Enhver generasjon, ikke minst de som er ledere, bærer alle framtiden på sine skuldre. Det betyr at vi alle forvalter en historikk, som skal danne grunnlaget for en bærende ide, og en kontinuitet som peker framover. Samtidig ligger videre utvikling og fornyelse som den viktigste forutsetning for å lykkes.

NTEs virksomhet NTE Elektro NTE Energi NTE Nett NTE Marked 4 TWh kraft Omsetning2010 1,7 mrd kr 24 hel- og 4 deleide vannkraftverk 2 vindparker 13 000 km nett Omsetning 2010: 609 mill kr Oppetid: 99,98 % Omsetning 2010: 432 mill kr 6 geografiske markedsområder Service- og prosjektmarked NTE Entreprise Omsetning 2010: 1,3 mrd kr Kraftsalg Bredbånd Butikker

Olje og gass: fortsatt maksimalisering/ optimalisering Handlingsregel –finanspolitikken Fleksibelt arbeidsmarked – sosialt sikkerhetsnett Elektrisitetsforsyningen :sikre konsumentoverskuddet (forsyningssikkerhet, konkurranseevne i næringslivet særlig kraftkrevende industri, husholdningenes økonomi)

Hundhammerfjellet vindmøllepark –

Fornybar energi er en fremtidsrettet verdikjede Energiforbruket forventes å øke på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Begrenset tilgang til fossile energikilder kombinert med store klimautfordringer fører til stort behov for sikker tilgang til fornybar energi. Kilder: IEA, BP Energy Outlook 2030, Statkraft

Vannkraft Vindkraft Kraftledninger

Kjente reserver uttrykt i år Store tilgjengelige mengder fornybar energi – men reduserte lagre av ferdig omdannete (fossile) lagre. syntese 85-90%: Energi 10-15%: Industri Direkte Indirekte Fornybart karbon Lagret karbon Regn-skog Skog Dyrka jord Alge Plan-kton Sol Vind Bølger Olje-sand Olje-skifer Olje/ gass Kull /MWhda 50 MWh/da 20 MWh/da 0,5 MWh/da Kjente reserver uttrykt i år ? 40-? 200-?

Fornybar energi og arealbruk   For en praktisk arealanvendelse så viser erfaringer at, med unntak av de direkte bebygde områdene, så vil arealet i vindparker bli brukt av beitedyr, til jordbruksdrift, friluftsliv m.m. I solparker vil hele arealet stort sett brukes til solfangere og nødvendig infrastruktur. Hele arealet blir dermed båndlagt og blir utilgjengelig for annet bruk. Sammenlignet ut fra dette med konkrete nybygde parker som utgangspunkt, så vil vindkraft gi nesten 20 ganger mer energi pr. arealenhet sett i forhold til solenergi. ( 2,308 GWh/m2 : 0,125 GWG/m2 = 18,46). Trinn 1 på Ytre Vikna vil ha en planlagt årlig produksjon på 120 GWh. Totalt brukes ca 50 dekar til å bygge møller, veier, trafobygg, verkstedbygg og andre nødvendige arealer til oppstilling/ frasetting av utstyr m.m. Konsesjonsarealet er ca 200 da. For å sammenligne eller rettere sagt få et bilde av arealbruk så har nye Follafoss kraftstasjon er årlig produksjon på 176 GWh. Fallhøyden er 182 m. Samlet areal på magasinene i Follavassdraget (Holden, Strømsetervannet og Follavatnet) er 19,3 km2. Det utgjør altså 193 dekar . Bogna kraftstasjon med utløp i Snåsavatnet har en fallhøyde på 195 m og Bangsjøen er 21,1 km2 som tilsvarer 211 dekar.

Vannkraftpotensialet i Nord-Trøndelag Totalt vannkraftpotensial er 7.201 GWh hvorav; 3.272 GWh er utbygd (45 %) 43 GWh er gitt konsesjon (0,6 %) 735 GWh er gjenværende utbyggbart, dvs. konsesjonssøkt, forhåndsmeldt og restpotensial (10 %) 3.151 GWh i Nord-Trøndelag er vernet. Dette utgjør 44 % av potensialet. Sammen med Hedmark har Nord-Trøndelag høyest andel vern av alle fylker i Norge.

Hvis dette blir realisert vil alle de svarte ledningene i kartet måtte selges til andre eiere, antakelig Statnett, muligens også transformatorstasjonene. Da blir det bare distribusjonsnettet igjen i NTE. De gule ledningene er dagens sentralnett i fylket.

Vindkraft og nytt sentralnett Namsos – Roan – Storheia - konsesjonssøkt av Statnett Storheia – Snillfjord – Orkdal (Trollheim) - konsesjonssøkes 2010 Trollheim – Tjeldbergodden - konsesjonsgitt (til klagebehandling) 12

”The tread mill theory” (Willard Cochrane)

Spørsmål: Kan det tenkes at pilene snur ? Vi ønsker i dag å involvere styret i et viktig spørsmål for NTE: Har vi strategier som er robuste og fremtidsrettede? Vi har analysert de tre virksomhetsområdene K, D og S, og ser at det er store usikkerheter som ligger foran oss, og det er store endringer på gang som vil berøre oss. Vi har hatt en kraftig økning av kraftproduksjonen de siste årene, men dette er en vekst som krever mye kapital og det er langsiktige investeringer. Nettvirksomhet er også langsiktig og god lønnsomhet forutsetter at man er bedre enn sammenlignbare selskap. Store pålagte investeringer i både produskjon og nett reduserer det finansielle handlingsrommet. I sluttkundemarkedet er vi med flere virksomheter, både et markedsselskap med fiber og kraftsalg, elektrikere og noen nye forretningsutviklingsprosjekt. Her er det mange muligheter, men det råder en usikkerhet - også i dette rom - rundt vår evne til å være konkurransedyktig i dette markedet, og om en regionalt merkevare har noen fremtid. Det er mye som tyder på at Business as usual ikke er en robust strategi. Resultatene vi leverer nå, er ikke robuste i forhold til mulig redusert kraftpris, og selv uten ekstraordinære tap vil vi ha problemer med å innfri eiers forventninger til utbytte og å beholde realverdien av våre balanser. Dette på tross av at vi har evigvarende fallrettigheter og monolregime på nett og delvis naturlig monopol i en del fiberområder. Vi ser også at vi har en bred portefølje av virksomheter og utviklingsinitiativ, og har ikke finansiell kapasitet til å gjennomføre alt – vi må ta noen valg. På lengre sikt er vi mer sikre på at vår portefølje av fornybar energi vil være verdifull, men vi ser også at verdikjeden kan endres som i andre bransjer slik at sluttkunden og de nærmest sluttkunden får økt makt Kraftproduksjon Distribusjon Sluttkunde

NY utviklingsepoke for Nord-Trøndelag – og NTE Globalt Nasjonalt Regionalt 1970 - 2000 Paradigmeskifte Gjennombrudd for miljøtanken Transformasjonsfase 2000 – 2030/? Paradigmeskifter Kommunikasjon Industrielt Industrielt Gjennombruddet for en samordnet klima og energipolitikk, som blir fulgt av en stor industriell omstilling med økt bruk av fornybare ressurser og redusert bruk av klodens lagerreserver

6 H20 + 6 CO2 + lysenergi C6H12O6 + 6 O2 Fotosyntesen er den eneste form for verdiskapning, alt annet er forbruk