Reklamens bruk av mediene. Trond Blindheim Markedshøyskolen

Historien om sjømannen Hvordan definerer reklamen et ”medium” John Philip Jones

Medielandskapet 1992 1992 4.500 mill Presentasjon av Synergi Rf Aviser Kunde aviser Bilag Fagpresse Video 1992 4.500 mill Handle vogner Radio Ukepresse Lokalradio Boards Trekant søyler DM TV Kino Presentasjon av Synergi Rf

Medielandskapet 1997 1997 10.000 mill Presentasjon av Synergi Rf Gratis aviser Nye seksjoner Handle vogner 3D Boards Gulv reklame Kassa lappene Rulle- bånd Storskjerm Tekst TV Digital TV Lokal TV PC TV Internett Lokalradio CD Rom DM Kunde Bilag Aviser Video Fagpresse 1997 10.000 mill Ukepresse Radio Boards Kino TV Presentasjon av Synergi Rf

Medielandskapet 2000 2000 16.000 mill Presentasjon av Synergi Rf Aviser Ukepresse TV Radio Kino Boards Video Fagpresse Gratis aviser Nye seksjoner Handle vogner 3D Gulv reklame Kassa lappene Rulle- bånd Storskjerm Tekst TV Digital TV Lokal TV PC TV Internett Lokalradio CD Rom DM Kunde Bilag telefon Pay TV Payed TV Web TV Web Taxi Hakon Media WC Tine Satellitt kanaler Digital radio Uteliv postkort Digitale Tunnel spill Home shopping Skole Bedrifts TV Video on Demand 2000 16.000 mill Presentasjon av Synergi Rf

År 2013 … og det blir bare mer og mer Aviser Ukepresse TV Radio Kino Boards Video Fagpresse Gratis aviser Nye seksjoner Handle vogner 3D Gulv reklame Kassa lappene Rulle- bånd Storskjerm Tekst TV Digital TV Lokal TV PC TV Internett Lokalradio CD Rom DM Kunde Bilag telefon Pay TV Payed TV Web TV Web Taxi Hakon Media WC Tine Satellitt kanaler Digital radio Uteliv postkort Digitale Tunnel spill Home shopping Skole Bedrifts TV Video on Demand 2012 25.000 mill Twitter Cart handle Kuber Off toaletter Telefon bokser Heldekor Facebook Blogg Air Graphics Fly Monitor Tog År 2013 … og det blir bare mer og mer Presentasjon av Synergi Rf

Vi må snakke til mediet, ikke til programlederen eller journalisten. Hva er et medium?

Mediet er budskapet Majoriteten av reklame prøver å kommunisere til et publikum som verken har bedt om eller har til hensikt å bruke tid til reklame Reklamen dukker opp når folk bruker massemedia og er opptatt med de. De leser blader, aviser, ser TV, lytter til radio, surfer på internett, leser mailer, går i butikken, henter posten…. Altså snakker vi om situasjoner hvor folk holder på med noe annet enn å søke produktinformasjon Viktig å arbeide med medienes situasjonsegenskaper (dirstribusjonsegenskaper- reaksjonse.)

Utgangspunktet… …er å forstå at publikum har marginal interesse for budskap når de er i en mediekontekst. Vi må erkjenne dette, og finne de nødvendige virkemidler for at reklamen likevel skal bli lagt merke til, lest og forstått.

Medievalget Dramaturgi handler om å stjele noen sekunder av et menneskes liv for å få anledning til å påvirke Medievalget handler om å lykkes i disse sekundene

Det nye mediebildet 1 Det pågår en medieteknisk revolusjon Interaktive elektroniske media Globalisering Datakomprimering Mediepolitikk Det internasjonale perspektivet

Det nye mediebildet

Multimediale redaksjoner Film Nyheter Sport Underholdning Kultur Animasjon Innhold Medienes råvarer Distribusjon Dagens avis Ulike vinduer for digital informasjon TV / tekst TV PC / Internett Telefon Radio Print

MULTIMEDIA Før: Mediemiks, altså flere medietyper i samme kampanje Så: Flere stimuli: Bilder, musikk og tale i kombinasjon. Nå: Multimedia er et system som er i stand til å bearbeide, lagre og utveksle alle datatyper (tekst, tall, grafikk, video, lyd…) integrert, interaktivt og under kontroll av en datamaskin.

