Deltaking, inkludering og velferd

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bosetting av enslige mindreårige
Advertisements

Innvandrerbefolkningen, utvikling
Voksenopplæringens overganger
Fra introduksjonsbedrift til språkpraksis
Fagforeningens arbeid for mangfold
Kurs for nye bosettings-kommuner Oslo 3. juni 2010
Landskonferanse IKVO 2010 Bjørn Holden IMDi Analyse og tilskudd
Kompetanseutfordringer og behov for kvalifisert arbeidskraft i arbeidslivet. Regionleder Arild Sørum Stana.
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
REKRUTTERING AV NY MEDARBEIDERE I FYLKESKOMMUNEN
Bosetting Nina Gran.
Organisering av flyktningarbeidet
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Joachim Bjerkvik
Skoleringssamlinger Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder
KS Konsultasjoner HVORFOR NY BOSETTINGSMODELL :Vanskelig å få kommuneplasser ÅRSAK: -Regjeringen: kommunene var uvillige. Stort.meld nr 17.
Seminar for nyansatte i flyktningetjenesten
Bø hotell 4. desember 2012 Solveig Hals
Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2009/2010.
Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud,
Flyktningkonferansen 2008
Samarbeid for doblet bosetting av flyktninger Flyktningkonferansen i Bergen den 9. juni 2008 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Konferanser 1.TILSKUDDSORDNINGEN Hvordan skal kommunene sikre fremtidig drift av voksenopplæringen etter innføring av ny tilskuddsordning. Konsekvenser.
IKVOs landskonferanse oktober 2006 Voksenopplæringens plass i det kommunale integreringsarbeidet Statssekretær Libe Rieber-Mohn.
Felles innsats gir resultater Barnehagekonferanse 23. oktober 2006
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Kvalifiseringssenter for innvandrere INN
Møte med det norske arbeidsmarkedet.
Seminar om bosetting av flyktninger
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
INTRO 2 år – regjerings mål for arbeidet Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Mulighetenes Bergen - Bergen kommunes erfaringer, utfordringer og muligheter Monica Mæland Byrådsleder i Bergen.
Kurs for nye bosettingskommuner 1. juni 2010 i Oslo
Regjeringens integreringspolitikk Statsråd Erna Solberg 19. april 2004.
1 Nasjonale målsettinger ved bosetting og integrering av flyktninger Tromsø 11. mars 2004 Statssekretær Cathrin Bretzeg.
Samarbeid mellom NAV Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) om opplæring for l ærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging,
INTEGRERINGS AVDELINGEN.
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
Bosetting av flyktninger. Anmodningen IMDI har anmodet Asker kommune om følgende bosettingstall for 2016 og 2017: > Bosetting i 2016: 135 flyktninger,
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
NAV Integrering Sandefjord Anette Guldahl. Bakgrunnsinfo om NAV integrering Endringer i høst og dagens situasjon Frivillighet og integrering i Sandefjord.
NORSK FOLKEHJELP OSLO OASEN Kvinner Krysser Grenser ”Motivasjon og realitetsorientering”
Flyktninger som ressurs Nordre Land kommune Fra bosatt til aktiv innbygger.
Helsefagarbeideren En presentasjon. Om helsefagarbeideren Erstatter dagens hjelpepleier- og omsorgsarbeider- utdanning 2+2-modellen "Aksjon helsefagarbeider"
Samfunnskunnskap 50 timers kurs Vaksenopplæringa i Vestnes.
INKLUDERING RÆLINGEN KOMMUNE. Alle innbyggere i Rælingen er hele mennesker. Alle innbyggere i Rælingen er en ressurs, ikke en belastning. Alle innbyggere.
///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
FRA MOTTAK TIL ARBEIDSLIV – EN EFFEKTIV INTEGRERINGSPOLITIKK NOEN UTFORDRINGER MED BETYDNING FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING.
Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.
Flyktninger – Hva kan tiltaksbedriftene bidra med? Johan Martin Leikvoll.
Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge.
Kampen om kompetansen – rekruttering av arbeidskraft Karrieresentrenes rolle Karriereveiledning i skolen og tilbud til voksne Nina Tande Hansen og Gry.
Foto: Carl Erik Eriksson Mangfoldsrådet og Brukerutvalget : Hvordan kan NAV-kontorene i Trondheim sikre at flere flyktninger kommer i jobb?
Foto: Carl-Erik Eriksson 22. September 2016 – Hege Sotberg Kvalifiseringssenter for innvandrere - INN.
Bosetting, integrering og radikalisering
Levekår på Agder May-Linda Magnussen,
Samarbeid raskere kvalifisering innvandrere til jobb
Internasjonalisering
Inkluderingskompetanse og bruk av arbeidsplassen for unge med behov for ekstra oppfølging Fagseminar 23 mai 2017 Kompetansesenter for arbeidsinkludering.
Evalueringens problemstillinger
Evalueringens problemstillinger
Informasjonsmøtet for våre eksterne samarbeidspartnere
Styrket arbeid med innvandrere i NAV Telemark
Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring
Seminar Mosjøen januar 2018 John Luktvasslimo
Fra 5000 – 8000 , hvordan møte utfordringen i kommune - Norge
Kompetanseutvalget (2017- )
NAV mulighetenes marked
Utskrift av presentasjonen:

Deltaking, inkludering og velferd Deltaking, inkludering og velferd. Utfordringer for kommunene og for IMDi Nina gran, rådgiver KS

MÅL: DELTAKING, INKLUDERING OG VELFERD Noen faktorer som påvirker integrering Samfunnets tilrette- legging av tiltak Innvandrernes Motivasjon Medbrakte kvalifikasjoner Muligheter Folks holdninger

Viktige elementer for integrering Bosettingsmønsteret Hvor er det best forutsetning for integrering? Kvalifisering Språkopplæring, utdanning og introduksjon til samfunnet Rekruttering til arbeidslivet Likestilling ved ansettelser 1.Vi kan ikke bestemme hvor folk skal bo, men mht nyankomne flyktninger kan vi styre bosettingen til en viss grad. 2 viktige hensyn å ta: Bosette til arbeid, bosette der folk vil bo.

BOSETTING Bosettingsmodellen fra 2001 - avtale mellom staten og KS KS forplikter seg til å arbeide for at alle som har fått opphold skal bosettes raskest mulig. For at KS skal påta seg denne oppgaven, må rammebetingelsene være gode. Bosetting skal baseres på frivillighet Bosetting i de områder som har grunnlag for god/stabil bosetting. Det skal tas hensyn til flyktninger som har spesielle behov ved bosetting.

Flest mulig kommuner skal bosette, men ikke alle. Kriterier: Stabil bosetting…. Flest mulig kommuner skal bosette, men ikke alle. Kriterier: - Størrelse og geografisk beliggenhet - Arbeidsmarkedet - God kvalifisering og god erfaring med integreringsarbeid - At flyktningene vil bo der Flyktninger skal tildeles kommune ut fra: Familie, nære venner Arbeids/utdanningsmuligheter Behov for oppfølging (helse) Det er viktig at kommuner hvor mange har behov for å komme til bosetter. Dette gjelder også deres nabokommuner. Norge har en langt bedre bosettingspolitikk enn våre naboland. Sverige. Oppsamling i de 3 største byene, med stor sosial nød. Danmark: fordeling prosentvis til alle kommuner uavhengig av arbeidsmuligheter m.m.

Utfordringer STABIL og RASK bosetting Ofte vanskelig å matche behov og tilbud. - nasjonalitet - familiestørrelse Kommunene bruker lang tid på å finne bolig, slik at mange venter lenge i mottak Uvisst i hvilken grad den enkeltes behov fanges opp ved bosetting. Viktig med rett plassering for de som har spes behov. Pkt 4. Hvis alle de som ønsker seg til en populær by kommer inn foran de som har familie eller andre behov for å komme dit, kan plasseringen av disse bli feil ved at de må til en annen kommune når det er fullt. Viktig at kommunene har flerårige vedtak og at de kan være fleksible mht behovene de forskjellige årene.

KVALIFISERING Utfordringer v/Introduksjonsordningen: - Gode heldagstilbud, variasjon av tiltak - Gi tilbud om program til de svakeste - Samarbeid mellom de forskjellige aktørene i tilrettelegging av programmet - Sikre at det blir en overgang fra introduksjonsordningen til arbeid/utdanning - Bidra til at deltakeren selv er drivkraften i veien til arbeid. Veiledningsmetodikk! - Ikke sett for store mål mht resultatene - IKKE glem de som faller utenfor programmet! Interkommunalt samarbeid for å etablere et bedre tilbud? I utgangspunktet skulle halvparten av programmet for mange være utenfor voksenopplæringen. Pga at det ikke kom nye midler med loven, ble ikke dette mulig i kommunene. Det har foregått et enormt arbeid de siste årene for å etablere introduksjonsprogram, og vi har sett mange gode resultater. Jeg ser fortsatt at mange sliter med å få på plass varierte tilbud, noe som er viktig for de svakeste. Ikke lås fast tidsmessig på 2 år. Mange av de som går ut i arbeid gjør det tidligere, og mange av de svakeste trenger 3 år. Deltakerne i programmet bør forespeiles å komme ut raskest mulig, ikke nødvendigvis etter 2 år.

