Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, Forsker NETF Konferanse 02. 02. 2011 Teknologi og deltakelse Takk for invitasjonen! AH: Forskning/undervisning/tjenesteutvikling innenfor områdene Eldre med demens/funksjonshemming/utviklingshemming og alderspsykiatri.

Kan teknologi gi en tryggere og enklere hverdag ? For personer med demens? For pårørende? For hjelpere fra hjemmetjensten? DET er et viktig spørsmål Med tanke på at vi blir flere eldre og kanskje også hjelpetrengende OG at det blir færre ansatte i hjemmetjenesten Og hva er svaret?

Det kommer an på Brukerens motivasjon og funksjonsnivå Pårørendes holdninger og evne til å legge til rette Ansattes motivasjon, kunnskap og ferdigheter med å bruke teknologi Det kommer an på…. Om hjelpemiddelet dekker et opplevd behov (McCreadie & Tinker). Ingen vil gå med stokk før de må. Om man er åpen for nye ting, motivert. En av deltakerne i Ypmd: ”jeg er vant til å bruke data fra jobben min og er ikke redd for å trykke på skjermen” Pårør er ofte døråpnere og gode støttespillere. Kan minne om /trene på bruken. Oppmuntre. Noen opplever at de får noe nytt å snakke om. Noen opplever at de får avlastning. Hj.tjenesten: er de kjent med PC/teknologi? Kan de støtte brukeren? Oppmuntre? Få brukeren til å fortelle og vise hj.m.? Ex: mor og datter MPOWER kalenderen: fikk noe å snakke om, datter skuffet over at hj.tj. Ikke etterspurte bruk av skjermen.

Bakgrunn for erfaringene TED - Teknologi, etikk og demens (EU-prosjekt) ASTRID – En sosial og teknologisk tilnærming til bruk av teknologi i demensomsorgen (EU-prosjekt) ENABLE – Enabling technology for people with dementia and their carers (EU-prosjekt) MPOWER – A middleware platform for eMPOWERing cognitively disabled and elderly (EU-prosjekt) Teknologi og demens i Norden (NUH-prosjekt) Yngre personer med demens – Delprosjekt 3 om kognitive hjelpemidler (Helsedirektoratet) 4 EU-prosjekter 1 nordisk 1 nasjonalt fra 2009 – 2011. der jeg er prosjektleder for en multisenter-studie om bruk og nytte av hjelpemidler

definisjoner Hjelpemidler Smarthus-teknologi Omsorgsteknologi Velferdsteknologi ”Brukerrettede teknologier som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.” Sintef-rapport 2009 Utvikling i ord og ordbruk – og de går litt om hverandre. Man kan jo alltid spørre om definisjonen… Sintef har denne:

Brukerrettede vs brukerstøttende teknologier? definisjoner Brukerrettede vs brukerstøttende teknologier? Jeg reflekterte over ordet Brukerrettede Og kom til at ordet jeg ville bruke på bakgrunn av mine prosjekter var Brukerstøttende Kan det være slik at brukerrettede er et uttrykk som er med top-down og at brukerstøttende er bottom-up, eller fra individ og ut i samfunnet/omgivelsene?

Kognitive Hjelpemidler kan Støtte hukommelse og orientering Kompensere for svikt og/eller forenkle hverdagen Bidra til sikkerhet og trygghet www.helsedirektoratet.no

Ulike typer teknologi Frittstående produkter (kalender, fjernkontroll, roboter) Internett-baserte produkter (digital kalender) Produkter som kan viderekobles (sende alarmer til hjelpere) Produkter som er integrert i et system (Smarthus og sensorteknologi)

Kort om demens Prevalens ca 70.000 Insidens ca 10.000 Demens øker med økende alder og er en tilstand som oppstår etter sykdom og skader i hjernen. Demens kjennetegnes av en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, der sviktende hukommelse er kjernesymptomet. Alzheimers demens(60%) Demens er en tilstand som fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Noen tall om demens Nærmere 71 000 mennesker i Norge har demens. Mellom 70 og 80 prosent av de som bor på sykehjem har en demenssykdom. Over 30 000 personer med demens bor i eget hjem. Det er cirka 280 000 pårørende i Norge som er berørt. Forekommer hos 15-20 prosent av alle personer over 75 år. Vi regner med at 140 000 nordmenn vil ha demens i 2040. AD er vanligste type med forekomst på 60%. Andre typer er vaskulær demens, frontotemporallappsdemens og andre.

Hjelpemidler? Hjelpemidler? Funksjonsnivå Tilbud utenfor institusjon Hjelpemidler? Tilbud i institusjon Undersøkelser viser at bare omlag halvparten av personer med sikre tegn på demens er utredet og diagnostisert. Tidlig diagnostisering er viktig for å gi personer med demens og deres pårørende informasjon og kunnskap for å tilrettelegge hverdagen, planlegge livet og søke hjelp i tide.

Hverdagen med demens Hvilke hverdagsaktiviteter blir vanskelige? Hvilke nye behov oppstår? Hva kan være til hjelp og støtte?

Klarer ikke slå et telefonnummer Glemmer å ta medisiner Dusjer ikke å leve med demens Hverdagsproblemer for brukeren: Står opp om natta Glemmer avtaler Forveksler dag og natt Klarer ikke slå et telefonnummer Glemmer å ta medisiner Dusjer ikke Kan lese klokka, men forstår ikke tidspunktet Utfører ikke huslige sysler eller vedlikehold Finner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Ektefellen kan ønske å: å leve med demens Ektefellen kan ønske å: Slippe å bekymre seg for at ulykker skal skje med den som er hjemme Sove, uten å få avbrutt nattesøvnen Få noe tid for seg selv Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Den som har demens kan ønske å: Mestre daglige aktiviteter som før å leve med demens Den som har demens kan ønske å: Mestre daglige aktiviteter som før Holde på gamle vaner og rutiner Pleie sosial kontakt Oppleve seg som kompetent Gå turer i nærmiljøet uten følge Holde styr på døgnet Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Kan teknologi støtte bruker og pårørende i møtet med disse utfordringene?

