Virksomheter, kjønn og ungdom Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Lek kap.25 Positiv virksomhet som ikke er målrettet – her betyr det at utforsking er noe annet Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Lekeformer Øvelseslek Konstruksjonslek Symbolsk lek / late som Regelstyrt lek Alenelek Parallellek Gruppelek Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Lekeformer – Nina Berger Funksjonslysten – i den første lek- fortsetter alltid å være en drivkraft. 1) Funksjonslek – selve bevegelsen, gjentagelse av bevegelsen, selve funksjonen som er vesentlig : -lek med egen kropp, med gjenstander og andre mennesker (mors hår, fingre, ansikt) - øvelseslek stimulerer sansene , motorikken og setter følelsene i sving (borte-titttei og ride-ranke) 2) Symbollek (2 ½ år ) Interesse for tingenes innhold og egenart. Forestillingsleker, illusjonsleker, fiksjonsleker, rolleleker. Tingene gjør tjeneste som det ene og det andre alt etter hva situasjonen krever. Eksperimenterer med egen identitet og med egne og andres roller (kjønn) Utvikler intellektet og evnen til empati, perspektivskifte. Skaper nye fantasibilder. ( filledukke behandles med ømhet) * Piaget: symbolleken selve høydepunktet i barnets lek ikke tilpasse seg omverdenen, men assimilere virkeligheten til seg selv uten tvang og inngripen 3) Konstruksjonslek – trangen til å forme og skape et verk. Skapelsesprosessen og prestasjonen gir glede i leken . For vanskelig leketøy virker hemmende på motivasjonen (funksjon til konstruksjon gjennom symbol) 4) Resepsjonslek – barnet passivt med . Glede av å høre, se – alene eller sammen med andre Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Lekeutvikling De ulike lekeformene representerer ikke egne stadier eller perioder i utvikling. Noen lekeformer opptrer første gang tidligere enn andre, men de ulike formene vedvarer Yngre barn trenger hjelp til å utvikle leken, men vi ser at foreldre trekker seg tilbake når barna er i gang Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Lekens funksjon Montesorri: konstruksjonslek utvikler sanser og motorikk, mens liksomlek er noe tull – la barna gjøre noe ordentlig, som å være med i arbeidet Piaget: liksomlek er viktig for barns kognitive utvikling Johnsen, Ershler og Lawton: korrelasjon mellom konstruksjonslek og IQ Connoly og Doyle: korrelasjon mellom rollelek og sosiale ferdigheter Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Lekens funksjon - drøfting Undersøkelsene tyder på at lek ikke fremmer generell kognitiv evne, men virksomhetsspesifikke ferdigheter Det er også mulig at gode konstruksjonsevner fører til god konstruksjonslek og at gode sosiale evner fører god rollelek. Det er også mulig at intelligensskårer og konstruksjonslek avspeiler de samme underliggende evner og at rollelek og sosiale ferdigheter avspeiler de samme prosesser. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Kulturforskjeller Noen leker mye, andre mindre I Japan og Kina leker de mindre, men arbeider mer med lekser I Bangladesh og andre utviklingsland arbeider barn fordi det er behov for det, de leker mindre I vestlige land deltar barn i husarbeid for å bli selvstendige Barns dag må inneholde meningsfulle aktiviteter, men det går flere veier til målet om god kognitiv og sosial fungering Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Fjernsynsseing Barn som ser mye fjernsyn (3-4 t/dag) gjør det dårligere på skolen Vold i fjernsyn hvor det er virkelige mennesker har større påvirkningskraft enn vold i tegnefilmer Prososiale programmer fører til prosisiale handlinger Aggressive 8-åringer hadde tendens til å være aggressive som 19-åringer. De 8-åringene som så mest vold på TV var oftere involvert i alvorlige kriminelle handlinger som 30-åringer Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Forklaringer Psykodynamisk: vold fører til en reduksjon av psykisk spenning og dermed mindre voldelig atferd – dette får lite støtte i forskningen Kognitiv atferdsanalyse: barn imiterer, hemming mot vold svekkes når de ser mye vold på TV Emosjonell opphisselse øker når det er spenning, humor ol. og emosjonelle reaksjoner samsvarer med innholdet i det de ser Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Samfunnsforståelse Geografisk kunnskap Samfunnets funksjoner Ingen forståelse (inntil 5-6 år) Grunnleggende forståelse (7-8 år) Delvis forståelse (9-11 år) Logisk forståelse (etter 11 år) Sosiale ulikheter Perifer avhengig forståelse 6-11 år) Psykologisk forståelse (11-14 år) Sosiosentrisk forståelse (14-17 år) Politisk forståelse Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Kjønnstypisk atferd kap.26 Stereotypier Hvilket kjønn har barnet ? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Stereotypier 3-5 åringer ble bedt å vurdere to spedbarn Den det ble sagt var gutt ble omtalt som: stor, rask, høyrøsta, smart og hard Den det ble sagt var jente ble omtalt som: liten, redd, langsom, svak stille, dum og myk Slik omtale ble gitt uansett om spedbarnet var gutt eller jente i realiteten Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Stereotypier eller realiteter Skien PP-kontor høsten 2002 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Kjønnspreging Aktivitetspreferanser Leker: Gutter: biler, verktøy og aktive leker Jenter: dukker, bløte lekedyr Herjing – mest far og sønn Konstruksjonslek: mest gutter hjemme Liksomlek like mye, forskjell i tema: jentetema – handle, vaske babyen guttetema: politi, brannmann, supermann ol. Forskjeller i emosjonell og atferdsmessig stil. Hvilke ? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Kjønnspreging Kjønnsdelt samvær Før 2 år ingen preferanse Etter 2 år tar jenter oftere kontakt med jenter Etter 3 tar gutter oftere kontakt med gutter Forskjeller forklares med selve aktivitetene og preferansene for dem, ikke med at omgivelsene stimulerer tilkjønnsdelt samvær Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Forskjellsbehandling Jenter i rosa, gutter i blått Jenter prates med og inviteres til samspill Gutter behandles røffere og oppfordres til å gjøre ting Forskjellsbehandling mest utpreget i det 2.leveåret Klovnen og reaksjonene til ”David” og ”Lisa” tolket av voksne, ”sint” og ”redd” Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Slik leker jenter og gutter  Fra Jan Stian Vold - Nesbru http://www.mibasker.no/leker_likere.htm Jenter Gutter 1 Organiserer seg i vennine- par - og - trekanter Organiserer seg i en " bandekultur " og i et gruppefellesskap 2 Beundrer hverandres personlige kvaliteter Beundrer hverandres prestasjoner 3 Drømmer om forvandling og tilegnelse Drømmer om erobring og forvaltning 4 Dyrker skjønnhetens estetikk Dyrker seierens estetikk 5 Leker innenfor scenarier og avgrensede områder Opptatt av hendelser og ubegrensede arealer 6 Har et identitetsfellesskap Har et interessefellesskap 7 Vil ha gjensidig bekreftelse for å føle seg anerkjent Vil ha gjensidig beundring og godkjennelse 8 Organiserer seg skjult eller tilfeldig i en flat struktur Organiserer seg i en hierarkisk struktur 9 Fokuserer på relasjoner og situasjoner med prosesser som det sentrale Er handlings- og saksorienterte med produktet som det sentrale 10 Er opptatt av å snakke i løpet av prosessen Vil komme med kunngjøringer når produktet er ferdig Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Status og atferd Fedre oppfordrer guttene til å oppføre seg som gutter. Gutteatferd gir høyere status enn jenteatferd. Kan da jentene øke sin status ved å vise gutteatferd ? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Samtaler med gutt/jente Med døtrene samtales om opplevelsen, om følelser, særlig positive følelser Med guttene samtales om årsaker og konsekvenser, ofte om kontroll av sinne Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen I skolen Gutter får mer oppmerksomhet og ros og færre kritiske bemerkninger fra lærere enn jenter Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Teorier om kjønnstypisk atferd Hoveddimensjoner – biologi og miljø Psykodynamisk teori: identifisering med foreldrene sikrer overføring av den kjønnstypiske atferden Biologisk perspektiv: kjønnstypisk atferd bestemmes av evolusjonshistorien – eks. menn jakter, kvinner steller hjemme Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Teorier 2 Kognitiv atferdsanalyse: kjønnstypisk atferd oppmuntres av miljøet Kognitive teorier (Kohlberg på grunnlag av Piaget): jenter/gutter utvikler kjønnsidentitet og selvinstruerer seg til å gjøre jente/gutteting. Utv. av kjønnstypisk atferd dreier seg om å etablere kulturelt betingede skjemaer. Eklektiske tilnærminger: flere faktorer virker sammen eks. biologi og