Oppstart- og erfaringsseminar SIU 28. September 2011 København-prosessen: Europeisk samarbeid for bedre fag- og yrkesopplæring Oppstart- og erfaringsseminar SIU 28. September 2011 København-prosessen er en prosess der deltakerlandene (EUs medlemsland, pluss Norge, Island og Liechtenstein og kandidatlandene for medlemskap), EU-kommisjonen og partene i arbeidslivet gjennom frivillig samarbeid har jobbet mot felles målsettinger, prioriteringer og indikatorer for fag- og yrkesopplæring i Europa. Definisjonen på fag- og yrkesopplæring i København-prosessen inkluderer i tillegg til videregående opplæring all yrkesrettet utdanning, som fagskole, videreutdanning og yrkesrettet høyere utdanning.

Lisboa-strategien former bakgrunnen for København-prosessen Aldrende befolkning Strukturell arbeidsledighet EU-utvidelse Det ble enighet om Lisboa-strategien på møtet i EU-rådet i 2000. Dette var en pakke av økonomiske og sosiale reformer som til sammen skulle styrke Europas konkurransedyktighet. Den tette sammenhengen mellom utdanning og arbeidsledighet ble understreket.

Målsetting: EU skulle innen 2010 bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.” Modernisering av skole- og opplæringssystemer ble sett på som nødvendig, og København-prosessen skulle utgjøre fag- og yrkesopplæring sitt bidrag til å nå disse målene.

Københavnerklæringen (2002) ”Vi ønsker å styrke det frivillige samarbeidet om fag- og yrkesopplæring for å fremme gjensidig tillitt, transparens og anerkjennelse av ferdigheter og kvalifikasjoner for på den måten å legge grunnlaget for økt mobilitet og for tilgang til livslang læring”. Rådsresolusjon i 2002 som oppfordret til frivillig samarbeid i europeisk fag- og yrkesopplæring la et konkret grunnlag for selve København-erklæringen. Det er vanlig å sammenligne København-erklæringen med Bologna-erklæringen fra 1999 som har ført til standarder for kvalitetssikring og sammenlignbare grader innenfor høyere utdanning.

Hovedprioriteringene Gjøre kvalifikasjoner lettere forståelige på tvers av landegrensene for å øke mobilitet Heve kvaliteten på europeiske fag- og yrkesopplæringer Hovedprioriteringene i tråd med Lisboa-strategien. Den åpne koordinasjonsmetode ble utviklet som styringsprinsipp.

Den åpne koordinasjonsmetode Utvikle felles målsettinger for å gjøre fag- og yrkesopplæring mer forståelig gjennom verktøy for sammenligning Rapportering på resultat som del av å heve kvalitet Den åpne koordinasjonsmetode medfører frivillig samarbeid og åpenhet om resultater på VET-området. De deltakende landene, EU + Norge, Island og Liechtenstein (+ kandidatland) ble enige om prioriterte områder for samarbeidet som kommer frem i kommunikeene. Man har innsett at det finnes felles problem for fag- og yrkesopplæring i Europa og ønsker dermed å utvikle fellesmålsettinger gjennom verktøy for sammenligning. Utdanningspolitikk er også nasjonalt ansvar for medlemslandene i EU. EU kan dermed i utgangspunktet ikke legge formelle bindinger for medlemslandenes utdanningssystemer.

Kommunikeene I København 2002: Styrke den europeiske dimensjon, øke gjennomsiktighet, anerkjenne kompetanse, fremme kvalitetssikring. Maastricht 2004: Konkrete verktøy, øke offentlige/private investeringer, prioritere risikogrupper, progresjon, identifisere ferdighetsbehov, styrke kompetanse hos lærere og instruktører, bedre statistikk Ministrene som er ansvarlig for fag- og yrkesopplæring i deltakerlandene har møttes annet hvert år for å evaluere fremskrittene og justere de kortsiktige prioriteringene. Prioriteringene i Københavnerklæringen la grunnlaget for utviklingen. De påfølgende kommunikeene (hvert annet år: 2004 Maastricht, 2006 Helsinki, 2008 Bordeaux, 2010 Brügge) har holdt fast ved prioriteringen men tilpasset dem til den samfunnsmessige og økonomiske utviklingen. Ingen juridiske forpliktelser i å signere kommuniké men sagt seg enig i at man ønsker å jobbe for det. Møtene holdes i det landet som har EU-formannskap.

