”Når vi sørger forskjellig”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Snakk sant om livet…… Omsorgsverdier ved livets slutt
”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
-ikke bare for zippylæreren…
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Psykiske utfordringer ved MS
Nettevett – utvidet versjon
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Hønefoss politistasjon
Motivasjon.
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
På vei mot likevekt! Likevekt!.
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Trosopplæring for alle uansett funksjonsnivå
Barn i sorg og krise Hva er Sorg?
Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol - for foreldre med tenåringer
Mestring og forebygging av depresjon
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
"God bagasje på livets reise."
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Å snakke med seg selv, fali det?
KONFLIKTER ER EN NATURLIG SIDE VED MENNESKELIG KONTAKT
Fest og følelser Om seksualitet.
BARNAS BARNEVERN 2020.
For lokale tillitsvalgte
Seksuelle SMiso Rogaland.
Aggresjon.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Kapittel 13 I begravelse.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Barnas læringsmiljø Foreldrenes påvirkningsmuligheter Hanne Steen og Marit Brekke Lone skole 25.april 2016 Hanne Steen1.
Å mestre livet med en alvorlig sykdom Seminar om myelomatose 5. oktober 2015 v/ Karianne Enger Psykologspesialist v/ St. Olavs Hospital.
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
Psykiske kriser Med psykisk krise mener vi at en person er kommet i en livssituasjon der hun ikke er i stand til å forstå eller handle ved hjelp av de.
Kriseteori Ski, mai Livskrise, ulike faser 1.Sjokkfase 2.Reaksjonsfase 3.Bearbeidingsfase 4.Nyorienteringsfase.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Utvalgte resultater for SVGS
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Utvalgte resultater for SVGS
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Helsesøsterkongressen 2017
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Hva er et menneske? Å tro at «menneskets hensikt er å arbeide» får andre konsekvenser for livet, enn å tenke at «menneskets hensikt er å bygge gode relasjoner»
Hvordan samtale om barnas seksuelle utvikling -erfaring fra helsestasjonen og hvordan forebygge at grensene krenkes. Barns seksualitet 0-6 år Sissel Irene.
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Å ta vare på seg selv og andre
Invitasjon til Helt sjef!
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Denne presentasjonen er ment for barn 9-12 år
Å ta vare på seg selv og andre
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Yngre personer med demens
Hvordan leve med den lange ventesorgen? (ved Dagfinn Follerås)
Utskrift av presentasjonen:

”Når vi sørger forskjellig” Individuelle forskjeller, kjønnsforskjeller og generasjonsforskjeller Foredragsholder: Prest og forfatter Steinar Ekvik

Utfordringer Individuelle forskjeller Generasjonsforskjeller Kjønnsforskjeller Forskjeller er enten fascinerende eller frustrerende Behov: Å bli forstått

Hva gjør at vi sørger forskjellig? Personlighetstype Oppvekstmiljø i bygden/byen Familietradisjoner Tidligere erfaringer med tap Andre belastninger i livssituasjonen Andre næres sorg Alder og kjønn

På seg selv kjenner man ingen andre

Vi kommuniserer inn i en virkelighet preget av: Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsvansker Forsvarets hørselsdemper Fornektingens ønsketenking

Følelses-barometeret Er på en annen frekvens enn vanlig Preget av engstelse, usikkerhet, aggresjon, apati, handlingslammelse, sorg, føler oss små, avhengig av andres kompetanse Tvungen passivitet Familiemønsteret med alle rollene

”Heldigvis var barna så små når det skjedde, for da forstod de ingen ting” Undervurdering på grunn av alder Misforstått skåning og skjerming Spiral-læring Åpenhet er en belastning Mangel på åpenhet er en større belastning

Der barna ikke får informasjon, der tar fantasiene over Der barna ikke får informasjon, der tar fantasiene over. Fantasiene er ofte verre enn virkeligheten

Den største gaven vi kan gi våre barn er ikke beskyttelse mot forandring, tap, smerte eller belastninger, men trygghet og hjelp til å mestre dette, og vokse med det som livet innebærer.

Tre forutsetninger når barn skal delta ved bagravelser/syninger: De må være vel forberedt De må følges av en kjent voksen De må få anledning til å bearbeide sine inntrykk

Barn i krise: Kommunikasjon og klima i familien endrer seg Foreldrene forandrer seg Samspillet forandres Konfliktnivået økes Endring i rutiner og regler Kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet mangler

Ungdom i sorg og krise: Nå er det normalt å ha det unormalt Pubertet: sterke, nye, ukjente følelser I tragedien: Fokus endres, fremtid/forttid Taushet rundt det de tror de er annerledes med Trendsetterne – viktig med høy toleranse for forskjeller

Psyko-somatiske reaksjoner Hode, bryst eller mage-menneske?

