Konkurransepolitikk i luften - og arbeidsoppgaver i tilsynet Veronica S. Kvinge og Lars Sørgard Konkurransetilsynet 30. august 2006 Forelesning på NHH på kurset IØA 010 www.konkurransetilsynet.no

Dagens tema Hva er konkurransepolitikk? Konkurransepolitikk i luften Behovet for konkurranseregler Konkurranseloven Konkurransepolitikk i luften Ulovlig vs lovlig markedsdeling Forbud mot bonusopptjening innenlands Fare for rovadferd? Konkurransetilsynets arbeidsoppgaver Behovet for økonomisk fagkompetanse Økonomens arbeidsoppgaver i tilsynet

Hva er konkurransepolitikk? Konkurranse et virkemiddel for å få riktig bruk av samfunnets ressurser Hindre høye priser Stimulere bedrifter til å utvikle nye produkter Sikre at bedrifter produserer til lavest mulige kostnader Viktig at bedrifter får spillerom til å kunne konkurrere Ønsket om å oppnå profitt er viktig drivkraft for å få bedre produkter og lavere kostnader I utgangspunktet skal bedrifter få lov til å konkurrere fritt, uten inngrep fra myndighetene

Behovet for kjøreregler Men bedrifter kan oppnå profitt på en uheldig måte sett fra samfunnets side Hever prisen, i stedet for å redusere kostnadene Flere tiltak som kan ha slike uheldige effekter Samarbeide med konkurrentene Oppkjøp av konkurrenten Utestengelse av potensielle konkurrenter Viktig med kjøreregler Hva de ikke bør gjøre (jf. etikk-kurset deres) Hva de ikke kan gjøre Konkurranseloven forteller hva de ikke kan gjøre Forbud for bedrifter mot visse typer adferd

En virkning av markedsmakt: Mindre salg og høyere pris Pris og kostnad Omfordeling: Mer til bedriften og mindre til kundene Tap for samfunnet: Mindre ’kake’ pga mindre salg (dødvektstap) Pris Tilbud Etterspørsel Salg

Markedsmakt – kort vs lang sikt På kort sikt – høyere priser Eksisterende kunder betaler mer – omfordeling Noen kunder faller fra – sløsing (’dødvektstap’) På lenger sikt også mulig tap i form av lavere kvalitet og høyere kostnader Lite konkurransetrykk kan føre til lite innovasjon Lite konkurransetrykk kan gi rom for høye kostnader Tapet kan bli betydelig Et typisk priskartell fører til 25 % prisøkning Utnyttelse av markedsmakt gir mindre total ’kake’ Mindre ressurser tilgjengelig for andre gode formål

Konkurranselovens kjøreregler Forbud mot konkurransebegrensende samarbeide (§ 10) Kan bl.a. ikke avtale pris med din konkurrent Forbud mot misbruk av dominans (§ 11) Forbudt bl.a. å presse en konkurrent ut av markedet dersom det er skadelig for forbrukerne Inngrep mot fusjoner og oppkjøp (§ 16) Kan gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som begrenser konkurransen Påpekninger (§ 9e) Kan påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, og be om en forklaring Norske regler harmonisert med EUs konkurranseregler

Dagens tema Hva er konkurransepolitikk? Konkurransepolitikk i luften Behovet for konkurranseregler Konkurranseloven Konkurransepolitikk i luften Ulovlig vs lovlig markedsdeling Forbud mot bonusopptjening innenlands Fare for rovadferd? Konkurransetilsynets arbeidsoppgaver Behovet for økonomisk fagkompetanse Økonomens arbeidsoppgaver i tilsynet

Konkurransepolitikk i luften Luftfarten var i en rekke tiår strengt regulert i alle land Ikke fri etablering Prisregulering Regulering av tidspunkt for avganger Deregulering fra slutten av 70-tallet USA først ute med deregulering i 1978 Deregulering i Norge fra 1994 av Behov for å anvende konkurransereglene En rekke eksempler på inngrep i luftfart, både i Norge og internasjonalt

Eks. 1: Markedsdeling SAS og Maersk inngikk i 1998 hemmelig avtale om markedsdeling København-Stockholm, København-Athen, København-Venezia, Billund-Frankfurt Maersk la bl.a. ned sin rute København-Stockholm, og SAS la bl.a. ned sin rute København-Venezia De visste åpenbart at det var ulovlig Papirene oppbevart hos advokater, ikke selskapene EU bøtela de to selskapene i 2001 SAS fikk en bot på over 300 MNOK Maersk fikk en bot på om lag 100 MNOK Styret i SAS trakk seg i 2003 etter fremleggelsen av en granskingsrapport

Mangel på konkurranse - forbudt? Flyselskapene i USA har valgt å ikke konkurrere hardt: ’Living by the Golden Rule’ Flyselskaper møtes på flere ruter, og høy pris dersom slik overlapp Vil ikke senke pris på en rute, fordi det kan føre til gjengjeldelse på en annen rute Fører til en naturlig markedsdeling, der en velger å forbli liten på ’andres’ ruter Det er ikke forbudt å ikke konkurrere Først når de har kontakt med hverandre, er det et brudd på konkurranseloven Stor utfordring, da mangel på konkurranse selvsagt ikke er bevis på ulovlig kartell