Kommunikeene II Helsinki 2006: Heve fag- og yrkesopplæringens status, videreutvikle og teste felles verktøy innen 2010, inkludere alle interessenter Bordeaux 2008: Implementere verktøy og mekanismer, heve kvalitet og attraktivitet, styrke samarbeidsordninger I tiden etter København er det først og fremst Maastricht-kommunikeet som har vært viktig. Det siste møtet, i Brügge i 2010, som peker på veien videre skal jeg ta for meg i neste del.

Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Første fase 2002-2004: Innledende runder og arbeidsgrupper. I samarbeid mellom nasjonale byråkrater, partene i arbeidslivet, koordinering av initiativ med Kommisjonen Noe tidligere arbeid og lufting av ideer. Men i hovedsak fra 2002.

Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Andre fase 2005-2007: Resultat fra arbeidsgrupper gav utkastversjoner av europeiske instrument som kvalifikasjonsrammeverk (EQF), poengsystem (ECVET), felles rammeverk for kvalitetssikring (EQAVET) og Europass

Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Tredje fase 2008-2010: EU vedtok rekommandasjoner om å innføre det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), det europeiske poengsystemet for fag- og yrkesopplæring (ECVET) og det europeiske rammeverket for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæring (EQAVET)  Tatt inn i EØS Rekommandasjoner er godkjent av parlamentet og rådet.

Hovedmål knyttet til utdanning: Europeisk samarbeid etter finanskrisa – strategi for smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst fram mot 2020 Hovedmål knyttet til utdanning: Redusere frafall til 10 % og øke andelen unge med høyere utdanning til 40 % FY sett i sammenheng med makroøkonomiske målsettinger Totalt fem hovedmålsettinger, så utdanning blir ansett som viktig Hvordan kan VET bidra til å redusere arbeidsledighet? 50 % med fag- og yrkesopplæring som hovedutdanning.

”An agenda for new skills and jobs” Et av syv flaggskipinitiativ i ”Europe 2020” Modernisere arbeidsmarkedet med fokus på tilegnelse av nye ferdigheter Redusere arbeidsledighet og øke produktivitet Utdanning: Økt satsning fra Kommisjonen på samarbeid innen FY. Dette bør resultere i implementering av prinsipper for livslang læring Medlemsland må implementere EQF gjennom etablering av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk FY er høyt oppe på den europeiske agenda! - Flaggskipinitiativene skal fungere som en katalysator for måloppnåelse Initiativet er basert på Cedefops arbeid - EUs institusjon for fremming av fag- og yrkesopplæring Målsettingen er en europeisk arbeidsstyrke som evner å tilpasse seg nye forutsetninger i arbeidsmarkedet og potensielle karriereskift, samt en reduskjon av arbeidsledighet og økt produktivitet Utdanning: Her nevnes fleksible læringsveier mellom ulike utdanningssektorer og nivåer, og en fornyet satsing på å gjøre VET mer attraktivt

Det europeisk samarbeidet innen FY 2011-2020 Brügge-kommunikeet Det europeisk samarbeidet innen FY 2011-2020

Brügge i et større bilde En forlengelse av Københavnprosessen. Det fjerde kommunikeet siden 2002. Maastricht, Helsinki, Bordeaux, Brügge FY sitt bidrag til å oppfylle målsettingene i ”Europe 2020”-strategien Signert 07.12.2010 i Brugge av utdanningsministerene i EU27, kandidatlandene og EØS-landene. Norge har også signert, men med fullmakt. Avdelingsdirektør Kunnskapsdepartementet (og utvalgsleder EØS-saker om utdanning) Harald Nybølet.

