Ikke en spurv faller… Tema: De bostedsløse-Overnatting i Slottsparken Arbeidskrav 3

Plassering av redet på kart og i terrenget, samt litt Zeninspirasjon

Første skisser

Arbeidsmodell

Hjemmeskisser

Fargeskisser

Plan og snitt

Presentasjonsmodell

Prosessbeskrivelse: Etter presentasjon av oppgaven og vandringen i Slottsparken fant jeg et sted ved en dam. Stedet ga meg assosiasjoner til Zenbuddhisme, og i første omgang så jeg for meg et bitte lite tempel. I tyrkisk, mystisk tradisjon er det en egen gruppe munker kalt Melamier som har som lærevei å være samfunnets utskudd, uteliggere, alkoholiserte, småkriminelle. En skal ikke skue hunden på hårene…. Jeg er veldig fascinert av ormen i PP-parken, og vil gjerne bruke mosaikk i kledningen. Hjemme har jeg jobbet med temaet ”Ikke en spurv faller til jorden uten at Han ser det”, og jeg tenker vil ha mosaikken rundt veggen som et stilisert rede. Jeg har ønsker om at det lille huset skal framstå som en utsmykking av landskapet, ikke prangende, men noe en legger merke til, hvis en først har sett det, underordne seg og allikevel komplettere. Hva trenger en hjemløs? Det kan være så mangt, men ly for natten er grunnleggende. Hjemløse har falt utenfor samfunnet av ulike grunner. Tilbake til det helt basale,- til hulen, til redet. Derfor organisk rund form og mye naturmaterialer. Tanker om arkitekturen som helende aspekt, som ivaretakende, løfte dens beboer ut av faktisiteten for en stakket stund, lette smerte. Tanker om materiale, størrelser etc. Veggene kan lett bygges i Leca som pusses, på en støpt betongplatting belagt med skifer. Taket kan støpes i betong og innsiden vaskes slik at flerfarget singel kommer fram. De hvite vil virke som små stjerner i det dunkle nattelyset fra utsiden. Taket vil jeg ha enten belagt med skifer eller torv. Innvendig skal det være kraftig villmarkspanel og en ramme med madrass a la ”tjukkas”, med en svært varmereflekterende, solid og lett vaskbar overflate. Mosaikken skal henlede tankene på lys og dagens gang. Fuglen på siden lyser rødt når redet er opptatt,- en skal kunne lukke med en slå fra innsiden, som på toalettene på toget. Døren skal kunne åpnes utenfra av med spesialnøkkel dersom det er nødvendig. Kardemommeby rår. Det er ingen innredning utover sengeplassen. En må bøye seg ned for å komme inn, og det er bare ståhøyde under kuppelen. En krans av glassbyggerstein slipper lys inn øverst i veggen uten at man kan se inn, og kuppelen slipper lys inn ovenfra, og gir utsikt opp i trærne og himmelen. Om morgenen åpner beboeren de doble eikedørene, og er det vær til det så nytes synet av det stille vannet på kanten av plattingen. Finn ”fem” feil og et gode. Slottsparken er ikke regulert til slik bebyggelse, naboene vil dessuten protestere vilt. Kardemommeby finnes heller ikke, noe nyhetene siden sist samling har banket inn i oss. I arbeidet mitt: Feilberegnet tiden, gikk for dobbeltkrum takflate og klarte ikke å beregne møtet mellom vegg og tak, fikk ikke tak i så stor kuppel som prosjektert, interiørets sengebenk presser ut veggen nede så døra ser skeiv ut, har angitt for mager tykkelse på taket, fikk ikke dreisen på kapapappen selv med skarpt redskap, bunnplaten slo seg selv om jeg la gips på begge sider, rakk ikke å rigge fotostudio på en ordentlig måte,- og slett ikke å legge bildene inn i Photoshop og redigere dem der. Et gode: ….sjarme!

Fagdidaktisk: Utrolig lærerik oppgave. Jeg har latt elever bygge modeller flere ganger, uten at jeg selv har fullført det før. Jeg kan nå relatere meg langt bedre til deres frustrasjoner. Om rammefaktorer: tilstrekkelig tid, godt lys, skarp redskap og gode arbeidsbenker hjelper for å gi godt resultat. Jeg brakk to engangsskalpeller og gikk over til Stanley, som ga mer rufsete flater, men ikke brakk. Overmodig bruk av krumme flater må forberedes godt. Jeg prøvde meg på å kryssskjære kapapappen, og kan med hånden på hjertet si at det ikke fungerer, selv ikke med relativt Iiten krumning. Badeball og gips derimot…I det hele tatt viktig å planlegge hva som kommer først og sist. I mitt tilfelle kunne jeg laget taket først og med papir funnet hvordan møtet mellom tak og vegg skulle bli. Jeg laget veggen først og trodde det skulle passere. Den praktiske delen av oppgaven er passe omfattende for tiden vi har til disposisjon, særlig dersom en gjør den som gruppeoppgave i 1:10 e.l. Dersom hovedvekten er på uterommet (vg3) vil det være aktuelt å jobbe i 1:100 f eks. La de i gruppa som skjærer pent og liker det gjøre det! Mange i en klasse vil føle som meg,- at dette er et arbeid som krever at en liker nøyaktighet, pusling, klipp og lim. Men la alle prøve…. Det de fleste kan trives med er å lage arbeidsmodell og å bruke 3 dim skisser i bølgepapp, gjerne litt størrelse. Både det å leke og være kreativ, endre og prøve ut ulike ting og dokumentere med foto uten at det blir for høytidelig er befriende for mange elever. Vi, i all fall jeg, gjør for lite av det. Vi jobber ofte for smått, selvfølgelig fordi klasserom og verksteder ofte er litt underdimensjonert. Men ofte jobber vi kanskje smått bare av gammel vane, og fordi det er lettere å holde oversikt og kontroll over klassen. Denne oppgaven kunne lett ha vært koblet sammen med arkitekturhistorie, som ofte er aktuelt,- både for å spare litt tid, og fordi å jobbe praktisk med en epoke fester lærestoffet bedre. F eks i 1. vg til funksjonalismen, eller i 3. klasse til jugend eller historisme. Det er i 1. og 3. klasse en skal bygge modell. En kan jo også lage digital modell i 2. klasse, kanskje med utgangspunkt i samisk formkultur. Selve temaet bostedsløshet kunne en jo også reflektert rundt, og hva arkitekturens formål er og kan være. Samfunnsfag kunne være en naturlig samarbeidspartner, det vil i så fall være snakk om vg2. Voldtektene i Slottsparken ville garantert ha medført at vi måtte gått ut over oppgavens rammer og tatt oss tid til å snakke om det. Jeg synes selv det var ganske ekkelt å holde på med noe til Slottsparken som så åpenbart kunne misbrukes på det groveste akkurat nå. Et annet sted og en annen gang vil det være andre spørsmålsstillinger som kan dukke opp og som må tas på alvor der og da.

imvns&tbnid=NpdeYkNRw5bpMM:&imgrefurl= &imgurl= pictures.net/zen_garden_Kyoto_Ginkaku_ji_temple_datigz.jpg&w=375&h=500&ei=k9O2TsOyLYej4gT4pfWxBA&zoom=1&iact=rc&dur=171&sig= &page=7&tbnh=162&tbnw=116&start=59&ndsp=11&ved=1t:429,r:5,s:59&tx=76&ty=1145,s:59&tx=76&ty= Kilder: