Perspektiver på seminaret Roger Bennett Rune Rosland Nicolás Rodríguez Universitetet i Bergen

Har seminaret fungert etter målsetningene? Ja. Et idéverksted – et sted for utveksling og utvikling av idéer.

Hvordan? 1)Individuelle idéer og forståelse er blitt prøvet ut/ utfordret mot andres. 2)Nytten av å få presentert det som er annerledes som grunnlag for egen forståelse, m.a.o. muligheter for å høre om andre lands problemer, erfaringer og tankesett. 3)Utvikling av en felles forståelse/ oppfatning om Vannrammedirektivet (VRD), hva det dreier seg om av utfordringer. 4)Verdien av møtet mellom det teoretiske og det pragmatiske. 5)Verdien av erfaringskunnskap (mange har vært lenge i gamet), som veiviser i et uoversiktlig og dels ubestemt terreng. 6)Våre individuelle kunnskaper har økt.

Etterlysninger 1)Skulle gjerne ha fått cases fra prosessen i EU for øvrig. Behov for eksempel fra andre deler av Europa for å sette implementeringen i Norden i perspektiv. 2)I koblingen mot ICZM skulle vi gjerne ha sett en analyse knyttet mot VRD => integreringsperspektivet. 3)Fokuset i kystsoneplanleggingen i Norge har lenge vært det marine for seg, og en utelatelse av landområdene. 4)Implementeringen innebærer en ny måte å tenke territorialitet. Tar vi dette inn over oss (?) 5)Vi har ikke nevnt noe om at VRD griper inn i folks oppfattelse av sted. Over måten vi tenker sted + region. Rom for regionale konflikter.

Etterlysning 2 1)Ikke problematisering av det naturvitenskapelige. 2)Erkjennelse av hull i systemforståelse. 3)Systemtenking på tvers: kobling land/ sjø og natur/ samfunn. 4)Metoder må utvikles kontinuerlig => for å få et bedre grunnlag for forvaltning. 5)Som er nødvendig for å kunne lage effektive/ de rette tiltak.

Spørsmål om felles nordiske løsninger – Oppnådd mål? Neppe?

Hvorfor? 1)Kanskje et for ambisiøst mål for en første konferanse, kanskje etter 2- 3 konferanser vil man få større klarhet. 2)Ulike konstellasjoner av vannproblem i de ulike landene, selv om mange er felles. 3)Ulikheter i forvaltningssystem og hvordan man har valgt å forandre planlegging og forvaltning av vann. -Men dette kan være verdifullt på sikt når vi ser bedre hva som fungerer godt el. mindre godt. 4) Selv om felles nordiske løsninger er vanskelig å tenke seg akkurat nå, kan disse kanskje komme på sikt. Likevel er det verdifullt med innblikk i hverandres problemer, bl. a. fordi det kan være utgangspunkt for å støtte hverandre i enkelt saker. 5) Verdien av nordiske eksempler (ifg. Grp. 2): case som demonstrasjonsobjekt, for tilnærming og etterfølgelse så langt nasjonale rammer, tradisjoner tillater det.

Bordet fanger Vi er opptatt av de nære problemer – karakterisering, data/ metode og organisering. Dette siste er et gjennomgående problem bortsett fra i Finland, og det skaper usikkerhet. I denne situasjonen er det mindre plass til de langsiktige implikasjonene av det man gjør i dag, for eksempel 1)Sammenheng mellom metodikk for karakterisering og evaluering og prising. 2)… og rettsvirkningen av planer. Det er en svakhet at verkstedet mangler juridisk kompetanse på høyt nivå.

Kreves radikale endringer i forvaltningen eller mindre tilpasninger? Vi kom hit med forståelsen at VRD innebar radikale nye perspektiver på miljøforvaltningen, store utfordringer for forvaltningssystemene, og kanskje store utgifter og tilpasningsproblemer. Dette er blitt noe nyansert, men ikke endelig avgjort. Noen av våre eldre kollegaer later til å mene at VRD kan vel enkelt innpasses i det bestående plan- og forvaltningssystemet. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Vi kan kanskje trøste oss med at ”det er i perioder med de største omveltningene at det skjer minst”.

Noen nødvendigheter 1)Vi må få et entydig og integrert juridisk system på plass. 2)Likeledes forvaltningsorganisasjon med en klar rollefordeling. 3)Det er et klart behov for at vannplanlegging eller direktivet forankres politisk på de ulike nivåene, dersom det skal fungere. 4)Medvirkningsaspektet er uklart. Her trenger vi gode eksempler fra t.d. Emån.

Er VRD noe å frykte? Vanskelig å gi klart svar. 1)PPP er kommet for å bli. 2)Vanskelig å spå hva en avgiftskåt stat kan finne på i sin søken etter miljøsymboler. 3)Viktig for stakeholders å være med å påvirke beslutningsgrunnlaget og beslutninger. Bekymringsfullt at den norske prosessen er hittil en byråkratisk prosess utfra medvirkning.

Positive sider 1)Mulighet for en bedre geografisk samordnet kystforvaltning dvs. på tvers og på langs av kysten. 2)Styrket miljødimensjon i lokal og regional forvaltning. 3)Bidrag til en kvalitativt bedre kystsoneplanlegging og forvaltning bl.a. gjennom bedre datagrunnlag på biologi-siden. => Kobling til havbruksanalyse. 4)På sikt er kompetansehevning i lokal og regional forvaltning nødt til å tvinge seg fram. 5)En mer langsiktig perspektiv i CZM. 6)Framskynder regional tenkning over fylkesgrensene.