MRSA i kommunehelsetjenesten Ny MRSA-veileder Tone Bruun Lege Nasjonalt folkehelseinstitutt Juni 2009

Disposisjon Epidemiologi Bakgrunn for ny veileder Tiltak på sykehjem Tiltak i hjemmesykepleien Tiltak i øvrige helsetjenester Litt økonomi Juni 2009

MRSA i Norge Antall fordelt på diagnose, 1995 – 2008 Juni 2009 Tid: År Sted: Norge Person: antall tilfeller, diagnose Juni 2009

MRSA i Norden Juni 2009 Tid: År Sted: Nordiske land Person: Insidensrate (totalt antall tilfeller per 100.000 innbyggere) Juni 2009

MRSA i Europa EARSS Annual Report 2006. Bilthoven: European Antimicrobial Resistance Surveillance System (EARSS), 2007 Juni 2009

Klinisk bilde ved meldte tilfeller i 2005 – 2007 2006 2007 Totalt % Bærertilstand 198 271 249 718 43,10 Sårinf./abscess Urinveisinf. Pneumoni Osteomyelitt Artritt Meningitt Sepsis Nekrotiserende faciitt Annet/ukjent 215 15 3 2 1 28 273 19 9 32 284 8 7 4 36 772 42 5 86 46,34 2,52 1,14 0,30 0,18 0,12 0,48 0,06 5,16 462 612 592 1666 100 2,28 % Meldte funn av MRSA i blod og spinalvæske 1995 -2007 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1 2 5 3 4 7 10 Juni 2009

MRSA i Norge Alvorlige infeksjoner meldt til MSIS, 1995 – 2007 Mens totalantallet meldte infeksjoner med MRSA har økt, har antallet meldte alvorlige infeksjoner holdt seg relativt stabilt. Har andelen alvorlige infeksjoner gått ned? Er det flere infeksjoner som meldes generelt, mens de alvorlige ble meldt uansett…? Juni 2009

MRSA i Norge Antall i og utenfor helseinstitusjon, 1995 – 2008 Juni 2009

MRSA-utbrudd i sykehjem i Norge Antall utbrudd og antall smittet i utbruddene, 2003 - 2008 Juni 2009

Bakgrunn for ny veileder: Nye utfordringer Juni 2009

Bakgrunn for ny veileder Økende MRSA-forekomst i andre land Økende forekomst i Norge(?) Mer MRSA i sykehjem Mer MRSA utenfor helseinstitusjoner Økende antall påviste tilfeller Ingen økning i andel MRSA av S. Aureus funnet i blodkultur… Juni 2009

Bakgrunn for ny veileder Nødvendig helsehjelp forsinkes Usikkerhet og bekymring blant helsepersonell utenfor sykehus Unødig engstelse og stigmatisering blant pasienter og pårørende Alvorlige bivirkninger av tiltakene Juni 2009

Bakgrunn for ny veileder Frykter ny dødsbakterie "Dødsbakterie" spiste benet Frykter global katastrofe Ny veileder øker smittefaren Juni 2009

Målet med tiltak mot MRSA MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem Juni 2009

Viktige prinsipper MRSA skal ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie Tiltak mot MRSA skal baseres på gyldig samtykke fra pasienten Tiltak mot MRSA skal ikke gi begrensninger i pasientens liv utover smitteverntiltak ved kontakt med helsetjenesten Juni 2009

Innhold i MRSA-veilederen Innledning Mål og strategi Tiltaksdelen: 3 Basale smittevernrutiner 4 Sykehus 5 Sykehjem 6 Hjemmesykepleie 7 Øvrig helsetjeneste 8 Rettigheter og plikter Nye regler: -Endrede kriterier for forhåndsundersøkelse av helsearbeidere -Det åpnes for oppheving av forbud mot pasientrettet arbeid for helsearbeidere med MRSA -Endring i blåreseptforskriften Juni 2009

Innhold i MRSA-veilederen Bakgrunnsdelen: 9 Informasjon om gule stafylokokker Kunnskapsgrunnlag Sammenligning av nasjonale anbefalinger Hovedkonklusjoner Vedlegg: Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere Rundskriv om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere Informasjonsskriv og nyttige skjemaer på www.fhi.no Juni 2009