Ungdom i sorg og krise: Heroisering Noen kan få nye og gale roller Kan tape på flere arenaer Det er ikke alltid verst først Depresjon kan slå inn og ut Kjenner seg eldre enn jevnaldrende Overlevelsesskyld

”Spontan-alter” Etter en stund: flytt oppmerksomhet fra spontan-alter til grav

Alkohol og stoff: Sterkt press i ungdomsmiljøer Tradisjonell fluktrute hos menn Øker hos jenter/kvinner sammen med piller Blokkerer for de naturlige følelsene ”You can’t heal what you don’t feel”.

Ungdomskultur: Vær sterk, modig og stille (gutter) Bedre: Vær deg selv! God leveregel: ”Gråt når du trenger det og le når du kan”

Idealet for unge gutter: vær sterk! Spansktalende land: ”macho” = ikke preges av ytre press, stress eller belastninger, ikke vise at noe er galt England: ”Keeping a stiff upper lip” Japan: ”Gaman” Mexico: ”Aguantar”

Følelser på avveier

Anklager: Menn: Følelsesmessig avstumpet Manglende evne til innlevelse og nærhet Setter ikke ord på følelser Kvinner: Blir for emosjonelle Prater for mye Dveler ved følelser Kommer seg ikke videre

Når menn og kvinner sørger forskjellig, er det som oftest forskjeller vi snakker om, og ikke mangler

Forskjeller Behov for fellesskap – være alene Hovedvekt på følelser eller tanker Være aktiv eller passiv Betydning av tro – fravær av tro Vi går i ulikt tempo Snakke mye – snakke lite Gråte mye eller lite Tenke forttid – tenke fremtid

Sorg og seksualitet: Følelsesmessig kollisjon Minner om starten på barnets liv Frykt for ny graviditet Ønske om å bli gravid igjen Temaet blir: barn Sjalusi rettet mot sorgen og den døde Lengsel etter seksuelt samliv uten følelser knyttet til sorg

Sorg og seksualitet (forts.) Utroskap – forhold til en som ikke er berørt av sorgen Bekreftelse på fellesskap og samhørighet midt i det vonde En måte å trøste hverandre på Nærhet og berøring, men ikke mer…

Fysiske forskjeller: Prolactin – hormon som setter i gang brystmelkproduksjon og ”emotional tears” Serotonin – kjemikalie som produseres i hjernen, påvirker stemningsleie Corpus Callosum – forbindelseslinjer mellom venstre og høyre hjernehalvdel

Menns møte med sykdom: Ønsker å klare seg selv Ønsker å være uavhengig Handlingsorienterte Opptatt av fakta, mer enn følelser Hjelp til å reetablere kontroll Kunnskap – internett, data om sykdommen, behandlingstilbud, kosthold, bivirkninger, treningsprogram, seksuell funksjon, hva med jobben…

Forskjeller gutter-jenter Mer fysiske og voldsomme i leken Konkurrerer Danner gjenger, lag Felles interesser i aktiviteter Hierarki og ledertyper Kaptein på laget Fokus på løsninger og resultater Stole på seg selv Mindre fysiske, mer forsiktige i leken En til en, mindre grupper Samarbeid Hemmeligheter Være fortrolig Betro seg Empati Mer tårer Mer intriger

Besteforeldre: Dobbelt glede og dobbelt smerte Svært nær, men ikke nærmest Full av meninger, men ikke meningsberettiget Kan hjelpe, men ikke blande seg inn Kan bry seg om, men ikke bry seg med Gamle rollemønster, problem i vonde dager

Overgang til pensjonisttilværelsen Mange begravelser Fysiske begrensninger Kroniske plager Nettverket skrumper inn Menn blant mange enker Kvinnene har større omgangskrets Besteforeldre i ekteskap nr.2, står ulikt der de ikke har felles barn, barnebarn, inkluderes ikke likt, lojalitetskonflikter

Det kreves ikke overmennesker, bare medmennesker

Den gode balanse Material-trøtthet Grensesetting Forholdet mellom nærhet og avstand Gå ut av noe – for så å gå inn igjen Forskjellen på dårlig samvittighet og det å kjenne ubehag Hvem får hva av deg?

Fire behov Fysiske Psykiske Sosiale Åndelige/eksistensielle

Noe statistikk 44.000 barn døpt = 79,6% 38 250 konfirmert = 68% 12 690 viet = 58,5% 41 500 gravferder= 93,4% Gj.snitt pr. gudstj.: 101,3 personer Gudstjenstebesøk pr.år: 6,7 mill. Nattverdgjester: 1,1 mill Medlemmer av DNK: 86,2 %

Believers, but not belongers

Åndelige/eksistensielle behov Forskjellige trosretninger De som ikke har en tro De som har sine røtter i en kristen tro Musikk, kunst ….