Kunsten og skrive Del I Introduksjon

Agenda og læringsmål Introduksjon – Akademisk integritet Plagiat, juks og uselvstendig arbeid Kildebruk Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Skriving i akademia som eget emne? Kan dette være noe? Om, det er: Hva Hvorfor Hvordan (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Den gode oppgaven Hvordan du lærer å skrive en selvstendig oppgave En oppslagsbok til bruk ved skriving av akademiske oppgaver Krav til oppgaver Forklaring av ulike typer oppgaver Bruk av ulike sjangere (http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245013290)

Tekster innenfor: Den vitenskapelige sjangeren Dokumentasjon av en undersøkelse av et faglig relevant problem ved bruk av fagets teorier og metoder med formål å overbevise andre fagfolk om riktigheten av undersøkelsens resultat og konklusjon i en framstilling som er akseptabel i det faglige fellesskap (Rienecker & Jørgensen, 2013, kap. 1) (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever Vitenskap? Hva er vitenskap? undersøkende virksomhet som forbinder Faglige prinsipper (teorier og metoder) Spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever presisjon i begreper begrunnelser for oppgaveforfatterens ”handlinger” ut fra undersøkelsens formål eksplisittering av de viktigste forhåndsantakelser og framgangsmåter dokumentasjon (Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

Sjangerskogen - fortellinger beretninger - populariserende tekster - lærebøker - veiledninger -rapporter personlige essays ”fristiler” kronikker - leksikalske tekster -feltdag- bøker praksisrapporter selvstendige oppgaver vitenskaplige artikler/ avhandlinger - kåserier - anmeldelser -faglige essays Undersøkende tekster Registrerende tekster Formidlende/ lærende tekster Resonnerende tekster Vurderende tekster Regulerende tekster (Modell inspirert av Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 25)

Akademisk integritet ”Academic integrity” vs. ”Academic dishonesty” Kildebruk og åpenhet (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Plagiat, juks og uselvstendig arbeid Regelverk Universitets- og høgskoleloven Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Retningslinjer for behandling av saker vedrørende fusk/forsøk på fusk ved eksamen Klagenemnda

Hva er plagiat/fusk? Med fusk forstås: Plagiatkontroll i Fronter bruk av ulovlige hjelpemidler gjengivelse eller sitater fra lærebøker, andre fagbøker eller andres oppgaver uten kildehenvisning at oppgaven eller deler av oppgaven er utarbeidet av en annen enn studenten at studenten urettmessig skaffer seg tilgang til eksamensoppgaver at studenten etter eksamen forsøker/greier å endre sin besvarelse. Plagiatkontroll i Fronter (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Kildebruk Hvorfor kildebruk? Hvilke kilder bruker vi? Hva kan vi stole på? Hvordan skal vi bruke dem? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Internett er en ressurs og et privilegium Infomengde (nesten) uendelig Ofte gratis

Litt om internett og muligheter for juks «High-tech Cheating» (http://essaygirl.com/)

Wikipedia A) Wikipedia er godt egnet som kilde ved skriving av fagoppgaver B) Wikipedia er ikke godt egnet som kilde ved skriving av fagoppgaver (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e9/Www.wikipedia.org_screenshot_2013.png?uselang=no)

Bruk av referanser og litteraturliste Kildehenvisning nødvendig for troverdighet Skal vise hvor stoffet er hentet fra Harvard-systemet Henvisninger i teksten Sitering Fotnoter Referanseliste HiL laget noen egne sider på dette (Biblioteket)

Primærkilde- og sekundærkilder ?

Riktig referansebruk – «The Har(var)d Way» I tekst Ulike type kilder I referanselista (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Blooms taksonomi over læring Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Viten

Blooms taksonomi over læring Viten referere, omskrive, gjenkjenne Forklare forklare med egne ord Anvendelse teste ut, bruke Analysere bryte ned i deler, skille, se struktur/system Syntese kombinere deler til helhet, tolke Vurdere bedømme ut fra ulike kriterier, perspektivisere, sette opp normer/handlingsforskrifter Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Viten

Oppgaveskriving Akademisk skriving følger ofte visse standarder Dette gjelder både standarder ift. struktur og ift. språk, argumentasjon, oppbygning oa. Derved er dette en inngangsport som dere må passere for å kunne skrive gode oppgaver. Dere har prøvd dere i høst og tidligere. Dette er en vedvarende prosess. For oss alle.

”Fisken” eller ”den hellige treenhet” Oppgavens struktur ”Fisken” eller ”den hellige treenhet” Andre momenter Innholdsfortegnelse Vedlegg Figurer Paginering Dette må fylles ut, hent fra Fronterdokumentet mitt.

Praktiske serviceavsnitt Fysiske avsnitt i oppgaven Serviceavsnittene før hovedavsnittet Forside Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver Innholdsfortegnelse Tekstens hovedavsnitt Innledning Selve den faglige gjennomgangen Konklusjon Serviceavsnittene etter hovedavsnittet Vedlegg, bilag Evnt. noter Kilde- og litteraturliste s.184 DGO Sammendrag brukes kun på lengre oppgaver (mer enn 25 sider) Er oppgaven på mer enn 4 sider skal det være innholdsfortegnelse En god innholdsfortegnelse viser og fastholder fokus og problemundersøkelse fra spørsmål til svar avspeiler faglig systematikk og framgangsmåten for oppgaven går ”logisk” fra det ene til det andre viser hvordan innholdselementene er vektlagt ift. hverandre har presise og talende overskrifter, gjerne med bevisst bruk av undersøkelsesord som ”Analyse av/diskusjon..” har med sidetall (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Kriterier for Den gode oppgaven Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole … bruker fagets kunnskaper og redskaper … er fokusert ... ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for læringsmål … er et argument … forholder seg til stoffet, faget og seg selv Den gode oppgaven metakommuniserer Gjennom temavalg, metode osv. problematiserer, analyserer, gjennom egne begrunnede valg. Oppgaveforfatteren må ikke bruke seg selv – som privatperson med egne ikke-metodisk behandlede erfaringer eller ikke faglig begrunnede tolkninger og vurderinger. Det må ikke bli for mye av seg selv, men heller ikke for lite. Faglig distanse er nødvendig! 2. Nevnt på tidligere 3. Bruker relevant teori og metode – se eget punkt om Kunnskapsrefererende oppgaver og Kunnskapsbrukende oppgaver 4. Ett tema med en rød tråd. ikke mange temaer. Ikke lærerbokaktig og kunnskapsreferende 5. Eget punkt 6. Oppgaven er et argument for konklusjonen. Jf.også pentagon. 7. Dvs. vurderer også - kilders utsagn, - eget utvalg av empiri, - systematikken i egen og kilders data innsl. og bearb. (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

Metakommunikasjon Oppgaveforfatteren sier hva hun vil gjøre hvorfor og hvordan hun vil gjøre det skaper sammenheng mellom delene Funksjoner: Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal oppfattes, og framviser derved oversikt Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og s. 268ff). Hvorfor? Metakommunikasjon viser at det ikke bare er sammenheng mellom de ulike delene av oppgaven, men også at oppgaveforfatteren selv har oversikt over den faglige sammenhengen og er i stand til å videreformidle dette.

Redegjørelse og drøfting Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen, tekst, begrep, teori Ta med det vesentligste Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør for Drøfting Se en sak fra flere sider Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte Veie forskjellige synspunkt mot hverandre

Besvarelse av en problemstilling Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene: Hva? Hvorfor? Hvordan? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgaven som argument Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk) Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 11)