eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand

Temaer Bolk1 kl.11-11.45 Bolk 2 kl 12.30-13.00 Status for samarbeid i Sør-Trøndelag Særtrekk ved Nord-Trøndelag Litt om utfordringer og veivalg Bolk 2 kl 12.30-13.00 Særskilt omtale av IKT-samarbeidet Veier videre

Dagens kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Superkommuner! Oppdal 1838 Meldal 1839 Rennebu 1839 Malvik 1891 Roan 1892 Osen 1892 Ørland 1896 Klæbu 1899 Tydal 1901 Selbu 1901 (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

Regionråd – strukturelle kjennetegn

Særtrekk i ST Ikke heldekkende regionrådsstruktur Alle krysser fylkesgrensen Mange kommuner pr regionråd Flere dobbeltmedlemmer Ulik vektlegging av tjenester og utviklingsoppgaver Flere regionrådsliknende organer: Samarbeidsforum for Hitra, Frøya og Snillfjord, Blilyst, Kysten er klar, Byer i Midt-Norge, Trøndelagsrådet Ingen forsøk med sterkere politisk og administrativ organisering

Bred enighet om mer samarbeid i 2005 Nei til endringer i kommunestruktur Ja til mer forpliktende samarbeid Behov for faste samarbeidsområder Behov for nye modeller for politisk styring

Potensiell samarbeidsstruktur

Hva er status for samarbeid i fylket? Hva er omfanget? Hva samarbeides det om? Hva er status for regionrådene? Har framdriften vært god? Gode resultater? Tilpasset utfordringene?

Hva er kartlagt? Interkommunalt samarbeid uten organisatorisk overbygning i form av avtalebasert samarbeid Kjøp og salg fra vertskommuner Administrativt vertskommunesamarbeid KL §28b Interkommunalt samarbeid med organisatorisk overbygning, herunder følgende samarbeidsformer: Styre etter KL §27 Vertskommunesamarbeid etter KL §28c Evt. forsøk etter i forsøksloven Interkommunale selskap (IKS) Aksjeselskaper (AS) Stiftelser

Utenfor definisjonen Fagnettverk og uformelle diskusjonsfora Prosjektorganisert eller annen midlertidig aktivitet i kommunene Medlemsbaserte samarbeider og foreninger Samarbeidsordninger der staten eller private aktører er dominerende deltakere Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc.

Totalbilde i Sør-Trøndelag 23 av 25 kommuner er medlemmer i regionråd 143 formelle samarbeidsordninger mellom kommunene 78 på bilateralt nivå 37 på regionrådsnivå 28 på høyere geografisk nivå Sideregistrering viser minst 60 pågående prosjekter, fagnettverk og andre uformelle samarbeidsordninger

Antall formelle tiltak pr kommune i ST

Dagens helsesamarbeid 7 legevaktsordninger 1 DMS 2 Jordmorsamarbeid 1 Legesamarbeid 1 Smittevern, MRHV, folkehelse (kjøp) Et næringsmiddeltilsyn og en HMS-tjeneste

Gjennomgående gode erfaringer! Interkommunalt samarbeid medfører som regel høyere kompetanse og bedre kvalitet på tjenester til innbyggerne Noen ganger økt ressursbruk for å sikre at tjenester oppfyller loven Store potensialer for bedre ressursbruk og innsparinger Selskaper har sine sider….

Hvorfor tar ikke flere kommuner ut gevinstene? Etableringsfasen har vært kritisk Skal klare oss skjøl… Lokal konkurranse, ikke med de… Fordelingskonflikter Kunnskapsmangel i kommunestyrene Mangler infrastruktur for samarbeid, IKT Holdninger: Noe rådmannsgreier, blir uansett slått sammen Primitive senterkommuner For lite fokus på desentraliserte organisasjonsmodeller Alle har fritt valg, svakt eksternt trykk Stille evaluering og for lite formidling Mangler fyrtårn

Konklusjoner om dagens samarbeid Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket Store regionale og kommunale variasjoner i omfang Enda større variasjoner i samarbeidets innhold Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift Tjenesteperspektivet står generelt svakt Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver Etableringsfasen har vært kritisk Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger Høyere kompetanse Bedre kvalitet Bedre ressursbruk Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen Vellykket reformgjennomføring, men ulik 1.linje for NAV

Nord-Trøndelag 100% deltakelse i fullverdige regionråd, hvorav 2 har tatt helhetlige styringsgrep Dobbelt så mange tiltak på RR-nivå 100% samarbeid om IKT, flere digitalt fusjonerte Mer utbredt samarbeid om PPT, barnevern, jordmor, kommuneoverlege, landbruk, oppmåling, byggesak, næring Bedre samordning mellom fylkeskommunen og kommunene Regional NAV-modell

