i studieløpet

Fremtiden • Senere oppstart prosjekt • Færre lærere inne, dvs smalere faglig • Redusere ambisjonsnivået • Kunnskapstest som dekker hele pensum • Tverrfaglige grupper