3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN 65% leser papiraviser daglig Avislesing 2013 TNS Gallup.

Presentasjon om: "3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN 65% leser papiraviser daglig Avislesing 2013 TNS Gallup."— Utskrift av presentasjonen:

1 3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN 65% leser papiraviser daglig Avislesing 2013 TNS Gallup Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 25.02.14

2 2  Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedie- undersøkelsen i Norge. Den inneholder blant annet dekningstall for norske aviser, radiostasjoner, TV-kanaler, tekst-TV, Internett, mobilt medieinnhold, magasiner, fagblader, direkte reklame og kino.  F&M gir mulighet til å sammenligne medier med hverandre, og å relatere mediedata direkte til folks forbruk, interesser og holdninger. Den er dermed det viktigste arbeidsredskapet for annonsekonsulenter, reklamebyrå, mediebyrå, annonsører og medier når markeder og målgrupper beskrives, og medier velges for reklamekampanjer.  Totalt er 45.489 personer 12 år eller eldre blitt intervjuet per telefon (CATI) i perioden 03.01.13 – 15.12.13 (2013, 14/1).  Tallene for denne rapporteringen (2013, 14/1) er sammenlignet med forrige periode 03.01.12 - 12.12.12 (2012, 13/1).  1% av befolkningen svarer til 43.127 personer 12 år eller eldre.  Alle lesertallene gjelder for alle avisenes utgaver. Tallene for f.eks. VG, Dagbladet og Aftenposten, som utgis syv dager i uka, er altså mandag- søndag. Forbruker & Media

3 3 Tilbakegang for de fleste papiravisene Nisjeavisene: Nationen, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Morgenbladet, Dagen og Vårt Land.  65% leser minst en papiravis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag). 69% leser minst en avis på hverdager. Vi leser i snitt 1,1 papiraviser daglig.  Av de 157 avistitlene som ble rapportert, har bare 15 titler fått flere lesere og 74 færre. Samlet sett er det en tilbakegang på 3,7% fra 2012 til 2013.  Samlet sett går de største avisene tilbake med 1,6% fra 2012 til 2013. Nisjeavisene har en framgang på 2,0%.  De 138 lokal- og regionavisene, som har under 75.000 lesere, har samlet sett en tilbakegang på 6,1%. 9 titler fått flere og 63 færre lesere.  De fire målte lørdagsutgavene går samlet tilbake med 1,2% og de fem søndagsutgavene går tilbake med 3,1%. De målte lokale helgemagasinene går tilbake med 5,1%.  De målte nettstedene i F&M øker samlet sett med 5,5% fra 2012 til 2013.  De målte mobile tjenestene til avishusene i F&M øker samlet sett med hele 41% fra 2012 til 2013. Sidevisninger for mobil øker med hele 59% fra 2012 til 2013 (TNS Mobile). Prosentene for avisgruppene er bruttotall.

4 4 Medieutviklingen 1960 – 2013 Kilde: Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn, tekst-TV og Internett 1961-2013. Data fra Forbruker & Media fra 1994. Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Prosent

5 5 Kilde: Daglig oppslutning om papiravis og nettaviser 1961-2013. Data fra Forbruker & Media fra 1994. Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). Nettavisene gjelder kun MBLs nettaviser som også utgir papiraviser og som blir målt i F&M. Daglig dekning for papir- og nettaviser: 1960 – 2013 Prosent

6 6 Antall leste aviser Antall Kilde: Forbruker & Media.

7 7 Indekserte endringer i forhold til 2000: Alle aviser (brutto) Prosent TNS Gallup Kilde: Forbruker & Media. Sammenlignbare standard titler, unntatt bilag og helgeutgaver, som er målt i hele perioden. Brutto tall i tusen.