Hva er Brügge? Et langsiktig strategidokument - en europeisk visjon for det neste tiåret Et politisk dokument som sier noe om intensjon En pakke med målsettinger og en konkret handlingsplan for å øke kvaliteten i europeisk FY Omtalt som Kommisjonens strategi for å gjøre FY til en mer moderne og attraktiv læringsvei Dokumentet oppsummerer erfaringer fra dagens.

Brügge-kommunikeet – innhold Oppsummerer erfaringer og analyserer dagens og framtidige utfordringer for FY Består av tre deler: - En global visjon for FY - Strategiske målsettinger - Styring Den lengste av de fire kommunikeene Den lengste: En indikasjon på intensivert/konkret samarbeid? København: 3, Maastricht: 6, Helsinki: 11, Bourdeaux 13, Bruges: 19 11 langsiktige målsettinger Og med tilhørende kortsiktige mål fram mot 2014

Brügge: en global visjon Attraktivt og inkluderende FY Innebærer kvalifiserte lærere og instruktører, innovative læringsmetoder, arbeidsmarkedsrelevans og veier til videreutdanning. Målsetting om å øke status til FY i samfunnet. Fleksibelt FY-system med fokus på læringsutbytte Dette inkluderer fleksible læringsveier mellom de ulike utdanningsnivåene og fremming av realkompetansevurdering (validering av ikke-formell og uformell læring)

Brügge: en global visjon, forts. Et europeisk FY-område Målsetting om transparente kvalifikasjonssystem som gjør mobilitet mulig. Anerkjennelse av kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av landegrenser. Gir mulighet for transnasjonal mobilitet for elever og yrkesaktive Tilgjengelig veiledning med fokus på livslang læring Veiledning i et enhetlig europeisk perspektiv og som ser utover tradisjonelle kjønnsmønstre i valg av karriere.

Brügge: Strategiske målsettinger 11 langsiktige (2020), 22 kortsiktige (2014) Sterkt fokus på implementering av de fire europeiske verktøy: EQF, EQAVET, ECVET og Europass. De skal sammen fremme transparens, koordinert styring, sammenlignbare system og mobilitet Bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv, og mellom ulike utdanningsnivå - koble Københavnprosessen med prinsippene i Bolognaprosessen for høyere utdanning

Brügge: Strategiske målsettinger, forts. FY med fokus på læringsutbytte. Målsetting om å gjøre FY mer relevant for arbeidslivet. FY-læreplaner skal svare til behov i arbeidsmarkedet Kortsiktig mål: implementering av kvalitetssikringssystem for FY innen 2014 Kortsiktig mål: Relatere NKR-nivå til EQF-nivå innen 2012

Brügge: Strategiske målsettinger, forts. Maksimere innsats for å få frafall under 10 % For å bedre implementering er det et mål å involvere partene på EU-nivå Etterspør mer data om situasjonen i de ulike landene Involvering av partene er noe man tradisjonelt sett ikke har hatt like stor fokus på i EU-området som i Norge. ReferNet-samarbeidet, som involverer de samme landene bidrar med årlig rapportering for status i FY-systemet i de ulike landene.

Brügge: underliggende styringsprinsipp Medlemsland bør forplikte seg til å jobbe mot implementering av prioriteringer fra Københavnprosessen og Europe 2020 Det europeiske samarbeidet innen FY bør styrkes, og den åpne koordineringsmetoden skal fortsatt virke som samarbeidsmekanisme Berørte parter bør innlemmes på EU-nivå Dialog om politikkutvikling og utveksling av erfaring med andre globale parter som OECD, Europarådet, UNESCO og ILO Hva innebærer signering av dokumentene? Ingen juridisk forpliktelse. OMC omhandler frivillig samarbeid. Signering tilsier at en slutter seg til innholdet, en er enig. Språket i dokumentene bærer preg av dette, sterkt språk uten å være bindende.

Hva skjer i Norge? Europass er etablert og brukt EQF-rekommandasjon innlemmet i EØS-avtalen i 2009. Pågående høring om forslag til norsk NKR. Direktoratet er i utviklingsfasen av et kvalitetssystem for FY. Videre deltar Norge aktivt i EQAVET-samarbeidet Norge er fremdeles helt i startgropen forhold til ECVET.