Mestringskurs ved Kognitive Endringer

Presentasjon om: "Mestringskurs ved Kognitive Endringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mestringskurs ved Kognitive Endringer
Trine Krogh Hall Lief Helene Janborg 19.Mars 2013

2 Tilbud til yngre brukere (18-65) med kognitive endringer etter ervervet hjerneskade
Flest i alderen år. Bosatt i Bærum Kommune Etter ervervete hodeskader pga: hjerneslag eller traumatisk hodeskade. Kurset går over 10ganger Kl hver gang Vi har hatt 6 kurs til dd.

3 Bakgrunn for oppstart av kurset 2007;
Kortere liggetid på GSR på SABHF for slagpasienter. Pasienter ble sendt hjem med mistanke om kognitive endringer som kan gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen både i hjemmet og på arbeid. Det var ingen oppfølging av pasienter med kognitiv endringer etter utskrivning fra Bærum Sykehus. En forundersøkelse viste at det var 63 hadde et behov for oppfølging, av dem var 18 i yrkesaktiv alder Ergoterapeutgruppen på SABHF uttrykte bekymring over at liggetiden på avdeling for slagrehabilitering stadig ble kortere. Mange pasienter sendes hjem med mistanke om at kognitiv svikt kan gjøre det vanskelig å fungere som tidligere i hverdagen både hjemme og på arbeid. Ergoterapeutene i Bærum Kommune delte bekymringen, og ønsket å se nærmere på hvilken oppfølging som gis til pasienter med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade. Ved motoriske utfall blir pasientene sendt videre til opptrening. I 2007 foretok ergoterapeutene på områdekontorene og i teamene en undersøkelse vedrørende behovet for Kognitiv Rehabiliteringstrening for pasienter med erhvervede hjerneskader. Denne undersøkelsen varte i 2mndr. Undersøkelsen munnet ut i en rapport som viste at 63 personer hadde et slik behov og av disse var 18 stk. i yrkesaktiv alder.

4 Henvisninger fra: Ergoterapeuter og fysioterapeuter i Opptrening og Rehabilitering Bærum Kommune Lønnås Bo og Behandlingssenter. Sykehuset Asker og Bærum HF Pårørende Via annonsering i Bæringen Flere har kommet på eget initiativ de siste årene.

5 Hva er Kognisjon? Det er å ta imot og tolke sanseinntrykk. Bearbeide dem og gi en respons som passer i situasjonen.

6 Hva er Kognitive Endringer?
Nevropsykologiske forstyrrelser i tankevirksomhet, intellektuelle prosesser, innlæring, minne, emosjoner/følelser: Kort sagt alt som gjør at jeg er meg!!!

7 Uansett hvilken hjernehalvdel som rammes kan man oppleve:
Tretthet/ FATIGUE Mindre mentalt overskudd Nedsatt psykomotorisk tempo Økt irritabilitet Nedsatt toleranse for støy

8 Tegn på kognitiv endringer:
Nedsatt eller endret: Innsikt Oppmerksomhet Hukommelse Konsentrasjon Problemløsningsevne Initiativ

9 Tempo Utholdenhet Følelsesmessig labil Språk, lese/skrive problemer Problemer med å gjenkjenne: ting, ansikter etc Neglekt Synsfeltutfall

10 Mål for Mestringskurset
FÅ KUNNSKAP OM EGEN SKADE FÅ STØRRE FORSTÅELSE OG AKSEPT FOR NY SITUASJON FÅ MOT TIL Å UTFORDRE SEG SELV, OG FINNE LØSNINGER PÅ HVERDAGENS UTFORDRINGER Mål for Mestringskurset: tFÅ KUNNSKAP OM EGEN SKADE Hva har skjedd, hva trenger jeg videre, og hvilke hensyn må jeg ta? FÅ STØRRE FORSTÅELSE OG AKSEPT FOR NY SITUASJON Bevisstgjøring i forhold til ønsker og mål. Bearbeiding av tanker og følelser. Finne ressurser i seg selv og i nettverket rundt. FÅ MOT TIL Å UTFORDRE SEG SELV, OG FINNE LØSNINGER PÅ HVERDAGENS UTFORDRINGER Hvilke muligheter finnes? Finne nye mestringsstrategier og motivasjon til å komme videre. Deltagerne vil kunne dele erfaringer og synspunkt, og oppmuntre hverandre underveis. Det er viktig med positivt fokus.

11 bli tryggere på seg selv og få større selvfølelse og selvtillit
være mer om åpen om sin skade og hva det innebærer. å mestre livet etter skaden på best mulig måte. gi mot til å utforske nye mestringstrategier. gjenoppta tidligere funksjoner/aktiviteter i hjemmet/arbeidet økt bevissthet om: hva vil jeg nå, og hva ønsker jeg videre? hvordan vil jeg ha det? hvilke muligheter har jeg?

12 Kursplan for Mestringskurs
1.gang Presentasjon av kursprogrammet, taushetseklæring underskrives, ”Bli kjent” ; enhver forteller det en ønsker å dele med andre rundt sin situasjon. 2.gang Hvordan arbeider hjernen? Hva er kognisjon, hva er mulige utfall? Diskusjon rundt dette. Hjernens ulike deler og noe om hva som styres av de forskjellige sentrene. Bli kjent med din egen skade og hvorfor ”noe ” er annerledes. Det er en SKADE. 3.gang Balanse mellom aktivitet og hvile v/ fysioterapeut. Hvile kan kalles ”passiv trening” og er viktig for å ha nytte av treningen.

13 6. gang Hva er meningsfull hverdag
6.gang Hva er meningsfull hverdag? Er det ok å leve et liv med andre aktiviteter enn jobb; trening, kurs, jobbe med frivillig arbeid etc 7.gang Motivasjon; hva motiverer meg til handling? 8.gang Nettverk. Hvem kan jeg støtte meg på, hvem er jeg glad i, hvem kan hjelpe meg med hva? Hvem ønsker jeg å ha nær meg; hvem gir meg energi? Hvem bør jeg se minst mulig: de tapper meg for energi!

14 9.gang ”Den gode rehabiliteringshistorien” vi har noen ganger hatt en tidligere kursdeltager til å fortelle sin historie og være åpen for spørsmål. 10.gang Oppsummering, evaluering av kurset og avslutning. Underveis i kurset har vi en Pårørende kveld med informasjon om Kognitive Endringer

15 Hjernen og dens funksjoner Mulige utfall Oppmerksomhets trening
Vi jobber med: Hjernen og dens funksjoner Mulige utfall Oppmerksomhets trening Organisering av dagen Innsikt Nettverk Viktigheten av trening/hvile Veien videre Rød/blå mannen Ha blyant og papir ved telefonen, kjøkkenbenken, nattbordet. Skriv ned viktige ting. Ha godt lys, men ikke for sterkt sollys Skru av radioen /tv etc. (lyd kan forstyrre konsentrasjonen. evt bruk øreplugger.) når du skal utføre en oppgave. Skriv ned hva du gjør og hvor lenge du skal utføre en oppgave. Da vil du kunne se om utholdenheten din øker og lettere måle fremgang. Spør deg selv: hva var det jeg skulle gjøre nå? Si til deg selv at dette skal jeg gjøre i 10.min for eksempel VIKTIG; ha faste hvilepauser. Veksling mellom aktivitet og hvile er essensiell Be folk gjenta beskjeder. Organisering av dagen: Når på dagen har du mest energi? Legg vanskelige oppgaver til den tiden. Få hjelp til å lage en timeplan over dagen/uken. Hva er de viktigste aktivitetene for deg? Hvordan kan du ”samle” energien til å utføre dem? Hvilke aktiviteter gir deg energi, pågangsmot og humør? Hvilke aktiviteter tapper deg for energi? Kan du si nei til aktiviteter og mennesker som tapper deg for energi?

16 Våre erfaringer Kursdeltagerne ønsker mye informasjon vedr. hjernen og hvordan den fungerer. Hvorfor har det blitt slik med meg? Konkret kunnskap om emnet, målsetting, struktur, planlegging, innsiktsbearbeiding og humor er viktig. De er veldig omtenksomme overfor andre kursdeltagere og åpne om egne problemer. Deler gjerne! Påmeldingen til kurset øker jo mer kjent det blir, vi begynte med fra 5 og har i år hatt 9 deltagere på kurset. Viktig med hjemmebesøk før kursstart, da vi tror dette er med på å gi den trygge atmosfæren på kurset. ERFARINGER FRA GRUPPEN UNDERVEIS I rekrutteringsfasen; Litt vanskelig å fylle kursene. Viktig med hjemmebesøk for å bli kjent før kursstart. Ingen deltagere henvist fra SABHF. Deltagerne har stort behov for gjentatt informasjon. Savner noe skriftlig. Gjelder også pårørende. Stort behov for å snakke om seg selv, og med andre i samme situasjon. Opptatt av prognose. Deltagerne viser støtte og omtanke for hverandre. Gitt uttrykk for at kurset er viktig ”møteplass”. Noen ønsker å holde kontakt etter endt kurs. Diskusjon og refleksjon ser ut til å gi mot til å prøve nye ting, og se sine ressurser og muligheter i et nytt lys. Bevisstgjøring, refleksjon og akseptering av ny situasjon krever tid. Kurset er med på å sette i gang prosessen. Gruppen gir trygghet. Erfaringer: Det er viktig med et hjemmebesøk før kursstart for å gi trygghet til deltagerne. Vi erfarte at det var viktig å kartlegge områder den enkelte deltager var opptatt av før kurset. Dette også for å kunne vurdere motivasjonen og sammensetning av gruppen. På begynnelsen av hvert møte har vi oppsummert det vi hadde på programmet gangen før. Dette ved å bruke flippover til å nedtegne “kjerneord”, og på den måten hjelpe deltagerne å huske hva vi diskuterte på forrige møte. Av og til har vi gitt ut skriftlig matriale av hva vi har gjennomgått. Dette har vært svært nyttig for noen, men ikke for dem som strever med å lese. Deltagerne har vært utrolig støttende og utvist omtanke for hverandre samtidig som de har vært åpne på sin egen situasjon. Når det gjelder å velge ut mål for å mestre noe en ikke har mestret siden skaden, viser en sin egen sårbarhet i valget av endringsmål. Foreleserne har kommet med meget gode bidrag. Vitebegjæret på ren kunnskap fra deltagerne var mye større enn forventet. Gruppedeltagerne har ønsket seg mer tid til informasjon fra fagpersoner, og med mer tid og mulighet for å stille spørsmål – særlig til legen. Også spørsmål av veldig privat art. Det var viktig for oss at gruppemedlemmene skulle kunne påvirke innholdet i kurset slik at vi konsentrerte oss om tema som de var særlig opptatt av. Planen måtte ikke være altfor fastlagt på forhånd. Deltagerne var enige om at behovet for informasjon er stort fremdeles. De synes tiden på sykehuset ikke hadde forberedt dem godt nok på vanskelighetene de ville møte når de kom hjem. Dette beror antagelig på at det er vanskelig å forutsi noe sikkert om forløpet i rehabiliteringen og hvor langt den enkelte ville nå funksjonelt. De hadde alle erfart at de enten ikke hadde fått informasjon eller at de ikke hadde forstått den eller trodd på det de hørte. Pårørende synes heller ikke de hadde fått informasjon. Det de evt. hadde oppfattet var at de snart ville bli bra og kunne leve som før. Erfaringen deres var svært annerledes enn dette og det hadde gjort livet vanskelig . Alle gir uttrykk for ikke ha fått nok informasjon til rett tid. Rett informasjon til rett tid! Fordi det er nødvendig å gjøre seg noen erfaringer selv for å kunne reflektere har det vært veldig godt å kunne gjøre dette i en gruppe med mennesker i en lignende situasjon. Bevisstgjøring, refleksjon og akseptering av den nye situasjonen krever tid. Mestringskurset har tatt sikte på å gi brukerne noen strategier for å bli mer aktive og fornøyde med sin hverdag. Diskusjon og refleksjon har gitt deltagerne mot på å prøve nye ting, og se sine muligheter og ressurser i et nytt lys. De har backet hverandre opp. Dette vil kunne være avgjørende for å hindre sosial tilbaketrekning, og for å kunne komme tilbake til jobb der nødvendige tilpasninger og hensyn er tatt. Vi har fått respons tilbake fra kolleger på at brukere får noe i denne gruppen som de ikke får av annen behandling; Akkurat hva er litt usikkert, trygghet, respons fra andre som selv er skadet og konfronterer deg med det du klarer eller ikke klarer!! ERFARINGER MED Å DRIVE KURS En type kurs som det er krevende å drive. Vi har gjort kontinuerlig endringer og tilpasninger. Viktig å være to. Ivareta gruppen. Ivareta den enkelte. Vi lærer svært mye av deltagerne. Ønsker å være fleksible i forhold til ønsker og behov. Kursene blir ikke like. Tror kursene også blir bedre for hver gang. Gode erfaringer med forelesere – både fagpersoner og tidligere deltagere. Kjerneord som noteres på flip-over hjelper oss videre i diskusjonen rundt ulike tema. Varierende erfaringer med å dele ut skriftlig informasjon. Dette er på mange måter sorg og krisebearbeiding: Deltagerne trenger å høre: at det er normalt å få ulike kognitive vanskeligheter at det er faser å gå igjennom at det bare kan gå fremover at de kan påvirke dette selv at det tar tid! Vi tror ikke lenger at det må ha gått ett år siden skaden for å ha godt utbytte av kurset. Vi har bla. erfart at det er viktig å få en god kontakt med NAV på et tidligere tidspunkt i rehabiliteringen. Vi har sett at lignende kurs kan være aktuelt for aktive eldre over 60. Vi har også fått tilbakemeldinger om dette fra brukere som ønsker å delta. Pårørende har også behov. Bør kanskje ha egen info kveld

