Traumebevisst praksis

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Traumebevisst skole i Grimstad
Advertisements

Stressmestring & Mindfulness i skolen
Mogens Albæk, Heine Steinkopf og Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg Forstå hvilken del av hjernen som er aktiv, hos den rammede og hos seg selv Ha et «hele hjernen» perspektiv Kontroll til Kapteinen.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Helhetlig barnevern Vestfold Heine Steinkopf &Inger Lise Andersen
Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D.
- felles forståelse av hva dialogen handler om - det vi samarbeider om er håndterbart for alle parter - dialogen er meningsfull for alle parter Samarbeidets.
Traumebevisst flerfamiliearbeid Barn som har levd med vold i familien
Kommunale kriseteam Froland
STRESSMESTRING Hva er stress Forekomst Behov for aktivitet-hvile
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser.
Hva mener vi når vi sier: ”Hun trenger traumebehandling”?
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
«Brain Based Parenting»
Smart Langsom «Dum» Rask. Smart Langsom «Dum» Rask.
Hvordan overleve som personale i skjermet enhet
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Hva gjør vold med barn og hva trenger de?
Diagnose – forståelse eller merkelapp
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
- Verdsettende ledelse
Mindfulness Oppmerksomt nærvær
Å møte barn og unge i krise - fokus på traumebevisst omsorg
Å møte unge som lever i frykt
Avdeling for sosionomutdanning
Å forstå det uforståelige
Fosterforeldre & beredskapshjem Helhetlig barnevern Vestfold
Jakten på den umulige brukeren…
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Kroppsfølelsen.
Vettre 2.februar 2011 Guro Øiestad.
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Inger Lise Andersen og Wibeke Hansteensen
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Traumebevisst omsorg Trinn 3, dag 2 Omsorgspartner 11. September, 2014
Personlighet Meg Holdning Interesser Selvbilde Frustrasjon Konflikter
Emosjoner Espen Røysamb.
Workshop VEIEN TIL HELHET
KLASSELEDELSE.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Vi vil «være sammen»; for barna…
TBO Trinn 3 dag april 2016 Iveland Aud Ørnes og Ruben Gausdal.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Vi Bygge VerdiSett Ledersamling 2 Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand
Felles tema i mars: Selvkontroll
Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
TBO Trinn 3 dag mai 2016 Iveland Aud Ørnes, Øyvind Dåsvatn og Ruben Gausdal.
Seksualitet på avveie for gutter og menn Overgrep og uavgrenset egen seksualitet.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Sosial kompetanse i yrkesrollen
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
Sinne Film:
Å bygge selvfølelse hos ungdom ved å lytte til dem
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Følelser Læring for livet 9.trinn.
Emosjoner Espen Røysamb.
Autoritær voksenstil Autoritativ voksenstil Ettergivende voksenstil
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Traumebevisst praksis Forstå hvilken del av hjernen som er aktiv, hos den rammede og hos seg selv

(Siegel, 1999) Mentalisering Tilknytning Emosjoner Episodisk Hukommelse System for krisehåndtering, stressrespons (Siegel, 1999)

Traumebevisst omsorg/praksis/tiltak er ikke en metode

Reversing the effects of trauma Trygghet, stoppe traumet Etablere ro, evne til å regulere egne affekter (med. prefrontal cortex ++) Øke ”self-awareness” (venstre prefrontal cortex) Forstå hva som har skjedd med deg, og hva det betyr for deg (hippocampus, dorsal prefrontal cortex) Utvikle gode relasjoner til andre (orbito-frontal cortex) ”Take action” (overlære nye motoriske mønstre)

Tiltak tilpasset hjernens sekvensielle struktur Bruce Perry, CTA

Stadier i behandling Innledende kartlegging; 1 2 3 4 Evalu-ering. 1 2 3 4 Evalu-ering. Bli kjent, trygghet, forventninger Informasjon/psyko-edukasjon Trygghet Konsentrasjon Kroppsbevissthet Følelsesbevissthet Bevegelse Mentalisering Traumenarrativ; traumer, ting som er vanskelig Refleksjon Vanskelige relasjoner Fremtidsberedskap Integrering Symboler Positive tilbakemeldinger

