FORELDREMEDVIRKNING I SKOLEN “Elevene skal vi nok klare, men foreldrene – hvordan skal vi kommunisere med dem?” FORELDREMEDVIRKNING I SKOLEN Del 2: Lover og forskning om samarbeid hjem - skole

LOVER

Hvorfor har foreldre rett til medvirkning i skolen? Foreldrenes hovedansvar for barnas utdannelse er klart definert i både barneloven og opplæringsloven. Læringsplakaten og FNs menneskerettigheter er også med på å understreke at hovedansvaret for både oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. Det er mulig å problematisere for studentene en rolleavklaring mellom skole og hjem når det gjelder ansvar for oppdragelse og opplæring. Det skjer opplæring og oppdragelse både i skolen og hjemme. Derfor er det viktig at forventninger avklares. Lovene det henvises til følges opp med sitater i fortsettelsen. Det kan virke som for detaljert informasjon for studenter, og vi anbefaler ikke å bruke lang tid på all lovtekst. Men det kan være nyttig for dem å kunne gå tilbake til disse lovene i ettertid. www.lovdata.no er nyttig å kjenne til for å få til enhver tid oppdaterte lover.

FNs menneskerettserklæring som Norge har sluttet seg til Artikkel 26 ”Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.”

Barnelova § 30. Innhaldet i foreldreansvaret.        Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.       Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Formål for opplæringa Første avsnitt: ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.” Opplæringslova § 1-1 At undervisningen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, ligger i formålsparagrafen som et grunnlag for alt det som skjer i skolen. Hva betyr det i praksis? Hva tenker studentene om hvordan dette kan praktiseres i skolen?

Foreldremøter § 20-3. Foreldresamarbeid i grunnskolen     ”Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra.”        Forskrift til opplæringslova § 20-3. Trådte i kraft 01.08.10 FUG har laget en film om foreldremøter som ligger både under tema foreldremøter og under materiell på www.fug.no Overskriften har lenke til FUGs side om foreldremøter 7

Det er ulike erfaringer fra foreldremøter Det er ulike erfaringer fra foreldremøter! Om det blir kun enveisinformasjon på hvert møte, vil foreldrene vanligvis slutte å komme. Møtene må legges opp i samarbeid med foreldrekontaktene og ha temaer som engasjerer foreldrene.

Utviklingssamtale Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontakt- læraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Forskrift til opplæringslova § 20-3. Trådte i kraft 01.08.10 Noen utviklingssamtaler vil være med elever, og noen uten. Noen ganger er det nyttig med en voksenarena der man kan snakke om barnet. Det beste er om læreren har en elevsamtale først som kan forberede utviklingssamtalen, enten eleven er med eller ikke. Her bør det være rutiner på skolen med felles skjema og en trygghet hos alle parter om hva man kan forvente av samtalen. Eleven bør kunne kjenne seg igjen fra elevsamtalen, og alle tre parter må være likeverdige i samtalen. FUG har laget en film om utviklingssamtalen. Den ligger både under utviklingssamtalen og under materiell. Overskriften har lenke til FUGs side om utviklingssamtalen. 9

Kunnskapsløftet Generell del Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. I kapitlet ”det samarbeidende menneske” i generell del av læreplanen, står det en god del om samarbeid mellom skole og hjem. Hele generell del finnes under læreplaner på Utdanningsdirektoratets side udir.no

Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringa Foreldre har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon… Samarbeidet mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet… Foreldrene skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. I prinsipper for opplæringa er det et godt avsnitt om samarbeid mellom hjem og skole. Dette er bare et utdrag. Prinsipper for opplæringa ligger også under læreplaner på Utdanningsdirektoratets side. Skolene bør ha rutiner på hvordan de kommuniserer. Det systematiske arbeidet er viktig.

Kunnskapsløftet prinsipper for opplæringa Læringsplakaten: Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres medansvar i skolen

FORSKNING

Forskning viser Foreldrene er usikre på hva som forventes av dem Foreldre uteblir fra samarbeid som oppleves som problematisk Den største gruppen foreldre vil stille opp hvis de får god informasjon og gode grunner til at de trengs Foreldre viser mindre interesse for hjem-skole-samarbeidet etter hvert som barna blir eldre Undersøkelser viser at ca 12% av foreldrene ikke tør å ta opp ting med skolen fordi de er redde for at det skal gå ut over barnet.

Forskning viser Foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes skolefaglige prestasjoner. Dette er knyttet til: Foreldrenes utdanningsnivå Direkte samarbeid mellom hjem og skole Foreldrestøtte hjemme, det vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp til skolearbeidet. Dette og foregående bilde er en oppsummering av ulike forskningsrapporter. Det er også laget en oppsummering i form av en foreldreplakat som ligger på www.fug.no på mange ulike språk.

