O4: Mennesker med demens og bruk av ny omsorgsteknologi Regionkonferansen ”Vi tar eldrebølgen” Harstad 26. – 27. mai 2010 O4: Mennesker med demens og bruk av ny omsorgsteknologi Torhild Holthe Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

O4 Innhold Innledning Litt om demens Litt om teknologi Eksempler på bruk av teknologi hos personer med demens Debatt

ARTE-rapport mars 2009

Litt om demens

Demens Fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer Demens ved Alzheimers sykdom(AD) 60% Vaskulær demens (VD) 20-25% Frontotemporal demens (FTD) 10% Lewy-legeme demens (LBD) Andre årsaker: Parkinsons sykdom, stort alkoholmisbruk, infeksjonssykdommer, hjernesvulster og –skader e. hjertestans/ulykker (Engedal & Haugen 2005)

Demenssymptomer Kognitive symptomer Atferdsmessige symptomer Oppmerksomhet, læringsevne, hukommelse mv Atferdsmessige symptomer Tilbaketrekning, depresjon, rastløshet, irritabilitet, personlighetsendring mv Motoriske symptomer Muskelstivhet, sviktende balanse, inkontinens

Forekomst av demens Ott 1995 Prevalens 65-69 år 0,9 % 70-74 år 2,1 % 75-79 år 6,1 % 80-84 år 17,6 % 85-89 år 31,7 % 90+ år 40,7 % Ott 1995 Insidens Ca 10.000 nye tilfeller pr. år Personer med demens under 65 år: Prevalens ca 1500, insidens 100 - 150 Ca 70.000 personer med demens i Norge pr 2010

Tilbud utenfor institusjon Funksjonsnivå Tilbud i institusjon

Hverdagsproblemer Står opp om natta Glemmer avtaler Forveksler dag og natt Klarer ikke slå et telefonnummer Glemmer å ta medisiner Dusjer ikke Kan lese, men ikke forstå klokka Utfører ikke huslige sysler eller vedlikehold Finner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Eksempler på brukerbehov Ektefellen kan ønske å Slippe å bekymre seg for at ulykker skal skje med den som er hjemme Sove, uten å få avbrutt nattesøvnen Få noe tid for seg selv Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Eksempler på brukerbehov Den som har demens kan ønske å Mestre daglige aktiviteter som før Holde på gamle vaner og rutiner Pleie sosial kontakt Oppleve seg som kompetent Gå turer i nærmiljøet uten følge Holde styr på døgnet Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Kan teknologi hjelpe oss i møtet med disse utfordringene?

Litt om teknologi…

Definisjon Hjelpemiddel – en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer. Hjelpemiddelet skal inngå som en del av en helhetlig plan og bidra til å bedre funksjonsevnen, øke selvhjulpenheten og lette pleien (Trygdeetaten 1998)

Kognitive hjelpemidler har som mål å kompensere for kognitiv svikt, og støtte personen i hverdagen, slik at daglige gjøremål mestres best mulig.

Digitale hjelpemidler ”… ethvert utstyr, produkt eller system som kan brukes til å øke, vedlikeholde eller forbedre fungeringsevne og kapasitet hos personer med funksjonshemninger.” (Egen oversettelse) Kilde: ”Technology-related assistance for individuals with disabilities Act”, 1988, UK i Olphert et al: Process requirements for building sustainable digital assistive technology for older people, vol 3, 3, 2009.

Tre generasjoner teknologi 1. generasjon: Utstyr og produkter aktiveres av bruker (påminnere, tidshjelpemidler) 2. generasjon: Sensorer som kan registrere og sende informasjon (alarmer) 3. generasjon: Basert på bredbånd, trådløs - og audiovisuell teknologi (GPS) (Kilde: Seizing the opportunity: Telecare strategy 2008-2010.Joint Improvement team, Scottish government)

”Omsorgsteknologi” IKT-baserte løsninger til bruk i omsorgstjenestene Kroppssensorer (biosensorer) Smarthus Roboter Sporing Internett Administrative verktøy (Teknologirådet, 2009)

Smarthus Energiøkonomisering Sikkerhet, trygghet og overvåkning Omgivelseskontroll Hukommelsesassistanse Kommunikasjon med omverdenen Underholdning, informasjon, internett MÅL: å gjøre bygningene mer lettdrevet og funksjonelle for brukerne Kilde: Drøpping & Fyhn, Omsorgsteknologi i smarthus, 2002

Fjerde generasjon? Robotteknologi Eks. Paro Eks. vaskeautomater Eks. husholdningsmaskiner (støvsuger, gressklipper)

Robotter i ældreplejen ”Sammen med brugere, medarbejdere og ledere inden for ældresektoren, at undersøge på hvilke måder, det er nyttigt at anvende nye teknologier til: At gøre de ældre mere selvhjulpne At overlade trivielle gøremål til maskiner og robotter At skabe en høj grad af sikkerhed omkring de ældre” www.teknologisk.dk/21356 I et samarbejde mellem Arbejdsliv og Center for Robotteknologi på Teknologisk Institut satses der på at udvikle nye teknologiløsninger til arbejdspladser indenfor ældrepleje: Bruge den nyeste viden om intelligent teknologi til at understøtte en udvikling, der både tilgodeser de ældre i form af mere tid til nærvær og omsorg, og som samtidig fremmer arbejdsforhold og trivsel for medarbejderne