Eks. 2: SAS Eurobonus SAS har et ’frequent flyer program’ Opptjener bonuspoeng ved reise, som gir mulighet for å ta ut bonusreise senere Passasjerer blir lojale til SAS Da SAS kjøpte Braathens i 2001, fikk SAS monopol SAS’ bonusordning gjorde det vanskelig for nykommere å få fotfeste Forbud mot SAS Eurobonus innenlands vedtatt i 2002 av Konkurransetilsynet Det var helt avgjørende for Norwegians beslutning om å etablere seg i norsk luftfart

Bonusvedtaket bidro til priskonkurranse Deregulering i 1994 Konkurransen ’tøt ut’ på feile områder Fortsatt høy pris på fleksible billetter Fløy vinge til vinge med halvtomme fly Ødeleggende konkurranse Color Air trakk seg ut i 1999, etter 400 mill i tap Braathens fallittbedrift i 2001, og tilbake til monopol ’Ny’ konkurranse fra 2002 av pga bonusforbudet Norwegian etablerte seg på de største rutene Priskonkurranse og flyene ble fylt opp igjen

Norsk luftfart 1998-05: - (Riktig) konkurranse gir lavere priser

Effekter av konkurranse i luften Umiddelbar effekt Lavere pris og flere reisende Økt annen aktivitet (flyplass, reisebyråer, …) Mer langsiktige effekter Nye ruter opprettes Gradvis kostnadsforbedring Ny teknologi tas i bruk, for eksempel salg over internett Nye produkter innføres, for eksempel enveispriser Ytterligere prisreduksjoner og markedsekspansjon Nye reisemål og mer aktivitet i turistnæringen

SAS tvunget til å skjerpe seg - Konkurranse gir lavere kostnader SAS var et høykostnadsselskap selv sammenlignet med andre nettverksselskaper SAS Turnaround program fra 2002 av for hele SAS Kostnadskutt på 14 MRD årlig fra 2006 av, og ytterligere kostnadskutt annonsert Når programmet er fullført vil enhetskostnad være senket med opp mot 30 %

Betydelig flere flyruter til utlandet - Konkurranse gir større valgfrihet Norwegians rutenett: Norwegian startet direkte-ruter til utlandet vår 03 Norwegian har nå over 50 direkteruter til utlandet Ruter fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger SAS svarte med flere nye direkte-ruter våren 06, blant annet Bergen-Roma Bergen-Paris Kristiansand-Alicante Stavanger-Roma Stavanger-Paris

Eks. 3: Rovadferd? Flott at prisene ble lavere, men kunne de bli for lave? Norwegian med betydelige underskudd utover i 2004 Deres egen skyld, eller var det en bevisst strategi fra SAS som var årsaken? Rovadferd kan være forbudt (misbruk av dominans) Pådra seg et tap i en periode, for å presse konkurrenten til å trekke seg ut Men hårfin balansegang Bra at SAS kutter priser i kampen mot Norwegian Skal ikke beskytte en lite effektiv konkurrent Men hvor går grensen for hva som er lov?

To-sporet test i EU (og dermed Norge): TRYGG HAVN? Pris = gj.sn. totale kostnader Grått område Alle fakta relevant Intensjon Gjenvinning Effektivitet Dominerende bedrift har et ’spesielt ansvar’ Pris = gj.sn. variable kostnader MISBRUK, HVIS IKKE OBJEKTIVT BEGRUNNET?

Norsk luftfart – rovadferd? Har det vært rovadferd? Braathens trakk seg ut fra Haugesund i 1999 Color Air trakk seg ut fra fire ruter i 1999 Braathens fallittbedrift i 2001 Coast Air trakk seg ut fra Haugesund i juni 2004 Norwegian ut av bl.a. Molde og Ålesund i 2004 Jf. hva SAS svarte i desember 2001 da det var aktuelt med nyetableringer: ’Vi får vente og se om det blir en realitet. Men Norge er et tøft marked og vi kan bare minne om luftfartskrigen i 1999’ (Nettavisen, 27.12.01)

Color Air presset ut? I mai 1999 uttalte SAS: ’SAS har ingen planer om å skjære ned på overkapasiteten. – Jeg tror det bare er snakk om måneder før Color Air er ute.’ (NTB, 7.05.99) ’Det hele er et spørsmål om hvem som gir seg først, og vi i SAS er meget utholdende. Vår målsetting er å vinne markedsandeler innenriks, og det vil vi gjøre’ (Dagbladet, 7.05.99) September 1999: Color Air gir opp, etter å ha tapt anslagsvis en halv milliard kroner En lite gjennomtenkt strategi kan også bidra til å forklare hvorfor de ikke lyktes (tre aktive på Ålesund)

SAS-ansattes e-post avslørte detaljkunnskap om rival Visste ’alt’ om Norwegians belegg, priser etc Satte lave priser, og så at Norwegian tapte penger Spøkte om ’Konkurranse-fengselet’ i mars 2004 ’Vi skal besøke deg i konkurransefengselet’ ’Jeg tar med frukt’ 100 dager senere stod KT på døren til SAS Dawnraid i juni 2004 Ønsket å få avkreftet eller bekreftet: Misbruk av dominans?