Tiltak i sykehjem

Screening av nye beboere og personale > 12 mnd. siden Siste 12 mnd. Alle som har: fått påvist MRSA, men senere ikke hatt 3 negative kontrolltester MRSA-prøve ved innleggelse eller pasientrettet arbeid i sykehjem Alle som har: fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative), eller bodd i samme husstand som MRSA-positive, eller hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr Alle som har vært utenfor Norden og der har: vært innlagt i helseinstitusjon, eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste, eller arbeidet som helsearbeider, eller oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir Prøvetaking Ett prøvesett Ytterst i hvert nesebor Svelg, inklusiv tonsiller Perineum Sår, eksem, ferske arr eller andre huddefekter Innstikksted for fremmedlegeme Urin dersom urinveiskateter Alle som har sår-/hudinfeksjon, kronisk hudlidelse eller medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinne, og som har: oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden Juni 2009

Tiltak i sykehjem Smitteoppsporing Fremgangsmåte og omfang bestemmes av institusjonsledelsen og sykehjemmets lege i samråd med kommunelegen og ev. smittevernpersonell ved samarbeidende sykehus 3 andre helsetjenester 2 hele/deler av inst. 1 avdeling 1.Alt personale og alle beboere på avdelingen 2.Dersom smitte kan ha skjedd til andre avd, gjøres smitteoppsporing i hele eller deler av sykehjemmet 3.Dersom smitie kan ha skjedd i andre helsetjenester, tas det kontakt med de aktuelle steder for videre smittoppsoring der Kontakt i tillegg kommunelegen for oppfølging av husstandsmedlemmer/partnere til MRSA-positive beboere og MRSA-positive helsearbeidere. Juni 2009

Tiltak i sykehjem Enerom for alle MRSA-positive beboere: Beskyttelsestiltak inne på rommet Besøkende bruker ikke beskyttelsesutstyr Fellesrom i enheten: Basale smittevernrutiner Beboeren hjelpes til å opprettholde god håndhygiene Vurder kohortisolering ved flere MRSA-positive Tiltak inn på beboerens rom: -Beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, behandling, pleie, av- og påkledning, sengereiing og håndtering av brukte tekstiler, rengjøring -Besøkende bruker ikke beskyttelsesutstyr -Ferdig stelt, rene klær, desinfeksjon av håndtak på rullator etc, og håndhygiene før beboer går ut av rommet -Daglig skift av sengetøy og rengjøring av rom anbefales Juni 2009

Tiltak i sykehjem Isolering Langvarig isolering anbefales ikke Kortvarig isolering kan være aktuelt: Den første tiden etter at MRSA er mistenkt/oppdaget Når kjent MRSA-positiv har infeksjon Beboeren informeres om hensikten med isolering og antatt varighet Kun anbefalt når beboeren samtykker og er i stand til å samarbeide om smitteverntiltakene Juni 2009

Tiltak i sykehjem Arbeidsrestriksjon for personale: Personale med økt risiko for bærerskap: unngå arbeid med MRSA-pos., ev. ta forholdsregler Ved smitteoppsporing: fortsette arbeid inntil prøvesvar foreligger Påvist MRSA: ikke ha pasientkontakt Institusjonens ledelse/smittevernlege kan oppheve arbeidsforbudet Personale som arbeider på avdeling med MRSA-positiv beboer som ikke isoleres skal alltid undersøkes for MRSA før oppstart av arbeid ved annen avdeling eller annen helseinstitusjon Personale som arbeider på avdeling med MRSA-positiv beboer som ikke isoleres og samtidig arbeider ved annen avdeling eller helsetjeneste, undersøkes jevnlig for MRSA Juni 2009

Tiltak i sykehjem Sanering Anbefales for alle MRSA-positive ansatte Bør forsøkes hos MRSA-positive pasienter Fremgangsmåte som før Kontrollprøver 1, 2 og 3 uker etter sanering 3, 6 og 12 mnd. etter sanering Andre produkter og saneringsregimer kan være aktuelle Juni 2009