Er omsorgssystemet «skrudd på»? Vårt meningssystem System for Selv-forsvar Hjelperens utøvende system Systemet for å «lese» klienten Amygdala Belønningssystem Systemet for tilnærming (approach) Trygg/ Utrygg

Sensitivitetstyper Separasjonssensitiv Prestasjonssensitiv Trygghetssensitiv

Fortolkning av situasjoner; Susans smil (Dette er ikke Susan..)

Observatørene: 1) Smilet er sarkastisk 2) Respons på fars uttalelse; «Susan er glad i oss» 3) Provokasjon rettet mot mor 4) Familiens reaksjonsmønstre; avvisning, de andre snur seg bort når Susan smiler 5) Susan smiler fordi det er hennes rolle i familiedramaet 6) Smilet er en metakommunikasjon som avsporer farens forsøk på å engasjere henne

Fortolkning og «traumebevisst språk» Manipulering Atferdsvanske giddesløshet Smerteuttrykk Utenfor toleransevinduet Uten Kapteinskontroll

Hvordan forstå barnets atferd? ikke slem men trist ikke bråkete men uregulert ikke sint med redd ikke ond, men utrygg ikke intensjonell, men triggerstyrt Ikke vond vilje, men et uttrykk for smerte Mari

De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg og behandling trygghet relasjon Følelsesregulering/integrering 1)  Hensikt For deg som arbeider i institusjon, er hensikten med denne luken å gi deg et verktøy du kan bruke når du ønsker å reflektere over hensiktsmessigheten (kvaliteten) på omsorgstilbudet til barnet/ungdommen   For deg som arbeider i fosterhjemstjeneste er hensikten i tillegg å gi deg et verktøy du kan anvende i veiledning av fosterforeldre. Som du kan være bevisst på i utvelgelse av egnede fosterforeldre. 2) Hvorfor God omsorg for volds - og overgrepsutsatte barn og unge øker sjansen for at barnet/ungdommen velger å formidle seg til de voksne. Dette øker muligheten både for avdekking av overgrep og for forebygging av nye overgrep. I tillegg er god omsorg utviklingsfremmende og støttende i seg selv for barnet. For barnets vei til helhet og mestring. 15 15

Tilstandsavhengig fungering Tids- opplevelse Langt frem Dager/ timer Timer, minutter Minutter, sekunder Uten tids-opplevelse Primære/ sekundære hjerneområder Neocortex Subcortex Limbisk Midbrain Brainstem Autonom Kognisjon Abstrakt Konkret Emosjonell Reaktiv Refleksiv Mental tilstand Rolig, Calm Våken, alert, aktiv Alarm Fear Sterk frykt Terror

Koregulering

Ko-dysregulering

Co-regulering 1) Gå dernest igjennom følgende matrise og diskuter den i gruppen:

Eksempel på ikke-regulering C:\Users\heste\Desktop\Still Face Experiment Dr. Edward Tronick - YouTube.flv

Regulering; møte grunnleggende behov Trygghet Forutsigbarhet Sammenheng Kontinuitet Mening Anerkjennelse Aksept

Er barnet innenfor eller utenfor toleransevinduet? Er jeg innenfor eller utenfor toleransevinduet?