Utfordringene Velferdsutfordringen Arbeidskraftutfordringen Kompetanseutfordringen Økonomiutfordringen Utviklingsutfordringen Generalistutfordringen Demokratiutfordringen

Velferdsutfordringen Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Voksende helse- og sosialutfordringer Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten Oppmagasinert reformbehov på flere sektorer

Framskrivning av antall eldre over 67 år

Ny kommunerolle innenfor helse Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

Hvordan skal kommunene møte samhandlingsreformen? Ja til større ansvar for velferdsproduksjon? Med dagens kommunestruktur? Hvis interkommunalt, hvordan kan det skje? Oppbygging av en interkommunal særforvaltning for helse (helsekommune) Helseutfordringene løst gjennom en generalistmodell for samarbeid (samkommune) Fleksibel vertskommune- og samkommuneforvaltning? Hvordan skal samhandlingen med staten skje? Formell lovregulert samforvaltning etter modell av NAV Avtalebasert system Haster med å utvikle kommunale prinsipper?

Organisasjons- og kapasitetskart for Tydal kommune

Kan ikke fortsette slik

De viktigste veivalgene Kvitte seg med ansvar og oppgaver Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer (selektive fusjoner) Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

Samlet styringsgrep nødvendig Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver Faste partnere må være med på kjerneordninger

Bolk 2 kl 12.30-13.00 Særskilt omtale av IKT-samarbeidet Veier videre

Integrasjonssteg/samarbeidstrapp Teknologi og innhold Organisasjon Helhetlig regional IKT-tjeneste Interne prosesser og tjenesteutvikling Interkommunal driftsorganisasjon Felles programvare Nettverk Felles infrastruktur

IKT-samarbeidet på Fosen Fosen IKT, 8 kommuner, 2.5 åv, Rissa vertskommune, drifter felles kommunikasjonsløsning, hjemmeside og 4 fagsystemer Fosenportalen inkl. reiselivsportal, 8 kommuner Sak/arkiv, ikke Ørland, eget budsjett, vertskommune, avtale Helse/omsorgsprogram, ikke Ørland/Bjugn, eget budsjett, vertskommune, avtale Fagruppe IKT med instruks og fagansvarlig Ørland utfører IKT-tjenester for Bjugn Osen og Leksvik kjøper driftstjenester fra Rissa

IKT-samarbeidet i Værnesregionen IKT Værnesregionen, 6 kommuner, 17 årsverk, Stjørdal vertskommune, felles servere, drift, anskaffelser, standardisering Felles sak/arkivsystem, alle 6 Felles domene, alle 6 IKT-omsorg, felles fagsystem, alle unntatt Malvik

Øvrig IKT-samarbeid IT Hemne og Snillfjord, felles server, programvare, drift, bredbånd Det Digitale Trøndelag, utviklingsprosjekt med Trondheim som vertskommune, deltakelse fra Malvik, Selbu, Tydal, Meldal + 5 kommuner i NT

Må vite Med hvem (region) Om hva (oppgavene) Hvordan (organiseringen, inkl styringen, lokaliseringen og finansieringen) Når (tidsplanen)

Tanker om tilnærming Prinsipper først, så omstilling I prinsippfasen gjennomføres regional prosess og forankring av likelydende samarbeidsstrategi i kommunestyrene I omstillingsfasen klargjøres oppgavene og organiseringen

Det viktigste veivalget Skal dere fortsette med tradisjonelt samarbeid dvs initierende regionråd og egne organisasjonsløsninger for hver enkelt oppgave =>Medfører styring gjennom selskaper, 27-styrer, §28 vertskommuner eller kjøp og salg av tjenester

Eller 2. Lage et samordnet styringssystem for interkommunale kjerneoppgaver - Felles politisk styringsorgan - Felles administrasjon - Fagenheter => Medfører styring etter de samme prinsipper som i kommunene

Sånn vil det antakelig være Jo mer særforvaltning det legges opp til jo høyere blir prosesskostnadene og jo mer krevende blir omstillingene i forhold til ansatte, rådmenn og politikere Jo mer samforvalting jo lettere blir det å sikre politisk og administrativ styring og jo større trygghet kan det skapes for de ansatte

Og Litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse Arbeidsdeling og desentralisert organisering er mulig Det gjelder i særlig grad IKT-tjenesten