Rovadferd av SAS på OSL-HAU? Coast Air: Etablering i juni 03 Trakk seg ut i juni 04 KT vedtok gebyr på 20 MNOK Mente at SAS hadde presset Coast Air ut av ruten SAS vant i Oslo Tingrett Ble lagt vekt på andre forklaringer enn rovadferd for SAS’ adferd KT anker saken til Lagmannsrett Oslo Haugesund

Dagens tema Hva er konkurransepolitikk? Konkurransepolitikk i luften Behovet for konkurranseregler Konkurranseloven Konkurransepolitikk i luften Ulovlig vs lovlig markedsdeling Forbud mot bonusopptjening innenlands Fare for rovadferd? Konkurransetilsynets arbeidsoppgaver Behovet for økonomisk fagkompetanse Økonomens arbeidsoppgaver i tilsynet

Konkurransetilsynet håndhever Konkurranseloven KT er Lokalisert i Bergen Nylig flyttet fra Oslo Omlag 90 ansatte Klar hovedvekt av økonomer og jurister Mange fra NHH Viktig med rekruttering av økonomer

Flere ulike arbeidsoppgaver En håndhevelse av konkurranseloven omfatter flere ulike arbeidsoppgaver: Kontroll med fusjoner og oppkjøp Vurdere om foretak misbruker sin dominerende stilling Vurdere om det foreligger konkurransebegrensende samarbeid Påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak Kombinasjon av små og store arbeids-oppgaver for den enkelte ansatte En del arbeid med bl.a. fusjonsmeldinger Komplisert økonomisk/juridisk analyse i store saker

Varierte arbeidsoppgaver Ikke bare tale om arbeid med enkeltsaker Lovarbeid og høringer Internasjonalt arbeid EU/EØS-regelverk og enkeltsaker desentralisert håndheving av EØS-konkurransereglene Deltar i ekspertgrupper og dyptgående markedsanalyser

Behov for fagkompetanse Eksempel: Analyse av rovadferd Må ha god kunnskap om økonomisk teori for rovadferd Kunnskap fra kurs i konkurranseanalyse Må ha god kjennskap til kostnadsbegreper, da det er sentralt om de priser under sine kostnader Kunnskap fra kurs i regnskap Betyr store faglige utfordringer, da en må forvente at partene hyrer sine egne eksperter Må kunne ta stilling til kompliserte analyser som motparten kommer med Får bidrag fra eksterne med spisskompetanse

Oslo Tingrett i Haugesund-saken Fikk hjelp fra eksterne eksperter til å belyse saken i retten SAS: Prof. Espen Moen, BI Prof. Christian Riis, BI Prof. Lars Henriksson, HHS Rådgiver D. Ridyard, RBB Economics Dommer Staten (Konkurransetilsynet): Prof. Nils-Henrik von der Fehr, UiO Prof. Frode Steen, NHH Prof. Trond Bjørnenak, NHH

Arbeidsmåte Økonomisk analyse Teamarbeid Markedsavgrensning Konkurranseanalyse Dominerende stilling Lovanvendelse Teamarbeid Loven bygger i stor grad på økonomiske resonnementer Samarbeid med jurister og andre økonomer

Mine arbeidsoppgaver Spesialisert på kraftmarkedet Behandle foretakssammenslutninger Behandle saker krrl. §§ 10 og 11 Avgrense markedet og foreta virkningsanalyser Tverrfaglig teamarbeid ved større saker Delta på bevissikring

Mine arbeidsoppgaver forts. Skrive høringsuttalelser Kommentere konkurransemessige problemstillinger Samarbeid med andre myndigheter og forskningsinstitusjoner Kontinuerlig overvåkning av kraftmarkedet (samarbeid med NVE) Delta på energirelaterte møter bla. i Brussel Delta på møter om enkeltsaker i Brussel

Kompetanseutvikling Hospiteringsopphold i internasjonale organisasjoner EFTAs overvåkingsorgan, Kommisjonen, OECD, nasjonale konkurransemyndigheter Videreutdanning Stort antall interne foredrag og seminar Eksterne foredrag og seminar Relevante kurs i Norge og utlandet

Kompetanseutvikling forts. Anvendelse av økonomisk teori Faglige utfordringer læring Samarbeid med ressurssterke kollegaer Samarbeid med andre myndigheter Sektorspesifikk kunnskap Kunnskap om regelverk

Arbeidsmiljø Organisasjon i endring Forholdsvis ungt miljø Mulighet til å være med å forme sin egen arbeidsplass Forholdsvis ungt miljø Rekruttering av mange nyutdannede, men også svært erfarne økonomer og jurister Sosialt og inkluderende miljø Fredagspils, kino, seksjonsfester, kakemøter etc.