Top-down Bottom-up

Mine (grunn-) følelser Når jeg kjenner denne følelsen Hvordan kjennes følelsen Liker jeg at andre kan se jeg har denne følelsen Er jeg bekvem med selv å fortelle at jeg har følelsen Glede Engstelse/redsel Tristhet Sinne Avsky   1) Lettere å vise sinne enn skamfølelse. Noen blir sinte når de er redde. Vi skal hjelpe barna med et stort følelsesarbeid. 2) Plenum:   Be om innspill fra deltakerne, be noen dele matrisen sin. Formidle at alle følelsene eksisterer hos oss alle - også selv om vi liker å tenke at det ikke er slik. Når vi møter mennesker og situasjoner som fremkaller følelser vi ikke er bekvemme med tvinges vi – om vi vil eller ikke – til å forholde oss til følelsene og til til å la følelsene komme til uttrykk på en eller annen måte. Be deltakerne tenke igjennom arbeidsrelaterte situasjoner de erindrer hvor ubekvemme følelser har dukket opp. Be også deltakerne tenke igjennom at barn/ungdom vi arbeider med ofte har betydelig mindre affektintegrering enn oss og derfor har færre følelser de er bekvemme med å håndtere (kanskje til og med bare kjenne igjen). Alle disse ukjente følelsene vil da kunne komme til uttrykk som en av de følelsene de mestrer, slik som sinne eller tristhet. Konklusjon: vi må være nysgjerrig på den følelsen som ligger bak det vi ser

Arbeid med følelser ”nå virker det for meg som om du….” ”Hvilken følelse har du akkurat nå?” ”Det må ha vært forferdelig vondt…”

Affektbevissthet. Øvelse I hvilke situasjoner kan du merke at du blir…..(redd, sint, trist, skamfull, skyldfølelse) Hvordan kan du merke at du er……………? Hvordan er det for deg å være ……………? Hvordan kan andre merke at du er………..? Hva kan du f.eks si / gjøre når du er……...?

Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Kaptein Fornuft Forståelse, refleksjon, kontroll Maskinist Følelser Fyrbøter Sanser/akt Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon

Triggere De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)

Bearbeiding Trigger Behov, Smerte, manglende ferdighet Atferdsuttrykk

Kasus; Ida Ida er 14 år. Fosterfar går ut for å hente henne hjem om kvelden. Han finner henne på stranden sammen med en del eldre ”ugreie” ungdommer. Ida er motvillig til å bli med. Fosterfar tar et grep rundt armen hennes og trekker henne med. Idet de passerer ”familiestranden” begynner Ida og rope mens hun ”snubler” etter fosterfar: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt…”jeg lover å å være snill, bare ikke slå..” ”Jeg skal suge deg, det er greit, men bare ikke slå”. Alle stirrer! På fosterfar. (fra ”Handlekraft”)

Barnets følelser og behov Rådgivere (samarbeid) Mine handlinger Mine følelser Barnets følelser og behov

Refleksjonssirkelen 1.Sirkel Klientens behov Hva trenger klienten nå? Refleksjon: Se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 2.Sirkel Min første refleksreaksjon Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering. 3. Sirkel Hvordan kan jeg hjelpe klienten best mulig 4.Sirkel : Reflektere over om jeg har det som trengs for å hjelpe, eller om jeg må involvere andre?

Fyrbøterarbeid Endringer dypt i hjernen krever flere repetisjoner «The manifestation of the problem might be in the cortex, while the core problem might be in the brain stem» (Bruce Perry, 2013) «The brain is a rythmic organ, rythm heals, and relational rythm heals even better» Relationships Regulation Reward

Fyrbøter.. «Trauma happens in the body..» «…..allow the body to have new experiences that contradict the bodily traumaresponses…» (Peter Levine, 2013)

Van der Kolk om bevegelse ..\..\Videos\Video Excerpt of Neuroscience Trauma Therapy Seminar with Bessel A. van der Kolk, M.D. - YouTube.flv

Grunning og stressmestring Puste riste børste kaste Klappe Klemme Søvn Hvile

Traumenarrativ Håndtere ”intrusion” (Påtrengende sanseopplevelser) Visualisering, eksternalisering Triggerjakt, triggerdagbok Genogram Hvordan gjenfortelle historien? Kompetanse, mestring Fortellerstemmer ”Hvordan ville (god person) reagert hvis…”

Fremtid, integrering Ability spotting Fremtidsdrømmen Re-membering 80-åringen forteller historien med tilbakeblikk Hedrende seremonier The Hero in you

Bruce Perry, juni 2013 Mari