Marte Sofie Wang-Hansen Lege i spesialisering Indremedisin og geriatri

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
”En pille for alt som er ille”
Hjerneslag -epidemiologi
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Hverdagsrehabilitering
- en nyttig test i demensutredningen?
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Sølve Sesseng Radiologsik avdeling Diakonhjemmets sykehus
Kan jeg eller kan jeg ikke?
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Astrid 83 år For 3 dager siden: Falt i hjemmet på natta
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
KØH Døgnopphold Østre Agder
Kasuistikk Kvinne født på 40-tallet Tidligere sykdommer:
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Forebyggende kardiologi – et seminar
Diagnose, behandling og kontroll
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Rusmisbruk og helseskader
Hjerterehabilitering
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
Emnekurs i generell gynekologi
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Kommunale sykehusplasser?
Dengue feber og Japansk encefalitt
Utredning og behandling av urinveisinfeksjon i sykehjem Carl-Fredrik Bassøe Overlege, Professor Dr. med. Dr. polit. Spesialist i indremedisin og hematologi.
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL-GJENNOMGANG
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Soria Moria Hvordan kan vårt system bli bedre I.
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
PreOB-prosjekt Salten Prehospital observasjons og behandlingsenhet Prosjektleder Anne Karin Forshei Tromsø 25.mai 2010 Saltdal kommuneSteigen kommuneMeløy.
Hvorfor er folkehelsearbeid en viktig del av samhandlingsreformen? - Storfjordkonferansen 12. september 2012, Bjarne Håkon Hanssen.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Sykdommer knyttet til livsstil
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Sykdomspresentasjon hos eldre Delirium Vibeke Juliebø, MD, Ph.D fellow UiO Dept. of Geriatric Medicine, Ullevål University Hospital
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Akutt funksjonssvikt Prosedyre for utredning Anette Hylen Ranhoff Kvalitetsutvalget i Norsk geriatrisk forening.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Funksjonssvikt Dag Rune Sølversen Lis Ullevål
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Atypisk parkinsonisme
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Synkope ( T-LOC). Transient lost of consciounes.
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Utskrift av presentasjonen:

Marte Sofie Wang-Hansen Lege i spesialisering Indremedisin og geriatri Fall Marte Sofie Wang-Hansen Lege i spesialisering Indremedisin og geriatri

Disposisjon Epidemiologi Klassifisering av falltendens Akutt funksjonssvikt Risikofaktorer Hvem er utsatt? Utredning Konsekvenser

De harde fakta Hver 3. hjemmeboende eldre over 65 år, og 40-50 % av de over 75 år faller minst en gang årlig (Skelton D, Todd C. Interventions to prevent accidential falls among older people. 1-28.2004. School of Nursing, Midwifery and Health Visiting, University of Manchester, Prevention of Falls Network Europe, HEN/WHO Document.) 10-20% av fallene krever behandling på sykehus (Pettersen R,: Falltendens hos eldre. Tidsskr. Nor Lægeforening 2002. 122:631 - 4.utgave.) Halvparten av dem som legges inn på sykehus etter fall, dør i løpet av det første året (Rubenstein L. Falls in older people: Epidemiology, risk factors and strategies for prevention. Age and Ageing 2006) 9000 hoftebrudd i året. 7/10 er kvinner. De aller fleste skyldes fall innendørs. Hoftebrudd alene ble i 1997 beregnet til å koste Norge 1,5 milliarder pr år. (Handlingsprogram for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Sosial- og helsedirektoratet) 50% faller mer en en gang 50% av pasientene på sykehjem faller minst 1x/år

6% av alle sykehusinnleggelser for personer >80år skyldtes lårbensbrudd i 2002. (SSB helserapport ) Gjennomsnittlig kostnad for lårhalsbrudd 1.året er på kr 341.000, (Hektoen 2007) En gjennomsnittlig fallskade koster 1,85 ganger mer enn å investere i et forebyggende treningsprogram for kvinner over 80 år. (Hektoen 2007) Flere fall i løpet av en tidsperiode => falltendens

Nyoppstått falltendens Nyoppstått, timer - dager opp mot max 1 uke. En del av syndromet akutt funksjonssvikt. Tegn på akutt sykdom. SKAL henvises lege for snarlig og grundig undersøkelse.