kultur Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Ungdomsalderen Fysisk utvikling Vekstspurt 8-13 år for jenter og 10-16 år for gutter. Vekststopp gj.snitt 11½ år for jenter og 14 år for gutter Jenters første menstruasjon gjerne i 13-14 årsalderen Sex-debut jenter 17 år og gutter 18 år Kjønnsmodningen varer 3-5 år Tidlig utviklede jenter mer ulydige, sexuelt aktive, mm. i ungdomsalderen Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Selvoppfatning Jenter som er tidlig i puberteten har tendens til å være mindre fornøyd med seg selv og kroppen sin enn andre Gutters høyde teller mer for selvoppfatning enn kjønnsmodning Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Emosjonalitet og Ungdomssentrisme Ungdom gir relativt ofte uttrykk for å være nedtrykt, gutter mer enn jenter, mens profesjonelle ikke oppfatter at alle som sier slikt virkelig er det Stress i forbindelse med skifte av skole, usikkerhet mht. utdanning mm kan gi økt emosjonalitet, ikke bare pubertet og fysiske forandringer. Sentrisme oppstår når en kan ta andres perspektiv, men mangler evne til å skille eget og andres interessefokus Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Identitetsutvikling Erik H Erikson – Identitet vs. rolleforvirring James Marcia – 1 identitetsdiffusjon 2 forlukking 3 moratorium 4 opp nådd identitet Montemayor og Eisen identitetsutvikling er en gradvis prosess (tabell 99 s.593) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Identitet som meningsdanning Robert Kegan – identitet er et resultat av stadig større sosial deltakelse og forståelse av seg selv, sine relasjoner og sin plass i samfunnet. Inkluderer også kognitive teorier Identitetsdannelse handler om å konstruere personlig mening Det avgjørende er hvordan en tolker og reagerer på de sosiale hendelsene, ikke hva som faktisk skjer en Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Kritikk av identitetsteoriene Erikson/Marcia: lar seg ikke etterprøve, mannsperspektiv, forankret i en historisk tid Meningsteorien: identitetsutvikling er et område uavhengig av kognitiv utvikling, mannsdominert, stadiekritikk Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Ungom og foreldre Konflikter forekommer – men er ikke regelen i familier Nærhet til foreldre er lavere i ungdomsalderen enn som barn og voksen (figur 208 s.599) Der forholdet til foreldrene er autoritært vertikalt, søker ungdommer råd og støtte hos jevnaldrene hvor forholdet er horisontalt Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Teoretiske perspektiver Psykodynamisk teori: søkningen til jevneladrende erstatter ungdommens kjærlighetsrelasjon til foreldrene. Når ungdomsalderen er over har barna nye relasjoner til foreldrene Andre teorier: Nye aktiviteter mellom foreldre og unge og mellom de unge fører til nye relasjoner Fysisk utvikling fører til nye forventninger og roller, ev. konflikt, og så til nye relasjoner Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Teorier og tolkning Ungdom krever begrunnelser for regler, forbud og påbud. Vellykket relasjon tyder på akseptering av modning og utvikling Psykodyn. teori ser en diskontinuitet i relasjon ungdom/foreldre. Andre ser at relasjonen fortsetter, men endrer karakter Det skjer en samordning av forventninger og et sammenfall mellom unges syn på seg selv og foreldrenes syn på dem Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Transaksjonell forståelse Fremmende / Hemmende oppdragerstil Ungdom som utfordrer foreldrene Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Internett http://fuv.hivolda.no/prosjekt/hildurthorsen/8teorierlek.htm Lek i skolen: http://skolestua.hive.no/Telemark/Skien/Uthauen/prosrap.html http://www.sv.ntnu.no/psy/studiet/forelesninger/vaar-2003/psy100/lea.morseth-100-5.pdf Lek og kognitiv utvikling http://www-lu.hive.no/kropp/5vt_web/sider/LekKaarby.htm Fra Jan Stian Vold - Nesbru http://www.mibasker.no/leker_likere.htm Observasjon av lek: http://home.c2i.net/e-m/tbhobs.html Hjelpemidler i lek http://www.barnehageforum.no/verktoy.asp Henning Plischewski Ped bruk av lek: http://www.isp.uio.no/kompaanettet/lekeped.pdf Lek, kjønn og identitet http://www.mibnett.no/artikler/debatt/debatt4.htm Kartlegging for helsearbeidere: http://www.helsetilsynet.no/trykksak/ik-2617/del1.htm Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen