Strukturelle muligheter i Midt-Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ole-Petter Kordahl & Roar Amundsveen Seksjon for økonomisk regulering
Advertisements

Energidagan 2010, 9. september Auke Lont – Konsernsjef – Statnett SF
Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Medlemsseminar 11. februar Nettregulering 2010 Endringene i distribusjonsnettet sett fra små og mellomstore energiverk. Hva bør gjøres.
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Hvordan ser framtiden ut for de som har investert?
Venner som hjelper andre
SALG AV EL-FORRETNINGEN Statoil selger El-forretningen til LOS AS (Agder Energi) Classification:Status:
Vinnerne i laksemarkedet Agenda – Prisene for 2011 og 2012 nå – Hva avgjør prisene? – Spot eller kontrakter best? – Forsikring mot.
Grunnfondsseminar Oslo, 21. september Gode og stabile rammebetingelser •Sterk økonomisk vekst •Høy befolkningsvekst –Stavanger-regionen Norges tredje.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Entrepriser –hva skjer i Bergen? 25.april 2007 Prosjektsjef Rune Moen Regiondirektør Jorunn Nerheim.
Defo – Distriktenes energiforening1 Paretokonferansen 2013 Strukturendring og leveringssikkerhet 17. Januar 2013.
Oppsummering AMS unntak fra funksjonskrav Gardermoen 9. januar 2012.
Styrearbeid i Norwegian
Økonomisk rammeregulering fra 2013
Furutangen Aktivitetssenter AS
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Utfordringer i bransjen
Resultatpresentasjon pr 4. kvartal 2010
Valgkamp Byggenæringen Norges største distriktsnæring.
- vi vil mer SPAREBANKEN PLUSS Hvorfor velge alliansefrihet? Fordeler og ulemper ved dette valg. Adm.dir Stein Hannevik.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Boligbyggs markedsleiestatistikk – 3. kvartal 2007 Markedsleien i Oslo fortsetter å stige og ligger nå høyere enn det tidligere toppnivået fra 2002 Boligbygg.
Nettselskapenes samarbeid med kommunene i beredskapssituasjoner - Informasjonsberedskap.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
1 Kommunal selskapsstatistikk Kilde Brønnøysund, september 2009 Bedriftsstyret Marianne B. Skou.
Ny nettregulering Are Marthinussen. Agenda Distribusjonsnett –Endringer i modell –Hva skjer med DEFO medlemmer Regionalnett –Endringer i modell –Hva skjer.
Johannes Kristoffersen Hålogaland kraft AS Endringene i regionalnettet og konsekvenser for enkeltselskap.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Konkurransesituasjonen i finansmarkedene Sparebankforeningen og Norske Finansanalytikeres Forening. Bransjeseminar om grunnfondsbevis 8. september 2004.
Totens Sparebanks hovedkontor Østre Toten kommune
Presseinformasjon fra Distriktenes energiforening1 Kontaktinformasjon: Distriktenes energiforening, defo. Postboks 1497 Vika 0116 Oslo Daglig.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Møte OED 28. juni 2011 Innspill fra Defo.
1 Viktigste utfordringer videre for energibransjen Møte statsråd Terje Riis-Johansen FSN Knut Lockert.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Kontaktmøte OED 22. april 2010 Felles nasjonale tariffer? Knut Lockert, daglig leder Defo.
LOFOTRINGEN MÅ INNGÅ I STATNETTS SENTRALNETTSANLEGG Foredrag Jacob N Jacobsen, adm. direktør.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Kvartalsrapport per 3. kvartal 2004
Fornybar verdiskapning Hardangerrådet Ulvik, 13
TrønderEnergi Kraft AS
Copyright Mercell AS 1 Oslo,30. August 2006 Bergen,31. August 2006 Skandinavias største møteplass for innkjøpere og leverandører !
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Norsk Kraftsalgbarometer En måling av kundevennlighet og salgsegenskaper hos landets kraftselskaper. 48 Kraftselskaper har blitt målt ved hjelp av mystery.
Alstahaug kommune Statsbudsjettet Økonomi Skatt, rammetilskudd 2009; kr ,- Skatt, rammetilskudd 2009; kr ,- Skatt, rammetilskudd.
Vindkraft i Norge – I lys av sertifikatordningen med Sverige
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Rammestyrt forretningsdrift til selvkost St Olavs Hospital, Allmenn Teknikk Avdelingssjef Mats Hobber.
Statsbudsjettet 2018 Bjørnar Laabak Trondheim, 12. oktober 2017.
Status for NVEs arbeid med tariffer og anleggsbidrag
Tilknytning av Gilja vindkraftverk til strømnettet
Vestbyen transformatorstasjon
Utskrift av presentasjonen:

Strukturelle muligheter i Midt-Norge Ståle Gjersvold

Røttene! TrønderEnergi eies av 24 kommuner i Midt-Norge Er et av de største lokalt eide kraftselskap (10 mrd. i verdier) Overskuddet føres tilbake til eierkommunene

Hva kjennetegner kraftindustrien? Statlig ekspertstyring (OED, NVE, Statnett) Energi -> økononisk vekst Forsyningssikkerhet <-> kostnadseffektivitet Forvaltning og offentlig styring <-> konkurranse Distriktspolitikk <-> sentralisering Offentlig eierskap <-> privatisering Monopol (nettleie) <-> fri konkurranse (kraftsalg) Kommunal formue og (frie) inntekter <-> statlig (over)styring Klimapolitikk <-> naturvern Samfunnsansvar <-> lønnsomhet/utbytte Fordelings-/utviklingspolitikk -> eks. Uganda Solid ingeniørkultur -> finansielle instrumenter Fra kobberlinje til smartphone Ansatte: Trygghet, stolthet og soliditet -> innovativ Lys og varme en selvfølge – men lite kunnskap om industrien Stor vekst i innenlandsinvesteringene (+100 mrd. frem mot 2020) TEKNOKRATI POLITIKK^10 KULTUREVOLUSJON INGENIØR->MARKED KJEDELIG PRODUKT med STORT POTENSIAL

Agenda Kort om TrønderEnergi Hva har vi gjort hittil Rasjonale for sammenslåing av nettselskap Nytt modellverk fra 2013 Egne erfaringer Skalafordeler i nettselskap TrønderEnergi’s posisjon

Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 – da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor i Trondheim Ca 500 ansatte 123 000 nettkunder 26 500 bredbåndskunder 39 500 kraftkunder (1,5 TWh) 2 TWh produksjon (ca. 10% vind) Konsernet omsetter for ca 1,7 mrd. kr årlig

Milepæler distribusjon Etablering av TrønderEnergi 1986-88 Distribusjon inn i S-TK 1986: Osen og Roan Kraftlag 1987: Byfjorden Kraftlag (Agdenes), Hitra og Frøya Kraftlag, Skaun Elverk, 1988: Åfjord komm. Elverk Meldal komm. Kraftforsyning 2001 Fusjon med Melhus Energi 2001 Kjøp av 49 % i NEAS 2010 Kjøp av Trondheim Energi Nett 2012 Kjøp av Malvik Everk 2013 Kjøp av Tydal Komm. Energiverk

Nettvirksomhet TrønderEnergis regionalnett: 400 km med 132 kV 800 km med 66 kV 48 transformatorstasjoner Vi forsyner ca 300 000 innbyggere i Sør-Trøndelag gjennom vårt regionalnett Vårt distribusjonsnett utgjør: 2 800 km med 24 kV, 12kV og 6 kV 5 500 km lavspent 3 800 nettstasjoner Områdekonsesjon i 11 kommuner Vi forsyner alle innbyggere i 13 kommuner gjennom vårt distribusjonsnett. > 120.000 kunder Fra og med 3.september også Malvik Fra og med 1.januar også Tydal

Nytt modellverk fra 2013 Bakgrunn for endringsforslagene (NVE) Mer stabile inntektsrammer over tid Fjerne hindringer for rasjonell strukturendring «Det er videre viktig at utformingen av de økonomiske reguleringsmodellene ikke bidrar til å hindre en hensiktsmessig strukturendring i bransjen. Mye av arbeidet som er gjort siden 2007 er motivert ut fra disse hensyn» -NVE Kompensasjon for inntektsbortfall ved fusjoner Harmonieffekten i DEA-modellene fører til reduserte inntektsrammer når to eller flere selskaper fusjonerer, noe som kan bidra til at ønskede fusjoner ikke gjennomføres Ny modell øker nåverdiberegningen av engangskompensasjon fra 10 til 30 år Mer attraktivt å fusjonere selskap Kompetanseforskrift Høyere krav til kompetanse og bemanning av nettselskap Enda dyrere å drive små nettselskap

