Akershus Fylkeslag 06.02.10 Veien til en jobb eller studier - - - hva finnes av stønader og støtte ? Nevroteamet NAV Senter for yrkesrettet attføring V/ Bård Fossum og Helene Ugelstad Olausen

Oversikt Presentasjon av NAV SYA Nevroteamet Prosjekt: Arbeidssøkere med Asperger syndrom – metodeutvikling og kompetanseheving i NAV Asperger syndrom og arbeidsdeltagelse Hva vet vi Situasjonen i andre land Erfaringer Stønadsordninger Tilrettelegging / støtte Våre erfaringer i prosjektperioden Fremtiden/forbedret attføringsmodell Diskusjon

Arbeids- og velferdsetaten * Navn på tidligere arbeids- og trygdekontor, inntil de etableres som NAV-kontor

NAV SYA Formål: Gi veiledning og vurdere arbeidsevne til SYAs målgrupper ulike bistandsformer Bistå NAV-kontorene i forhold til SYAs målgrupper Utvikle og overføre kompetanse om målgruppene (FoU) Overføre kompetanse og gi veiledning på arbeids- og studieplass

Arbeidssøkere med Asperger syndrom Metodeutvikling og kompetanseheving i NAV Et samarbeidsprosjekt mellom NAV og Autismeenheten

Prosjekt initiering SHdir og Autismeenheten mottok en økende mengde henvendelser fra brukere vedr. lite oppfølging og bistand ift. arbeid og sysselsetting. Autismeforeningen i Norge rapporterte at de hadde fått henvendelser fra saksbehandlere i NAV som ba om råd og informasjon for å kunne bistå arbeidssøkere med Asperger syndrom. Mange med Asperger syndrom utenfor ordinært arbeidsliv Prosjektet ble med denne bakgrunn startet, høsten 2007

Prosjektet består av : Arbeidsgruppen Kari Steindal / Autismeenheten Bård Fossum / NAV SYA - nevroteamet Helene Ugelstad Olausen / NAV SYA - nevroteamet Bjørn Bergersen / ARK Hordaland

Prosjektet består av : Ressursgruppen Gina Krogsvold, NAV drift og utvikling (NDU) Yngvil Starheim, NAV drift og utvikling (NDU) Ida Aarestrup Aasness, NAV SYA – nevroteamet Inger Huseby, Hdir, avd. for rehabilitering og sjeldne funksjonshemninger Britta Nilsson, Autismeenheten - Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet Kari Steindal, Autismeenheten - Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet Richard Nilsen fra Autismeforeningen i Norge

Mål for prosjektet Hovedmålet er kompetanseheving om målgruppen mennesker med Asperger syndrom og arbeid i NAV. Beskrive gode tilnærmingsmåter i karriereveiledning, tilrettelegging og oppfølging tilpasset personer med Asberger syndrom Etablering av et Fagnettverk for ansatte i NAV ARK Utarbeide et informasjonshefte som kan benyttes i NAV sitt arbeid med arbeidssøkere med Asperger syndrom

Antall deltakere i prosjektet Antall innsøkte til prosjektet på NAV SYA – 63 Antall innsøkte til prosjektet NAV ARK Hordaland - 30 Antall som har gitt samtykke bruk av data NAV SYA 30 NAV ARK Hordaland 10 Det er fortsatt noen som ikke har gitt sitt samtykke – De som velger å stå utenfor får samme tilbud uansett.

Asperger syndrom og arbeidsdeltagelse - Hva vet vi - Situasjonen i andre land - Erfaringer

Erfaringer fra arbeidslivet Lengre perioder ute av yrkeslivet Flere opplever avbrutte arbeidsforhold Plassert i arbeid der man opplever seg overkvalifisert Nederlagserfaringer (Uheldig valg av yrke, utilstrekkelig med tid til å lære nye oppgaver, mangel på toleranse, vansker med sosial interaksjon med overordnet/kolleger, vansker med å få oversikt) Depresjon/lavt selvbilde Positive erfaringer oftest relatert til god jobbmatching og toleranse hos arbeidsgivere (bygge på sterke sider) 13

Hvor mange er i arbeid De fleste med Asperger syndrom/høytfungerende autisme ute av yrkeslivet Positive erfaringer fra utlandet (England, Danmark, USA) Prospects etablert 1994 (London, Manchester, Glascow, Sheffield) Specialisterne i Danmark 37 ansatte i deltidsjobb (3 kontorer, IT drift, test og konstruksjon) Center for autisme, København Gail Hawkins, Mission possible, etablert -95

Hva kjennetegner nevnte tilbud? Diagnosespesifikk tilnærming Muligheter for kontinuerlig oppfølging/bistand ”There is clearly a dire need for specialized services for adults with Asperger Syndrome.” Gail Hawkins ”Although individuals with ASDs are capable of vocational success, however, the odds are stacked against them as long as appropriate vocational supports are in short supply”. Eve Müller, Berkeley and San Francisco State University

