Effekter av religiøse holdninger på lønnsomhet, etisk bevissthet og rekruttering i små mikrokredittforetak Professor Magne Supphellen

Prosjektets formål Identifisere faktorer som kan forklare etisk atferd, lønnsomhet og vekst i mikrokreditt-foretak (MKF) i den tredje verden Hvilken betydning har religiøse holdninger?

Tre sentrale resultater 1. Hvordan religiøse holdninger påvirker lønnsomhet i små afrikanske mikrokredittforetak (MKF) – nye analyser 2. Hvordan religiøse holdninger påvirker den etiske bevisstheten i MKF (nye analyser) 3. Forskjeller mellom MKF-eiere som ansetter arbeidere utenfor familien og dem som ikke gjør det (ny studie)

Tre religiøse perspektiver på business (RPB) Kalls-og pliktorientering ”Jeg opplever at Gud har kalt meg til å drive business” ”Jeg plikter å bruke business-talentet jeg har fått til velsignelse for andre og til ære for Gud” Belønningsorientering ”Dersom jeg tror nok, vil Gud gi meg suksess i forretningslivet” ”Hvis jeg overgir meg helt til Gud, vil han belønne meg med økonomisk suksess” Fatalistisk orientering ”Min innsats er ikke avgjørende, det er Gud som suverent bestemmer om jeg lykkes eller ikke” ”Business suksess har lite med mine ferdigheter å gjøre”

Nairobi-slummen Mange små mikro-kredittforetak Majoriteten definerer seg som kristne, men trosmangfoldet er stort Fattigdom – som i Norge på HNHs tid Godt samarbeid med Øistein Garcia Depresno (Noracta) og Jamii Bora David Muturi, Noracta

Plikt-og kallsorientering Studie 1: Lønnsomhet Utvalg: 840 eiere av MKF Plikt-og kallsorientering Belønnings- orientering Tro på å lykkes Lønnsomhet (ROS) Proaktivitet Kontrollvariabler kjønn erfaring utdanning sosial kapital Fatalistisk orientering

Plikt-og kallsorientering Studie 1: Lønnsomhet Plikt-og kallsorientering ? Belønnings- orientering Tro på å lykkes Kontrollvariabler kjønn erfaring utdanning sosial kapital Fatalistisk orientering

Plikt-og kallsorientering Studie 1: Lønnsomhet Plikt-og kallsorientering + Belønnings- orientering Tro på å lykkes - Kontrollvariabler kjønn erfaring utdanning sosial kapital Fatalistisk orientering

Plikt-og kallsorientering Studie 1: Lønnsomhet Plikt-og kallsorientering + + Belønnings- orientering Tro på å lykkes + + Lønnsomhet (ROS) - Proaktivitet Kontrollvariabler kjønn erfaring utdanning sosial kapital Fatalistisk orientering

Neste spørsmål: Hva med etikken? Kalls- og pliktorienteringen ser ut til å være lønnsom, men hva med etikken? I mange land hvor det skapes økonomisk vekst, er bi-effekten større kynisme og egoisme Kan plikt-og kallsorienteringen redusere dette problemet, – eller er den bensin på bålet?

Studie 2: Etisk bevissthet Formål: Teste effektene av RPB (og andre variabler) på graden av etisk bevissthet blant eiere av MKF Utvalg: 143 eiere av mikrokredittforetak i Nairobi-slummen 66% kvinner; gjennomsnittsalder: 38.6 (19-64) Gjennomsnittlig antall ansatte, inkl eier: 2

Måling av etisk bevissthet ”Jeg utnytter ikke muligheter til å tjene penger hvis dette betyr at jeg må gjøre noe uetisk” ”Retteferdighet og ærlighet er viktigere for meg enn profitt” ”Jeg følger mine etiske prinsipper uavhengig av om det er lønnsomt eller ikke” Metodeproblem: Overrapportering

Kontroll for overrapportering Statistisk kontroll for overrapportering ”Hvor godt kjenner du disse business-begrepene?” Income (1=ikke i det hele tatt, 5= svært godt) Positioning Profit Shadow product Money line Blind market

Studie 2: Etisk bevissthet Plikt-og kallsorientering + Belønnings- orientering Etisk bevissthet Kontrollvariabler kjønn utdanning overrapportering Fatalistisk orientering

Hva skjer når business-erfaringen øker? Plikt-og kallsorientering + _ Belønnings- orientering Etisk bevissthet _ Kontrollvariabler kjønn utdanning overrapportering Fatalistisk orientering

Studie 3: Vekst og bruk av arbeids-kraft i små mikrokredittforetak Blant dem som lykkes, er det mange som stopper utviklingen av bedriften når den er stor nok til å forsørge familien og gi arbeid til familiemedlemmer. Dette er et vesentlig hinder for at arbeidsdyktige med andre talenter enn gründertalent skal komme i arbeid Forskningsspørsmål: Hva skiller de eierne som ansetter arbeidere utenfor familien fra dem som ikke gjør det?

Resultater, studie 3 De som ansetter arbeidere utenfor familien er motivert på en annen måte: De er mer kallsorienterte De er mindre fatalistiske og belønningsorienterte De er mer indre-motiverte (finner glede og mening i arb.)

Resultater, studie 3 De som ansetter arbeidere utenfor familien er motivert på en annen måte: De er mer kallsorienterte De er mindre fatalistiske og belønningsorienterte De er mer indre-motiverte (finner glede og mening i arb.) De har større tro på verdien av hardt arbeid

Resultater, studie 3 De som ansetter arbeidere utenfor familien forholder seg til andre aktører på en annen måte: De har større sosiale nettverk De har tettere relasjoner til leverandørene De tilpasser seg oftere konkurrentene

Resultater, studie 3 De som ansetter arbeidere utenfor familien er mer opptatt av begrensningene som ligger i å basere seg på familiemedlemmer som eneste arbeidsressurs Latskap og/eller manglende kompetanse

Resultater, studie 3 De som ansetter arbeidere utenfor familien er mer opptatt av å bygge lokalsamfunnet Sterkere idealisme

Konklusjoner så langt Plikt-og kallsorienteringen ser ut til å stimulere både lønnsomheten og den etiske bevisstheten hos eiere av MKF Kallsorientering og store sosiale nettverk (f.eks via medlemskap i menigheter) er kjennetegn på eiere av MKF som rekrutterer arbeidskraft utenfor familien

Appendiks

Solide, men lite kjente forskningsresultater Jo mer man opplever arbeidet som et kall, jo større innsats og lojalitet, og jo mindre sykefravær Religiøsitet (kristen tro) er korrelert med en rekke viktige egenskaper i arbeidslivet Pliktoppfyllende atferd Vennlighet Selv-kontroll Sosial fleksibilitet