Skalafordeler i et nettselskaps kjerneprosesser Mulig å sentralisere Kostnadene påvirkes av kundevekst , mengde levert energi eller geografisk utstrekning Beslutte struktur og bygging av nettanlegg Betydelige Ja Lite Designe anlegg Planlegge, bestille og kontrahere tiltak og bygging av anlegg Utføre tiltak og bygge anlegg Få Nei Stor grad Kontrollere og verifisere anlegg Styre vedlikehold Betydelig Opprettholde funksjonalitet og optimalisere drift Både og MAFI og kundeservice Lite, men noe av kundevekst Støtteprosesser Delvis hentet fra analyse utført av PWC og delvis basert på erfaringer fra TrønderEnergi Nett

Egne erfaringer TrønderEnergi har i løpet av det siste året inngått to avtaler om kjøp av mindre nettselskap Malvik Everk AS: Høye driftskostnader For stort bygg Malvik Everk har over flere år levd av minsteavkastning på 2% Store investeringsbehov har tredoblet lån de siste 4 år Lav avkastning på investert kapital og økte lånekostnader gir økonomiske utfordringer Tydal Kommunale Everk KF Store utfordringer med bemanning (oppfyller ikke krav iht. kompetanseforskrift) Bekymret for leveringssikkerhet Store fremtidige investeringer Utfordrende for kommunen å videreføre forsvarlig drift

Sammenligning med tidligere salgsprosesser/tilbud Verdi for eier i Malvik og Tydal gått ned fra forrige bud Rammebetingelser Driftsmessige forhold Malvik - 2007 og 2012: Endelig bud basert på en virksomhetsverdi på 97 millioner Tilsvarer omtrentlig 85 millioner i EK verdi Endelig pris september 2012: ca 42 millioner i EK verdi Differanse 43 millioner Verdinedgang: 51 % Tydal –2008 og 2012 Endelig bud ca 17 millioner (bokført verdi ca 13 millioner) Endelig pris januar 2013: 8 millioner (bokført verdi ca 20 millioner) Differanse 9 millioner Verdinedgang: 69 % Konklusjon ?

Fordeling av synergier – årlige besparelser Diagrammene viser hvordan kostnadsreduksjon i et nettselskap fordeles mellom Redusert inntektsramme og dermed redusert nettleie for kundene Økt selskapsskatt som følge av økt resultat Synergigevinst som er det som blir igjen og som tilsvarer økningen av resultat etter skatt i selskapet Det øverste diagrammet er generelt og vil alltid gjelde ved reduksjon av kostnader i nettselskap Selger Kjøper

Samfunnsøkonomisk gevinst ved kostnadssynergier er en Fordeling av synergier – nåverdi av totale besparelser «Kun for illustrasjon» TKE har siste år hatt driftskostnader på ca 6 millioner Dette diagrammet illustrerer fordelingen av nåverdien av å redusere kostnadene med 2 millioner pr år. Nåverdien er beregnet til totalt 52 millioner! I tillegg vil Tydals nettkunder få lavere nettleie når nettleien i TEN og Tydal harmoniseres, men dette har ingen samfunnsmessig nåverdi Selger Kjøper Kunder Samfunn Samfunnsøkonomisk gevinst ved kostnadssynergier er en Vinn-Vinn-Vinn fordeling mellom Eiere, Samfunn og Nettkundene

TrønderEnergi Netts ambisjon – å bli det mest effektive nettselskapet i Norge innen utgangen av 2016 Innta posisjonen som det mest effektive nettselskapet i Norge Skape økonomisk gevinst for våre eiere, kunder og samfunnet gjennom å bli det mest effektive nettselskapet i Norge og strekke oss mot… … å være en ønsket samarbeidspartner – lokalt, nasjonalt og nordisk – knyttet til nytenkende kraftdistribusjon … å være den foretrukne integrasjonspartneren i Midt-Norge Fremstå som en attraktiv integrasjonspartner gjennom fokus på effektivitet og nytenking Vi tar ikke egne initiativ – sammenslåinger må være ønsket fra begge sider