Eksempler på diagnosespesifikke tilbud med fokus på arbeid – utdanning i Norge NAV SYA NAV ARK Hordaland i samarbeid med Statped Vest og bedriften Scandinavian Electric har iverksatt et prosjekt med kartlegging, opplæring og etablering av arbeidsplasser for personer med Asperger syndrom (MOLAS – modell for læring for personer med Asperger syndrom) Unicus AS etablerte i 2009 en egen virksomhet i Oslo/Akershus for personer med Asperger syndrom. Arbeidsoppgavene er programvaretesting. Opplæring skjer sammen med prosjektpartner Telenor. NONITE et utprøvingsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetanseenhet for autisme for personer med Asperger syndrom og ADHD. MOLAS-prosjektet i Hordaland driver også utprøving av slike hjelpemidler i tilknytning til arbeid. Høgskolen i Østfold har hatt et eget studium om utviklingsforstyrrelser og løsninger i arbeidslivet

Litteratur Employing people with Asperger syndrome: A practical Guide. The National Autistic Society, 2005 (Oversatt til norsk ved Torill Fjæran-Granum: Ansatte med Asperger syndrome. SPISS Forlag). Hawkins, Gail (2004) How to find work that works for people with Asperger syndrome: The ultimate guide for getting people with asperger syndrome into the workplace (and keeping them there!) Jessica Kingsley publishers. Barn og ungdommer med Asperger syndrom:prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet. Martinsen, H, Nærland, T, Steindal, K og Tetzchner, S, (2006) I job med autismespekterforstyrrelser. Koordinationsudvalget i Høje-Taastrup kommune Asperger Syndrome & Employment. Adults speak out about Asperger syndrome. G. Edmonds and L. Beardon. 2008 Kartlegging av arbeidsferdigheter. Et kartleggingsintervju med veileder. Hefte nr 9, Torill Fjæran-Granum. 2008 Min Karriere. En guide for deg som skal velge utdanning og yrke. Hefte nr 10. Torill Fjæran-Granum. 2008 17

Faktorer som vanskeliggjør yrkesvalg Selvstendig målsetting, valg og planlegging Yrkesorientering/valg Hva innebærer konkrete yrker ? behov for konkret informasjon forestillingsbilder Valg knyttet til her og nå situasjonen/vanskelig å forestille seg konsekvenser av valg på sikt Fokus på detaljer vs. helhet. Hva er viktig/uviktig Angst for endringer/overgangsfaser Over/under vurdere egne muligheter / ferdigheter

Yrkesavklaring/arbeidsevnevurdering Særinteresser kontra ferdigheter Tydeliggjøring av arbeidsoppgaver i forskjellige yrker Bruke tid på å finne ut av hva en faktisk skal gjøre i jobben Hvordan er arbeidsoppgavene Besøke bedrifter Arbeidsutprøving Yrkespraksis (skole) Aps (nav) Ab (nav) Avklaring NAV SYA pr. d.d. NPU Yrkespedagogisk kartlegging

Hindringer for yrkesdeltagelse Søknadsprosessen Skrive søknad, beskrive seg selv, telefonkontakt, intervjusituasjonen, organisere søknadsprosessen, prioritere oppgaver, initiativ Tilpasning til nye arbeidsrutiner Trenger lengre tid Kommunikasjon Bearbeide rask informasjon, manglende forståelse/misforståelser Dialog og samspillsvansker Mestre sosiale krav Vansker med å forstå sosial situasjoner, sosial isolering Non-verbal informasjon Organisering og planlegging/eksekutive vansker Tidsstyring Atferdsregulering (væremåte) Konsentrasjon Simultankapasitet og oppmerksomhet Økt sensitivitet overfor sansestimuli 20

Patricia Howlin, hindringer for yrkesdeltagelse Autismespekter: Rigiditet ved autismespektertilstander Mangel på arbeidsrelaterte ferdigheter Vansker med fleksibilitet/unntak ved anvendelse av regler Vansker med sosial forståelse/interaksjon Forstår ikke kolleger Arbeidsgiver: Rigiditet hos arbeidsgivere/bedrifter Mangel på kunnskap hos arbeidsgivere Manglende forståelse for betydningen av struktur og forutsigbarhet Klarer ikke å tydeliggjøre sosiale regler Forstår ikke autismespektertilstander

Patricia Howlin, forts. Autismespekter: Overvurdering av ferdigheter Angst knyttet til arbeid/arbeidsliv Mangel på selvinnsikt/selvstrukturering Klarer ikke ta signaler/hint angående arbeidet/væremåte Direkte tale, sier hva tenker Arbeidsgiver: Undervurdering av ferdigheter Angst knyttet til autismespektertilstander Manglende tilbakemeldinger på prestasjon/forbedringer Sen tilbakemelding/klager kun ved større problemer Indirekte tale, ord kan ha forskjellig betydning

Patricia Howlin, forts. Autismespekter: Ujevn profil av evner og ferdigheter. Kan ha høy kompetanse på spesifikke områder Sårbarhet, vansker med å forstå ironi Arbeidsgiver Urealistiske forventninger, forventer at evner/ferdigheter kan overføres til andre situasjoner Sarkasme – sjargong på arbeidsplassen