Det viktigste er det foreldrene gjør hjemme Den britiske forsker Charles Desforges sier at de viktigste funn han har gjort, er at foreldreinvolvering i formen ”god foreldreoppfølging hjemme” har en betydelig positiv effekt på barns resultater og tilpasning også etter at alle andre faktorer er fjernet. Foreldre må rydde plass til skole både for seg selv og for barna.

Dette er noe av det han mener med foreldreoppfølging Stabilt miljø Intellektuell stimulering Diskusjoner mellom barn og foreldre Gode rollemodeller Høye ambisjoner God informasjon mellom foreldre og skole Deltakelse i det som skjer på skolen Først i 12-års-alderen er det som skjer på skolen viktigere for læringen enn det som skjer hjemme. Skolen er viktig for barnets læring og utvikling. Foreldre kan bidra til gode resultater ved å snakke pent om skolen. Skolen kan ikke forvente at foreldre har faglig kompetanse i skolefagene. Deres oppgave er å vise interesse og stille spørsmål.

Foreldrenes bidrag til elevenes læringsutbytte (Hattie J: Visible learning 2009) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Bidrag fra elevene Bidrag fra hjemmet Bidrag fra skolen Bidrag fra lærer Bidrag fra læreplan

Foreldrenes bidrag Sosioøkonomisk status 0.57 Velferdspolitikk -0.12 Familiestruktur 0.12 Hjemmemiljø 0.57 TV -0.18 Foreldreinvolvering 0.51 Hjemmebesøk 0.29 Hvordan forstå effekt-størrelsen? (forskjell) < 0.20: ”ingen” effekt 0.20 – 0.39: ”liten” effekt > 0.40: ”stor” eller ønsket effekt - negativ effekt Her ser vi at for eksempel trygd og mye TV-titting kan ha negativ effekt på skolearbeidet. Det som har mest positiv effekt er foreldrenes sosioøkonomiske status, hjemmemiljøet og foreldreinvolvering.

Hindringer i samarbeidet Foreldre har forventninger som lærere ikke kan oppfylle Mange lærere opplever stress og stor arbeidsbyrde En av partene føler seg i forsvarsposisjon og under angrep Ingen av partene kan se den annens synspunkt Noen foreldre og lærere mangler motivasjon eller strategier for samarbeidet Dette er noe av det Elsa Westergaard fant i sitt doktorgradsarbeid om desillusjonerte foreldre i møte med skolen. Westergaard, Elsa: Parental disillusionment with school. Prevalence, correlates, development and prevention. PhD Theses University of Stavanger 2010 Avhandlingen handler om hvordan noen foreldre blir desillusjonert i møte med skolen, hva årsakene kan være, og hvilke tiltak som kan iverksettes.

Westergaard peker på noen løsninger: Foreldre må kjenne til fordelene ved å samarbeide med skolen Trygge og kompetente lærere har mulighet for å skape et klima der foreldre kjenner seg kompetente og som viktige bidragsytere Læreres stress må reduseres Lærere må ha strategier for å møte kritikk og øve seg i å takle konflikter med foreldre Skoleledere må være klar over sitt ansvar for å legge til rette slik at det skapes et godt samarbeidsklima mellom lærere og foreldre Parental disilllusionment with school. Universitetet i Stavanger 2010

Foreldrestøtte ”Ut fra den dokumentasjonen som er lagt fram, må det betraktes som en naiv tanke å påstå at skolen kan kompensere for foreldrenes rolle og betydning. Foreldrene er svært betydningsfulle for egne barns læring og utvikling, og den eneste empirisk baserte slutning vil være å arbeide sterkt for å styrke alle foreldres rolle og betydning. I stedet for å kompensere for foreldre burde det, ut fra forskningsresultater, i sterkere grad iverksettes tiltak for å støtte foreldre.” Thomas Nordahl er en av de norske forskere som har forsket mest på samarbeidet mellom hjem og skole. Han er talsmann for at skolens oppgave må være å formidle til foreldrene hvordan de best kan støtte og motivere egne barn. Skolen må se på foreldrene som en ressurs for egne barn, og ikke kategorisere noen foreldre som ressurssvake. Thomas Nordahl, Hjem og skole –hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget 2007 s. 49.

FORELDREENGASJEMENT I SKOLEN GIR ELEVENE OG LÆRERNE SELVTILLIT OG LÆRELYST