Ester vekket naboene Ester hadde nylig flyttet til et eldresenter. Hadde vansker med å holde styr på natt og dag. ”Hun passer ikke her!” Ester fikk en kalender som viste når det var morgen, dag, kveld og natt.

Fred ville ut og gå tur Fred var glemsk og hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å få til å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst. Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m.

Ella gikk surr i dagene MPOWER 2006-2009

MARIA trengte påminnelser Maria har Alzheimer demens og kan lett glemme avtaler. Nå legger Maria inn avtalene sine på en digital kalender og får påminnelser når ting skal skje. Kalenderen er tilpasset hennes behov og preferanser.

Berit gikk seg bort Berit har Alzheimer demens og kan gå seg vill, særlig når hun blir sliten. Berit fikk en GPS til å bære med seg. Mannen kan spore henne opp dersom hun ikke er hjemme til avtalt tid.

Muligheter finnes Det finnes ulike produkter på markedet Hva velges? Hvem velger? Hva skjer hvis ingen tar valget? Hva skal til for at produktet og løsningen fungerer? Er produktene gode nok? Det finnes ulike produkter på market, og det kommer flere – For eksempel GPS; to nye aktører som jeg vet om siste 3 mnd. Hva skal vi velge? Hvilke kriterier legges til grunn for å velge? Hvem velger? Kan ET velge fritt, eller skal anskaffelsen passe med kommunens øvrige teknologi? Hva skjer hvis ingen tar valget? Personen får ikke tilbud, eller det overlates til pårørende? Hvordan kan vi lære hva som kreves og være føre var? Vet vi at for eksempel GPS ikke er trygt nok å bruke for en som bor alene uten pårørende som kan lade, skru på og feste på enheten og evt. spore den? Kan vi stole på produktene, eller er de fortsatt under utvikling???

Hva må til for at vi skal bruke velferdsteknologi i demensomsorgen?

Kunnskap + kompetanse hos fagpersonen demens og kognitiv svikt produkter og muligheter brukerbehovsanalyse hverdagsliv og aktiviteter teknologi og hjelpemidler Om samarbeid med pårørende Ha prosedyrer for oppfølging og support, samt for opplæring

personnivå Er personen motivert for å bruke produktet? Plassering i hjemmet? Opplæring? Samarbeid med pårørende Hvilke andre aktører er aktuelle med-brukere? Behov for oppfølging og support?

produktnivå Produktets utseende og brukervennlighet Produktets kvalitet og funksjon, og om det er robust og til å stole på Muligheter for tilpasninger til person og situasjon flere ganger? Enkel oppdatering av informasjon og alderstilpasset brukergrensesnitt

Strukturelle utfordringer Organisering og infrastruktur Hvem implementerer og følger opp? Support mangler Hvor skal alarmen gå? Hvem rykker ut? Er Internett for ustabilt? Ansatte i hjemmetjenesten er nølende til bruk av teknologi Krever nylæring og endring av rutiner Frykt for å erstatte menneskelig kontakt Organisering av fagressurser i hjemmetjenesten Premissleverandør for innhold Ansvarlig for teknologiske tjenester til brukerne?

Bedre anvendelse av eksisterende teknologier Større selvhjulpenhet Look to denmark Fokus på: Gentagne arbejdsprocesser Bedre tidsanvendelse Bedre anvendelse av eksisterende teknologier Større selvhjulpenhet Større sammenheng i borgerforløbet Helhedstænkning ved y-og ombygning av pleie- og eldreboliger Vaskeroboter/støvsugere/lette pleien og avlaste medarbeidere = målet Bruke teknologi slik at medarb’s tid hovedsakelig går til omsorg og pleie (effektivisere plan for hjemmebesøk, ex med nøkler som forsvinner og muligheter for å låse opp v PDA/mobiltlf. Tenke hvordan teknologier kan støtte alle ledd i en oppgaveløsning. Ex om WC med bidet og tørk og hev og senk-funksjon. Den enkeltes muligheter for bedre å klare seg selv – hvordan id hj.m. som støtter optimalt? Styrke samarbeid på tvers – hva med informasjonsdeling,Telemedisin og hjemmemonitorering Ny teknologi må vurderes ved byggeprosjekter.

HOD: varsomhet er viktig ”Det finnes opplagte etiske problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning? Og hva med menneskelig kontakt, dersom tilsynsbesøket av hjemmehjelpen erstattes med et alarmsystem?”

Hvor begynner vi? Helsefag og IT-fag må møtes Ergoterapeuter er gode emner som ’hybride personer’ Prosjekter kan bety muligheter til å prøve ut nye produkter og metoder, og opplæring av personell Det er en del erfaringer fra smarthus, men det går tregt med implementeringen Leverandører – samarbeid sikrer kompatibilitet og optimale løsninger, med et tilpasset brukergrensesnitt Infrastruktur ligger ikke til rette i kommunene – de mangler IT-kunnskap i omsorgssektoren

Når nye stier skal tråkkes Ildsjeler er nødvendige Ledelsen må ha klare mål Samarbeid som sikrer skreddersøm av produkter og tjenester Kompatibilitet Et pålitelig system som kan levere og sikre flere tjenester

Takk for oppmerksomheten torhild.holthe@aldringoghelse.no