8 8 Antall i tusen Kilde: Forbruker & Media. Svak tilbakegang blant de største avisene

9 9 Endringer i tusen Kilde: Forbruker & Media. Endringer i antall lesere 2012 – 2013 for de 18 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene. Antall i tusen

10 10 Kilde: Forbruker & Media. Endringer i antall lesere 2012 – 2013 for de 18 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene. Endringer i prosent Prosent

11 11 Utviklingen for tre største avisene Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen

12 12 Kilde: Forbruker & Media. Papir, nett og mobil: VG Antall i tusen

13 13 Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen Papir, nett og mobil: Dagbladet

14 14 Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen Papir, nett og mobil: Aftenposten

15 15 Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen Papir, nett og mobil: Adresseavisen

16 16 Kilde: Forbruker & Media. Antall i tusen Papir og nett: Glåmdalen

17 17 Forholdet mellom opplag og faktisk lesing Det finnes ikke noen direkte og absolutt sammenheng mellom opplag (trykte og godkjente eksemplar) og faktisk lesing (målt gjennom spørreundersøkelser). Generelt kan man si følgende:  Abonnementsaviser har færre lesere per eksemplar enn løssalgsaviser og jobbrelaterte aviser som DN og Finansavisen.  Gratis flydistribusjon, fulldistribusjon i enkelte kommuner og på enkelt dager vil medføre at forholdet mellom lesing og opplag ikke alltid er konstant.  Aviser som jobber med å holde opplaget oppe gjennomfører ofte markedstiltak som gir flere lesere, men ikke nødvendigvis tellende opplag.  Gratisaviser har desidert færrest lesere per eksemplar, da de som mottar en avis gratis ikke vil lese avisen like ofte og grundig som de som betaler for den selv.  Nr.2 aviser har nesten alltid relativt sett høyere antall lesere per eksemplar enn nr.1 aviser. Mange leser nr.2 avisen gratis på jobb eller hos naboen.  Endring av format og antall legg i en avis kan øke tilgjengeligheten og muligheten for at flere kan lese samme eksemplar.  I noen tilfeller kan opplagsendringene være større enn endringene i lesertallene. F.eks. kan mange av de som slutter å abonnere/kjøpe avisen, likevel lese den ved å låne avisen. Dvs. at det på kort sikt kan være et etterslep i antall lesere per eksemplar ved endringer.  I andre tilfeller kan lesertallet relativt sett (i prosent) falle mer enn opplaget ved at for eksempel færre personer i en husstand eller bedrift leser avisen selv om den er tilgjengelig.

18 3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP 11.90 LEFT MARGIN 11.90 RIGHT MARGIN Interbuss Q2 2012 © TNS Feilmarginer Matrisen viser at feilmarginene øker jo mindre utvalget er (antall obs.), og jo nærmere prosentresultat er 50%. Denne oversikten over feilmarginer angir et intervall for prosentresultatet som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. F.eks. vil dekningen (den sanne verdi) for et medium som viser 15% med 45.000 intervju, ligge mellom 19,6% og 20,4%. Feilmarginen er her altså +/- 0,4%, som tilsvarer +/- 15.000 personer (1% av befolkningen svarer til 41.890 personer). Dette finner vi ved å ta utgangspunkt i 30.000 under "antall intervju" og i et prosentresultat på 20%. Lokalaviser, som har betydelig lavere antall intervju – ofte rundt 1.000, har relativt sett langt høyere feilmarginer. Antall intervju 1/99%3/97%5/95%10/90% 20/80% 30/70% 40/60% 50/50 % 1002,03,34,35,97,9 9,0 9,6 9,8 2001,22,43,04,25,56,46,8 6,9 4001,01,72,23,03,94,54,8 4,9 8000,61,21,52,12,83,23,4 3,5 10000,61,11,41,92,52,83,0 3,1 12000,61,01,21,72,32,62,8 2,9 25000,40,60,91,21,61,81,9 2,0 30000,40,60,81,11,51,71,8 1,8 100000,20,30,40,60,80,91,0 1,0 30000 0,10,10,20,40,40,50,5 0,5 450000,10,20,20,30,40,40,5 0,5