Institusjonelle perspektiver på tverrfaglighet Gruppe 1
Tverrfaglighet • Real World Problems trenger tverrfaglighet for å kunne løses • Den institusjonelle mentaliteten som finnes i f.eks. akademia gjør tverrfaglighet vanskelig
Disipliner blir til institusjoner • Fagdisipliner er forankret i institusjoner • Institusjoner har – Budsjetter – Hierarkier – Rekrutteringsprosedyrer – Diplomer og utmerkelser – Kriterier for faglighet – Kriterier for hva som gir anerkjennelse
Disiplinert tenkning • Fagdisipliner – Avgrenser studieobjektet – Bestemmer hva som er de viktigiste årsak- virkning-relasjonene – Lager et eget faglig ”språk” • Disiplinert tenkning ignorerer mange mulige forklaringer på en problemstilling • ”Trangsynt”
Motstand mot tverrfaglighet • Mange tenker at man må velge mellom faglig dybde og faglig bredde • Tverrfaglighet = overfladisk
Sosial tilhørighet • Institusjoner gir en rituell bekreftelse på identitet og samhold. • ”Jeg er ikke bare utdannet sosiolog, jeg er sosiolog” • Å krysse disipliner vil derfor si å – Utfordre egen identitet – Utfordre verdier og normer i faget
Hva disiplinene tilbyr • ”Briller” å se igjennom • Disse brillene fungerer også som skylapper • Står en overfor et Real World Problem må man begnytte flere briller på en gang
Eksempel • En byplanlegger som skal forvalte naturresursene i en bydel vil ha nytte av å spørre – En jurist – En økonom – En sosionom – En arkitekt • Disse kan ha svært forskjellige syn på saken • Byplanleggeren er interessert i alle aspekter
Problem • Er det riktig å forvente at en byplanlegger skal kunne integrere kunnskapen fra spesialiserte disipliner? • Hvis ikke akademikerne klarer å snakke sammen, hvordan skal da verden utenfor klare å dra nytte av å snakke med dem?
Tverrfaglighet • Anvende flere eksisterende aspektsyn • Utvikle nye aspektsyn basert på – Syntese av eksisterende – Originale ideer – Lokal og praksisforankret kunskap