17 En type kurs som det er krevende å drive!!
Selv om vi har en plan er hvert kurs forskjellig!! Dette er på mange måter en sorg og krisebearbeiding etter skaden. Alle gir uttrykk for ikke ha fått nok informasjon til rett tid. Pårørende er fortvilet over for lite informasjon– de synes de har en vanskelig situasjon!!

18 Må ha erfart å leve med kognitiv svikt før kursstart for å vite hvordan det er å leve med kognitive endringer i et daglige. Noen har startet på kurset kun måneder etter skaden, andre først etter flere år. Man er på forskjellig sted mht. innsikt og motivasjon for å komme videre i livet. Vi har sett at lignende kurs kan være aktuelt også for dem over 65 med samme utfall. Dette er ønsket fra brukere, men vi har ikke hatt anledning til dette--ennå. Vi har fått veldig positiv respons fra kolleger på kursene

19 Uten innsikt vil man: Bruke lengre tid på rehabilitering
Trenge mental støtte Unngå å forholde seg til sorgen Ikke justere målene sine Vil ønske å leve sitt gamle liv Vil velge aktiviteter som er for vanskelige Vil mangle motivasjon Vil ikke delta i behandlinger Vil fremmedgjøre familie og venner Vil klynge seg til håpet om å bli som før Vil erfare å mislykkes, og derfor ofte bli deprimert

20 Til neste kurs Vi har innledet et samarbeid med Psykologtjenesten i kommunen: de har forpliktet seg til å ha en forelesning på hver kurs: om Kognitive vansker, sorg og sorgbearbeiding.

21 Brukernes erfaringer Deltagerne har stort behov for kunnskap!! Rett informasjon til rett tid! Stort behov for å snakke om sin egen situasjonen. Stort behov for å snakke/dele med andre som forstår hvordan det er å leve med dette. Deltagerne viser støtte og omtanke for hverandre. Bevisstgjøring, refleksjon og akseptering av ny situasjon krever tid. Opptatt av prognose; blir jeg frisk igjen? Når da? Gruppen gir trygghet. Motivering til å endre, prøve nye ting. Ser nye utfordringer hos seg selv, finner nye handlingsmuligheter. Mer motivert til fysisk trening. Evalueringsskjema Mestringsskurs vår Hva var verdien av å få besøk hjem før kursstart? Hvordan var du fornøyd med: Lengden på kurset Lengden på kursdagen Lengden på pausene Lokalene Tilgjengelighet til Sandvika Hva erfarte DU som mest nyttig for deg? andre i samme situasjon Informasjon fra fagpersoner Mulighet for refleksjon sammen med andre Har du fått bedre forståelse av: Hvordan du kan motivere deg til å trene selv? Hvem som kan støtte deg Hvem du kan henvende deg til for å få hjelp Hva du vil videre? Ser du nye utfordringer hos deg selv? Har du tatt aktive steg for å gjøre noe annerledes? EVALUERING OG TILBAKEMELDINGER Vi har bedt deltagerne evaluere kurset anonymt på avkryssnings-skjema. Alle synes at kurset har vært for kort. De fleste syntes at det å treffe andre og få mulighet til refleksjon, var veldig viktig.( 4/5) Alle sa at de nå forsto bedre hvordan de kunne motivere seg selv til å trene, og hvem som kunne støtte dem underveis. Alle hadde fått bedre forståelse for hvor de kunne henvende seg for å få hjelp. Alle har svart ja på at de har tatt aktive skritt for å gjøre noe annerledes i hverdagen sin, og alle ser nye utfordringer hos seg selv.