Fuksjonssvikt Manglende organrettede symptomer Alvorlige infeksjoner uten feber Hjerteinfarkt uten brystsmerter Blindtarmsbetennelse uten magesmerter Urinveisinfeksjon uten dysuri Bred og grundig undersøkelse er avgjørende Symptomer fra helt andre deler av kroppen, gjerne fra organsystemene som er svekket fra før Fysiologisk homeostase Fysiologisk reservekapasitet Akutt hjerteinfarkt – forvirring Unriveisinfeksjon – falltendens Ileus – dyspnoe og lungestuvning

Funksjonssvikt fortsettelse Symptomer preget av tap av funksjon Basale daglige aktiviteter (ADL-funksjon) Mistolkes ofte som rent pleie problem Tidligere diagnoser: ”akutt pleie” eller ”causa socialis” Tap av funksjon hos eldre SKAL DERFOR ALLTID AVSTEDKOMME EN DIAGNOSTISK VURDERING! Viktig å avklare hvor raskt symptomene har utviklet seg

Akutt funksjonssvikt Delirium Nyoppstått eller brått forverret falltendens Brått redusert mobilitet Nyoppstått eller brått forverret urininkontinens Dehydrering Varighet til symptomene max 1 uke. Delirium – mest bekymring i pas omgivelser. Akutt konfusjon. Akutt forvirring. Akutt forvirring – sjelden hjerneslag eller TIA hvis ingen andre fokalnevrologiske utfall. Den akutt syke pasient blir ofte funnet på gulvet, forvirret og ute av stand til å komme seg på bena.

Kasuistikk 83 år gammel aleneboende enke Hjspl x 1/uke for tilsyn Innlegges med spørsmål om hjerneslag/TIA TS: DM 2, Hjertesvikt, KOLS, lett demens? Tre innleggelser siste 2 år: TIA x 1 og hjerteinfarkt x 1 Aktuelt: Funnet av hjspl liggende på gulvet hjemme, forvirret og med spontan urinavgang CT caput: kroniske iskemiske forandringer EKG: ingen sikre forandringer Bl.sukker: 7,3mmol/l Blir liggende lenge i akuttmottaket

Videre undersøkelser Temp 36.7 BT 128/73 Puls 96/min RF 24/min SaO2 96% Ved us er hun medtatt, motorisk urolig og svært forvirret. Vanskelig klinisk us. Systolisk bilyd Spredte knatrelyder på lungene Ynker seg ved palpasjon av nedre deler av abdomen Kald på hender og føtter Til post med TD:?

Kasuistikk fortsettelse Blodprøver: CRP 184, LKC 19,5, kreatinin 378 (habituell 120), troponin T 870 U-stix: positiv LKC og nitritt Blodkulturer: tatt Vekst av E. coli i blodkulturer og urin. Urosepsis. Oppfyller ¾ SIRS kriterier. NSTEMI Kraftig forverring av nyresvikt

Årsaker til akutt funksjonssvikt Infeksjonssykdommer Pneumoni Urinveisinfeksjon Sepsis Hudinfeksjoner/ infiserte sår Akutt hjerteinfarkt Forverring av hjertesvikt LE Nyresvikt Akutt Akutt på kronisk

Flere årsaker GI-blødning Urinretensjon Legemiddelbivirkninger Ukontrollert diabetes Hjerneslag

Utredning Rask, bred medisinsk utredning Grundig klinisk us inkl orienterende nevrologi og hvis mulig mobiliseringsforsøk Bredt sett blodprøver, rtg toraks, EKG, urin (m/micro), CT caput ved cerebrale symptomer, blodkulturer og annen bakteriologi ved feber og forhøyet CRP Kausal medisinsk behandling Grundig gjennomgang av medikamentlisten START/STOPP Optimal smertebehandling, oksygenering, hydrering og elektrolytt korreksjon Hindre komplikasjoner Tidlig mobilisering og rehabilitering Bedømmelse av mentalfunksjon, ADL funksjon, ernæring og ort BT

Kasuistikk 84 år gammel kvinne Kommer til akuttmottaket etter fall. Utløst trygghetsalarmen. Diagnose: FCF? Rtg viser ingen brudd Falt 5 x innendørs det siste året. TS: DM, AP og HT, to tidl hjerteinfarkt, coxartrose, makuladegenerasjon – nedsatt syn Klinisk us: klar og orientert, svimmel og ustø når hun står og går. Husker ikke, men tror hun har snublet.