Det nye mediebildet 2 Teknologien endrer grunnlaget både for nyhetsformidling, informasjon og markedskommunikasjon, men det tar tid…. Teknologien lar seg ikke styre: Mediepolitikken har ikke et nasjonalt, men et internasjonalt perspektiv Sterke medieentrepenører skaper medieimperier på tvers av landegrensene Hardere konkurranse mellom de tradisjonelle mediene

Mediebakrus? Hvilket mediesamfunn vi får er avhengig av øyne som ser Politikere hevder at media former samfunnet. Derfor vil de ha kontroll Markedsførerne hevder at samfunnet og politikerne former media. Derfor vil de ha handlingsfrihet.

Domino-effekten 1 Internett overtar nyhetsformidlingen fordi den har den hurtigste teknologien, og presser... ...papiravisene til å bringe mer dokumentar- underholdnings- og tema-journalistikk som presser… ...ukepressen til å bringe enda mer underholdning og spesialstoff, som presser… ...spesialmagasinene til å bli mer spesielle.

Internasjonalisering Vi får flere medier med mindre opplag (demassifisering) Satellitt-kommunikasjonen er ikke regional, men global Paradoks: Globale annonsører vil benytte seg mer og mer lokale medier

Lokale endringer Fagpressen vil få større oppmerksomhet av annonsørene fordi den er selektiv, spesiell og fordi kjøperne er villige til å betale en høy pris for den. Fagpressen er ikke utsatt for konkurranse fra eter-media Kan segmentere på fag, yrke, bransje, hobby og interesse

Økende mediatilbud gir redusert lønnsomhet…. Føre til kjøpers marked Dagens priskarteller på avis, TV og ukepresse brøt sammen rundt 2004-5 Tilbud og etterspørsel bestemmer annonseprisene De store annonsørene presser prisene Mer global reklame

Startskuddet for neste mediegenerasjon Annonsører og reklamebyråer vil sørge for at det blir produsert komplette TV-programmer, såpeoperaer og filmer med produktplassering Det norske kontaktprissystemet eksisterer ikke lenger Vi får internasjonal overetablering, de-massifisering, synkende opplag, lavere seertall, global reklame og forhandlingsbare annonsepriser. De tradisjonelle mediebyråene mister styringen og blir borte (slik de fungerer i dag).

Vi får: Færre og færre tenåringer, og… …flere og flere over 50 år. Annen tyngde i kjøpekraften gir nytt innhold i mediene.

Overskudd av kommunikasjonsteknologi 1971: 36 kanaler i Europa 1981: 130 kanaler i Europa 1991: 300 kanaler i Europa 2010: 1860 kanaler i Europa 2015: ?????? Norske husstander vil om kort tid kunne ta inn samtlige kanaler som sender via satellitt. Programtilbud: Underholdning, underholdning, og atter underholdning og reklame

En spekulativ tankerekke: Enkle mediekonsepter (og rimelig og tilgjengelig teknologi), fører til høyere vekstrate (mange etablerere), som tiltrekker investorer (bobleblåsere, finansielle investors), som fører til for mange mediakanaler (overetablering), som fører til for stor kapasitet (tilbud større enn etterspørsel), som fører til stor etterspørsel etter reklame, som fører til økt konkurranse om reklamekronene (oversalg), som fører til lavere kontaktpris (mediene konkurrerer på pris), som fører til redusert lønnsomhet for mediakanalene, som fører til reduksjon av antall kanaler, som fører til store tap for investorer Som fører til papiravisenes renessanse

Takk for oppmerksomheten