Oppheving av smitteverntiltak Personale uten risikofaktorer for bærerskap Arbeidsrestriksjon kan opphøre når sanering er utført. Kontrollprøver tas etter 1, 2 og 3 uker og etter 3, 6 og 12 mnd. Personale med risikofaktorer for bærerskap Arbeidsrestriksjon opphører når prøver tatt etter 1, 2 og 3 uker er negative. Nye kontroller etter 3, 6 og 12 mnd Smitteverntiltak opphører når prøver tatt etter 1, 2 og 3 uker er negative. Nye kontroller etter 3, 6 og 12 mnd Beboer For helsearbeidere som ikke blir MRSA-negative kan arbeidsforbudet oppheves dersom personen etter en individuell vurdering anses som så lite smitteførende at arbeidsforbud ikke er nødvendig av hensyn til smittevernet. Vurderingen gjøres av institusjonens ledelse i samråd med kommunelegen og ev den ansattes lege og smittevernpersonell ved samarbeidende sykehus. Arb.takeren må være uten individuelle risikofaktorer for bærerskap og det må vurderes hva slags arb.oppgaver vedkommende kan utføre og hvilke smitteverntiltak som er nødvendige. Sanering av bærerskap Negativ prøve etter en uke Negativ prøve etter to uker Negativ prøve etter tre uker Juni 2009

Tiltak i sykehjem Alle tiltak rettet mot MRSA oppheves når det foreligger 3 negative prøver tatt med en ukes mellomrom Juni 2009

Tiltak i hjemmesykepleien

Tiltak i hjemmesykepleien Undersøkelse hvis begrunnet mistanke Smitteoppsporing Fremgangsmåte og omfang bestemmes av kommunelegen, i samråd med tjenestens ledelse og med brukerens eller den ansattes fastlege. 1 Personale som har vært hos pos. bruker 2 Brukere som pos. personale har vært hos MRSA-undersøkelse og ev sanering gjøres av fastlegen i samarbeid med hjemmesykepleien. Ta og prøve av personale som har arbeidet sammen med positivt personale. Tilby prøvetaking av husstandsmedlemmer og ev partnere til personale og brukere som er positive. Juni 2009

Tiltak i hjemmesykepleien Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hansker, munnbind og beskyttelsesfrakk ved undersøkelse og behandling pleie, av- og påkledning sengereiing og håndtering av brukte tekstiler rengjøring Vanlig rengjøring, men utstyret benyttes bare hos den aktuelle brukeren. Smitteverntiltakene oppheves når det foreligger tre negative prøver med en ukes mellomrom. Juni 2009

Tiltak i hjemmesykepleien Tiltak overfor personale God informasjon God organisering av arbeidet Fast personale uten risikofaktorer Arbeidsantrekk MRSA-positive og deres husstand tilbys sanering Unngå pasientrettet arbeid til sanering er utført Kun arbeidsrestriksjon ved arbeid i institusjon Det anbefales at den ansatte tas ut av pasientrettet arbeid inntil saneringen er avsluttet, men man har ikke hjemmel til å nekte personalet i hjemmesykepleien å arbeide på grunn av påvist MRSA. Juni 2009

Tiltak i hjemmesykepleien Personlig smittevernveiledning til bruker Dekk til sår og tilstreb god håndhygiene Si i fra om MRSA ved kontakt med annen helsetjeneste, spesielt før innleggelse Lev livet som vanlig! Juni 2009

Tiltak i øvrige helsetjenester

Tiltak i øvrige helsetjenester (fastlege, fysioterapeut…) Tiltak mot spredning på kontoret Vente i venterom – time sist på dagen Basale smittevernrutiner Håndhygiene Hansker, munnbind, ev. beskyttelsesfrakk Ved av- og påkledning Avdekking av bandasje/stell av sår Renhold/desinfeksjon av flater og utstyr MRSA-prøve av helsepersonell Ved begrunnet mistanke om at de er smittet MRSA-positive tilbys sanering For eksempel hos fastlegen Juni 2009

Tiltak hos fastlege Oppfølging av MRSA-pos. pasient God informasjon Vurdere smitteoppsporing og sanering Kan tilbys husstandsmedlemmer/partnere Er spesielt anbefalt når pasienten eller noen i husstanden: arbeider i helsetjenesten er bruker av hjemmesykepleie eller innlagt helseinstitusjon er planlagt innlagt i helseinstitusjon har økt risiko for alvorlig stafylokokkinfeksjon Juni 2009

Tiltak hos fastlege Personlig smittevernveiledning Lev livet som vanlig! Si i fra om MRSA ved kontakt med helsetjeneste Juni 2009

Økonomi

Rettigheter og plikter 8.5 Økonomiske forhold Endring i blåreseptforskriften (1. mars) Medikamenter på blå resept for behandling av MRSA-infeksjon og for sanering av bærerskap Utgifter til nødvendig smittevernhjelp Utenfor helseinstitusjon dekkes utgifter til nødvendig helsehjelp av kommunen Kommunen bestemmer hvilke tiltak som er nødvendig og som dermed skal dekkes av kommunen Juni 2009