Projekt - Styrkelse af arbejdsmiljøet i ældreplejen gennem intelligent teknologi Velfærdsteknologi i ældreplejen Projektstart januar 2009. Forventet afslutning december 2009. Projektets fokus er afprøvning og vurdering af velfærdsteknologi på ikke-teknologi vante arbejdspladser – på plejecentre. www.teknologisk.dk

Sporing Lokalisere en person som har gått seg bort Veileder under arbeid Rapport om bruk og nytte v/ Ø. Dale (http://publ.nr.no/5070) Prosjekt med utprøving i regi av NAV 2009

Internett Individuell dagsplan Digital kalender

Hvem har nytte av hjelpemidler? Åpen for nye ting Innrømmer at en trenger støtte og hjelp Hjelpemiddelet dekker et opplevd behov Samarbeider med og lytter til pårørende/andre Viktig å komme tidlig inn – etablere gode rutiner og vaner

Eksempler på bruk av hjelpemidler

Ester visste ikke forskjell på natt og dag Ester hadde nettopp flyttet til et eldresenter. Hun kunne ringe til barna sine om natten, eller gå på besøk til andre beboere. Nattevaktene sa: ”Hun er for dårlig til å bo her – hun må flytte på sykehjem!” Barna sa: ”Mor – du må ikke ringe oss om natten – vi skal jo på jobb og må stå tidlig opp!” ENABLE prosjektet 2001-2004

Ester fikk en dag-og-natt kalender Kalenderen ble plassert på nattbordet. Ester kunne lese og forstå teksten. ”Den er så fin – når det står NATT på den, så vet jeg at jeg bare kan snu hodet og sove videre!” ENABLE prosjektet 2001-2004

Gudrun glemte å ta medisinene Gudrun og Leif bodde sammen. Gudrun var glemsk og glemte å ta medisinene sine Leif følte et stort ansvar med å huske på å gi Gudrun medisinene 3 ganger per dag. Noen ganger kolliderte medisinen kl 13 med handleturen hans……. ENABLE prosjektet 2001-2004

Gudrun fikk en medisindosett Leif la i medisiner Dosetten ringte hver gang medisiner skulle tas Gudrun hørte lyden, men skjønte ikke hva det betød. Men hun fortalte Leif at noe ringte på kjøkkenet. Leif følte seg mindre tynget av ansvar og stress ENABLE prosjektet 2001-2004

Ella ’gikk surr i’ dagene MPOWER 2006-2009

Valg av teknologi? Hva? Hvorfor? Finnes allerede i huset? Kjekt å ha? Trygghetspakke til alle? For å trygge pårørende? For å avlaste pleiere? Brukerbehovsanalyse? Skreddersydd til bruker?

”Hjelpemidler skal ikke erstatte folk!” ”Mor klarer seg bedre når hun kan lese på dataskjermen hva som skal skje i dag …” Hjelpe-midler Hva finns? Hvor kan vi få tak i det? Hva koster det? Hvem betaler?

Eksempler på teknologi Håndholdt kalender med påminnerfunksjon www.abilia.no

Dagsplan

37

Teknologi- hvor og hvordan? Teknologiske løsninger på systemnivå (i hus, i helse og sosialtjenesten) Teknologiske løsninger og produkter på individnivå (tilpasset brukeren) I dag – ofte tilfeldig om personer med demens får hjelpemidler.

Utfordringer Flere eldre – folk vil velge produkter/tjenester selv Informasjon om hjelpemidler Brukerbehovsanalyse Tilgang til teknologi Brukervennlige produkter Individualisering/skreddersøm av tjenester Opplæring og support Utvikling av infrastrukturer og modeller for drift Bygge opp kompetanse om teknologi i helse og sosial Finansiering ?

Debatt Krav til produkter Krav til infrastruktur Hva ønsker vi for framtida?

Litteraturliste Bjørneby, S: ALMA-permen – hjelpemidler for personer med demens. Geria, Ressurssenter for demens og alderspsykiatri (2007) Bjørneby S, Topo P & Holthe, T: Teknologi, etikk og demens. En veiviser for bruk av teknologi i demensomsorgen. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (2001) Drøpping JA & Fyhn AB: Omsorgsteknologi i smarthus. Fafo-notat 2002:6 Jensen, L, Villemoes Sørensen L et al: Teknologi og demens i Norden. Hvordan bruker personer med demens tekniske hjelpemidler (2008) Johansson M & Nygård L: Tid och tidshjälpmedel vid demens. Rapport dokumentation 99204, Sverige Hjälpmedelinstitutet Holthe T: Utvikling av teknologiske hjelpemidler for personer med demens. Kapittel i Å leve med demens. Erfaringsbasert utvikling av tilbud. S 203 – 216. Forlaget Aldring og Helse (2008) Holthe T: Teknologi og demens i Norden: Et nordisk prosjekt om hvordan hjelpemidler kan støtte personer med demens og deres pårørende. Kapittel i ”..d’er ofte godt som dei gamle talar…” s 121 – 129 Forlaget Aldring og Helse (2009) Holthe T & Walderhaug S: Older people with and without dementia participating in the development of an individual plan with a digitial and message board. Journal of Assistive Technologies, (2010) Marshall M (red): ASTRID-guiden: En håndbok i bruk av teknologi i demensomsorgen (2001)

Takk for oppmerksomheten! Torhild Holthe Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, enhet for demens Pb 2136 3103 Tønsberg torhild.holthe@aldringoghelse.no