Erfaringer fra Center for autisme Erhvervscenteret etablert 1997 Etterundersøkelser 2004 Pliktoppfyllende, pålitelig, grundig, systematisk, sans for detaljer, utholdende Arbeidstempo, initiativ, vansker med endring i rutiner, nedsatt fleksibilitet, si fra når trenger hjelp, ta imot muntlige instruksjoner, toleranse for stress, prioriteringer Kyung, M. (2008). Integrering av normalbegavede med autisme spektrum forstyrrelse på arbejdsmarkedet. Landsforeningen autisme & Center for Autisme. 24

Stønadsordninger i NAV AAP Attføringsbedrifter Arbeidspraksis Avklaring Arbeid med bistand Studiestøtte Utdanning Høyere utdanning Tilrettelegging av studiesituasjonen Unntaksregler for utdanning Ung ufør Varig tilrettelagt arbeid VTA Ekstern varig tilrettelagt arbeid Hvilende pensjonsrett Gradert pensjon

Stønadsordninger i NAV forts. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Vilje viser vei Storbysatsningen Jobbmestrende oppfølging Los Fadder på arbeidsplass / studiested Lønnstilskudd (inntil 3 år) Tidsubestemt lønnstilskudd (66% - av lønn) Tilretteleggingsgarantien Tilretteleggingstilskudd IA bedrifter

Våre erfaringer Heterogen gruppe Diagnostisert sent (fleste > 20 år) Sosial fungering/forståelse/kompetanse Varierende Affektiv lidelse/AD/HD Nederlagserfaringer, feil karrierevalg, vansker med overgangsfaser En del kan bli utbrent/utmattet etter å ha arbeidet i flere år.

Individuell plan Tjenestemottagere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan Skal bidra til at tjenestemottageren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottager og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene

Våre erfaringer Ønsket attføringsprosess: Bakgrunnsinformasjon Kartlegging Samarbeid Oppfølging

Effekten av tidspunktet for diagnostisering Tidlig diagnostisering kan gi større muligheter for å arbeide mot realistiske yrkesløsninger Mange diagnostisert i voksen alder har flere nederlagserfaringer Senere diagnostisering kan bidra til forsinket selverkjennelse/selvinnsikt Selverkjennelse en prosess som kan ta flere år.

Problemstillinger ved yrkesveiledning og kartlegging av arbeidsevne Bruk av egenvurdering ved kartlegging Evne til realistisk selvvurdering, bokstavelighet, kan henge seg opp i spesielle fortolkninger, nyanser og vurderinger (hva er jeg flink til og hvor flink sammenlignet med andre), vansker med å svare på det man selv ikke har erfart Foreta valg Vanskelig å velge ut fra en forestilling om hvordan ting er, må ofte erfare selv. Kan være negative til det som er nytt Brukermedvirkning Behov av lengre attføringsløp

Egnede arbeidsoppgaver/yrker Arbeid som krever logikk og analyse Detaljorientering Strukturert arbeid/viss grad av rutine Arbeidsoperasjoner som kan følge en skriftlig dokumentasjon/fastlagte prosedyrer Data (testing, feilsøking) Noen har spesielle ferdigheter i kreative yrker

Forsøk å unngå arbeid som krever Mye vurderinger/skjønnsmessige vurderinger. Raske avgjørelser Flere ting på en gang/simultankapasitet Stor grad av sosial interaksjon/sosial ferdigheter Stress Ledelse/organisering av andre Uoversiktlige arbeidsplasser-/oppgaver Stor grad av initiativtaking og selvstendig planlegging

Tilrettelegging I Skriftlige støttesystemer (Avtaler/beskjeder/regler/tidsplaner/ dagplaner/ukeplaner/manualer/ sjekklister) Klare skriftlige kriterier for hvordan noe skal gjøres/dokumentasjon av arbeidsoppgaver (starte, utføre, rekkefølge, avslutte) Fast kontaktperson/fadder (bl.a. fungere som oversetter tolker av sosial samhandling) Klar struktur mht. til kontaktpersoner og hvilke personer som har ansvar for hva En og en oppgave om gangen, ikke flere samtidig Unngå uforutsette hendelser/krav (Klargjør hva som forventes i gitte situasjoner) Begrens sosiale krav/personkontakter 34

Tilrettelegging II Informere kolleger Forberede endringer. Hjelp til å prioritere, særlig i overgangsfaser Forberede møter gjennom en klar skriftlig struktur og plan for hva som skal tas opp/drøftes Reduser distraksjon/begrense sanseinntrykk, for eksempel egnet kontor/skillevegg (ikke åpne landskap) Vurdere nytten av og anvende tekniske hjelpemidler, som PDA Klar feedback Unngå tidspress og stress, men ha tidsrammer som hjelp til å organisere tidsbruk Lære å si fra når ting blir for vanskelig Opplæring/bistand en til en og ikke i gruppe Arbeide redusert tid/gradert trygd 35