Kasuistikk fortsettelse Medikamenter: Mindiab 5mg x 2 Glucophage 1g x 2 Selo-Zok 200mg x 1 Imdur 60mg x 1 Norvasc 5mg x 1 Albyl-E 75mg x 1 Ibux 600mg x 3

Kronisk falltendens Utvikling over uker og mnd. Ofte sammensatte årsaker Målet med utredningen – redusere den samlede risikoen for nye fall så mye som mulig. Grensen mellom årsaker og risikofaktorer er uskarp Falltendens – følsom indikator for pas AT Hvorfor faller pasienten i kasuistikken? Hypoglykemi? Ort hypotensjon? Bardykari og pauser? Diabetisk polynevropati? Blødningsanemi?

Fortsettelse falltendens Kan skyldes synkope (30% av normalfungerende gamle har amnesi for hendelsen) Ortostatisk blodtrykksfall Bradyarytmier Karotis hypersensitivitet

Sirkulatoriske risikofaktorer Takyarytmier Bradyarytmier Hypotensjonsepisoder Autonom nevropati overbehandling Klaffelidelser Aortastenose (aktivitetsutløst synkope)

Nevrologiske risikofaktorer Parkinsonisme Polynevropati - DM Epilepsi – økende insidens med alderen Slagsekvele Sensomotoriske Cerebellære Demens Epilepsi – økende insidens, iskemiske lesjoner, degenerative hjernesykdommer, legemidler som senker krampeterskelen Demens – ukritisk atferd, motoriske forstyrrelser, rom-retningsvansker, autonom dysfunksjon

Motoriske risikofaktorer Artrose Kontrakturer Atrofi Sarkopeni Atrofi – inaktivitet eller sviktende ernæring Sarkopeni – generell atrofi av mange muskelgrupper

Balanseorganet Gyratorisk vertigo Benign Paroxysmal Posisjonsvertigo Menieres sykdom

Andre disponerende faktorer Underernæring Protein-kalorisk underernæring Vitamin D Elektrolyttforstyrrelser Alkohol Tap av muskelprotein. Tilskudd av Vitamin D reduserer risiko for fall

Legemidler Psykofarmaka Særlig benzodiazepiner Hjerte- og karmidler BT-senkende Senkere av AV-overledning Antidiabetika

Hvem er utsatt? Den ”skrøpelige” eldre med redusert funksjonsnivå Begynnende kognitiv svikt Demens Polyfarmasi Dårlig gangfunksjon/balanse

Undersøkelse Fysiovurdering med Timed Up and Go (TUG) Bergs balanseskala (BBS eller Bergs) Fall Efficacy Scale International (FES-I)

Utredning Anamnese – fallepisoder Klinisk undersøkelse med vurdering av gangmønster Ortostatisk BT måling Nevrologisk us Kognitiv vurdering Blodprøver

Når henvise til spesialisthelsetjenesten? Ved mistanke om Epilepsi Synkope Parkinsonisme Cerebrovaskulær sykdom Kardiolog, nevrolog eller geriater

Mann - 21 TS: Kronisk nyresvikt stadium V, HT, Alzheimer demens SOS: Gift, en datter, Hjspl x1/uke til medisiner A: Hjemkommet fra avlastningsopphold på Træleborg. Dårlig matlyst, kvalm, oppkast, får ikke i seg mat og drikke. Lave ryggsmerter. Et fall innleggelsesdagen.

Mann - 28 TS: DM II og HT, kardiovaskulær hjertesykdom ACB op -99, PCI x flere senest-10, ca prostata, spinalstenose op-98, Protese hø kne og hofte. SOS: Gift, bor med kone i enebolig uten hjelp A: Fall, klarte ikke å komme seg opp selv. Lå på gulvet fra kl 09-16. Flere fall de siste dagene fra stående stilling. EKG bradykard AF 40-45/min. Uklar medisinliste.

PAUSE