Kvalifisering….. Språkopplæring -den nye loven om rett og plikt sammen med en ny finansieringsordning Arbeidsmarkedsetatens tiltak og samarbeidet A-etat kommuner Barn og unge - Språkopplæring av barn (barnehage) -Språkopplæring i skolen - Sikre foreldrenes oppfølging i skolen - Arbeide for at flere gjennomfører vg skole, 40% slutter før fullført vg. størst frafall i yrkesfaglig studieretning. KS arbeider for å endre finansieringsordningen, slik at også de mindre kommunene kan fortsette drift av voksenopplæring. Den nye loven skal sikre alle norskundervisning. Den eneste måten kommunene kan klare seg økonomisk er hvis mange med rett ikke benytter seg av dette. Det legge altfor lite fokus på ungdom og deres språkferdigheter. Her må det inn mer ressurser. Altfor mange faller ut av videregående. Leksehjelp er et viktig tiltak for barn med språkvansker. Økt norskundervisning er også viktig, samt mer fagopplæåring på eget språk inntil det norske språket beherskes. Innenfor yrkesfaglig studieretning er frafallet % for innvandrere. 40% av barn m innv bakgrunn slutter uten fullført vg. strategiplan for likeverdig utdanning i praksis

DILEMMAER Introduksjonsloven -- heldags kvalifisering Kommunene skal doble aktivitetene innenfor samme ressurser som tidligere. Rett og plikt til norskopplæring – sikre alle en grunnleggende språkopplæring. MEN ingen garantert rett til opplæring for språkoppnåelse, kun et minimum antall timer. Kommunene skal gjennomføre opplæringen med et langt lavere tilskudd enn før loven. A-etat som er den viktigste samarbeidspartneren i introduksjonsprogrammet har ikke fått økte ressurser til tiltak eller informasjon og oppfølging i programmet. Tilskudd til ekstra morsmål og norsk er halvert de siste årene, mens behovet for økt innsats her blir stadig tydeligere. Prioritere integreringstilskuddet til drift av program. Benytte funksjonshememde tilskuddet til å tilrettelegg for de som trenger ekstra tiltak. NAV. Flyktningarbeidet må på en aller annen måte inn i NAV. Som en spesial kompetanse.

REKRUTTERING TIL ARBEID TILTAK: Språkpraksisplasser et viktig redskap for å lære språket (spes for de svakeste) Etablere god kontakt med arbeidslivet. viktig å orientere om hva en slik plass er Praksisplass. Et av de viktigste midler for å komme ut i arbeidslivet Innvandrere må ofte vise hva de kan før de mottar tilbud om arbeid. Andre tiltak via A-etat - viktig å orientere om hva en slik plass er - sørge for god opplæring av faddere på arbeidsplassen - god oppfølging av faddere og arbeidsplass

Rekrutteringsprosessen Holdningsskapende arbeid Forts rekruttering…. Rekrutteringsprosessen Holdningsskapende arbeid Innføre rutiner for å ivareta at søkere med innvandrerbakgrunn likestilles - oppfordre innvandrere til å søke - sikre at kvalifiserte innkalles til intervju Viktig å skape rollemodeller Arbeide aktivt mot de som ansetter Vise til betydningen av å benytte innvandrernes ressurser Sikre at ungdom får tro på at det nytter å ta utdanning. (ofte ser de kkun de voksne i egne butikker eller som hjemmeværende.

Påstand (?): En arbeidssøker fra utlandet ses på som en ressurs for vårt arbeidsliv En arbeidsledig innvandrer som søker arbeid i norge ses på som unyttig for arbeidslivet……. Hvis dette stemmer , er hovedutfordringen å fjerne dette stemplet!

Den største utfordringen fremover: Hvordan dekke fremtidig arbeidskraftsbehov? jfr 10 000 nye årsverk i pleie og omsorg 2005-2009 Ta i bruk innvandrernes kompetanse Kvalifisere for yrker med stor etterspørsel etter arbeidskraft