Klasseregler

Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise at reglene kan være til hjelp også i arbeidet med enkeltsaker Målsetting med klassereglene implementere og følge opp klasseregler

Utdyping av målsettingen for klassereglene skape strukturer - mekanismer som bidrar til å stoppe og å forebygge mobbing klasseregler er et tiltak på klassenivå – selv om alle klassene bruker samme regler vekt på generelle sider ved mobbing og å fange opp tendenser til mobbing kan benyttes i enkelt saker

Klasseregler Nødvendig med regler direkte rettet mot mobbing Utgangspunkt for diskusjon med elevene Reglene omfatter både direkte og indirekte mobbing

Klasseregler Vi skal ikke mobbe andre (Hovedregel – ikke modifiserbar) 2. Vi skal forsøke å hjelpe andre elever som blir mobbet 3. Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene 4. Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlæreren (eller en annen lærer) og de hjemme. Denne regelen betyr også: Hvis jeg blir mobbet, skal jeg fortelle det til kontaktlæreren (eller en annen lærer) og de hjemme.

Hvordan tydeliggjøre reglene? inngående samtaler – diskusjoner i klassen: hvilken atferd er det reglene viser til forsøke å hjelpe – hva innebærer det ? fortelle til voksne – hvordan ? hjelpe isolerte elever – hvordan ? vanskelig å ta kontakt – noen ideer passiv medvirkning (mobberingen) rollespill utdrag fra barne- og ungdomslitteratur viktig å konkretisere reglene

Håndtering av uønsket adferd - å uttrykke misbilligelse En elev som blir utsatt for noe hun/han ikke liker: har rett til å uttrykke misbilligelse (”dette liker jeg ikke – hold opp med det”) skal kunne forvente at de andre elevene respekterer dette og slutter med adferden Gi en mild oppfordring til utsatte elever om å uttrykke sin misbilligelse uten at de derved får ansvaret for å stanse den uønskete adferden

Positive effekter av å markere misbilligelse Hjelp til å sette navn på egne følelser av hva en liker og ikke liker Markere sitt ”psykiske revir” Hevde sin rett på kraftfull - men ikke-provoserende måte Unnslippe ubehagelige opplevelser økt trygghet og mestring

Positive effekter på mobberen av at det uttrykkes misbilligelse Forstå bedre hvordan deres adferd oppfattes av andre Trening i å respektere andres følelser og reaksjoner Klargjøring av at det de gjerne mener er ”på gøy” ofte oppfattes mer alvorlig Vanskeligere å fortsette med negative aktiviteter når det sosiale presset mot denne adferden øker

Positive konsekvenser (I) øker sannsynligheten for at atferd skal forekomme. Kan være: attraktive aktiviteter ros vennlig oppmerksomhet kan gis for å følge positivt formulerte regler eks: for å gripe inn når en eller flere elever mobber en annen for å fortelle lærer eller foreldre at en selv eller en annen elev blir mobbet for å bruke eller respektere retten til å si stopp

Positive konsekvenser (II) klart mer positive i forhold til negative kort og atferdsspesifikk raskest mulig etter ønsket adferd hyppig entusiasme og øyekontakt konsekvent gå over til partiell forsterkning (forsterker som inntreffer bare av og til) variasjon i uttrykk og formuleringer ærlig og oppriktig valg av konsekvenser på individuelt grunnlag

Negative konsekvenser - fordi noen ganger er det ikke nok med ros best resultatet oppnås ved å kombinere mye ros med konsekvent bruk av negative konsekvenser diskusjon av sanksjoner i klassen gjør elever med mobbetendenser klar over motstand og holdninger i klassen men elevene skal IKKE være med å utforme spesifikke negative konsekvenser IKKE delta i utmåling av konsekvens v/ konkret aktuell mobbeproblematikk

Negative konsekvenser kan være enten å fjerne positiv forsterkning eller å tilføre negative eller ubehagelig stimuli eller hendelser (verbale irettesettelser)

Valg av negative konsekvenser (1) skal være forbundet med visst ubehag - men ikke være krenkende overfor elevene eller ha karakter av hevn eller fiendtlig avstraffelse rettes mot atferd - ikke person lette å anvende konsekvensene må gis på en rolig, men bestemt måte avpasses til alder, kjønn, væremåte

Valg av negative konsekvenser (2) avpasses etter karakteren og alvorlighetsgraden av regelbruddet være naturlig eller «logiske» i forhold til den negative atferden som er blitt vist ikke vanlige skoleaktiviteter som lekser o.l. elevene må vite om konsekvenser som kan forventes i forbindelse med regelbrudd

Mulige negative konsekvenser (1) å betale klær eller eiendeler som er blitt ødelagt verbal irettesettelse med spesifisering av hva som ikke er akseptabelt en alvorlig og personlig samtale med eleven om det som har skjedd og hva som forventes fremover å vise eleven bort fra situasjonen, men holde ham/henne i aktivitet og under forsvarlig hensyn

Mulige negative konsekvenser (2) alvorlig samtale med elevens foreldre rektor eller andre personer i skolen har en alvorlig samtale med eleven tap av privilegium eller attraktiv aktivitet å oppfordre foresatte til å hente eleven hjem (ved alvorlige og gjentatte forseelser)

Uønsket adferd og mobbing definisjonsmakt hos den det går ut over (”Hvis jeg ikke liker det, så stopp med det”) Mobbing definisjonsmakt i objektive kriterier (jfr. Olweus’ definisjon av mobbing) Gråsone kallenavn ? erting ?