Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke. Ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. Gå ved siden av meg og bare vær min venn. Albert Camus

Barn og ungdom med DS Like ulike som andre barn/unge Har spesielle behov Modenhet, utvikling og forståelse varierer Ulik grad av kognitive vansker/ utviklingshemning Tilleggsdiagnoser andre funksjonsvansker Ulike interesser, ferdigheter, mål, personligheter Felles trenger ekstra hjelp/støtte Modenhet, utvikling og forståelse varierer både for DS som gruppe og hos den enkelte. Kan være 2 år på noen områder og 10 på andre Også stort sprik på ulike områder i hver enkelt. Tidlig kroppslig modning, sein kognitiv/forståelse.

Venner er viktig Gode venner gir bedre helse hele livet ”Sosialt immunforsvar” Aktiviteter sammen Samtale Noen som bryr seg/ikke bli glemt Bety noe for andre Vennskap viktig hele livet, spesielt i vår kultur hvor familiemønster endrer seg. Også aktuelt for PU. Sosialt immunforsvar Sikkerhetsnett. Kronisk sykdom. Forskning på eldre Australia 22 % mindre sjanse for å dø ( over en periode) med stor vennekrets. Hukommelse Helse påvirkes av venner, overvekt, aktivitet osv Positivt og negativt. Sverige, menn, hjerteinfarkt. Venner er for barn viktige i forhold til identitetsdannelse. Få prøvd ut sine holdninger og ideer. Få tilbakemeldinger og korreksjoner. Regulere atferd og holdninger

Ulike vennskap Overfladiske: Nyttevennskap Gledesbaserte vennskap Dype: Ønske godt for hverandre. Likeverd, gjensidighet og likhet i evner og interesser Aristoteles, gresk filosof og naturforsker, antikkens allsidigste vitenskapsmann og filosof, ved siden av Platon den greske filosof som sterkest har påvirket ettertiden. Ca 300 før vår tidsregning

Teori Vennskap viktig for sosial, emosjonell og kognitiv utvikling. Utvikler selvfølelse, regulerer atferd og utvikler sosiale ferdigheter, selv bilde og forståelse for andre. Uavhengighet og autonomi ( H.S. Sullivan, W.W. Hartup, W.M. Bukowski, H. Elkin, R. L. Selman, A.F Newcomb) Ikke gå så mye inn i teorien her, bare understreke at i utvilkingspsykologien er det enighet om at vennskap er viktig for barn og unge teorier om ungdom og vennskap understreker hvor viktig det er med venner og relasjoner i ungdomstia. Knytta til sosial utvikling, læring, modning, forståelse osv. Positive relasjoner til jevnaldrende og samhandling med jevnaldrene bidrar positivt til kognitiv og sosial vekst og utvikling for barn og ungdom, gir positiv utvikling og støtter god tilpassning. Piaget og Elikin, sosial interaksjon nødvendig for utvilkling, forhandle seg mot jevnbyrdighet. Læring og utvikling avhengig av samspill og samhandling. Justerer atferd og handlinger, holdninger og tenking. Autonomi, følelsen av å være sin egen person, seg selv. Uavhengigog selvstendighet ikke bare praktisk. Vennskap viktig for utvikling, hva går en glipp av uten denne stimulering, input, Hvordan kan det kompenseres for. Løring, trening, sliping bevisthet. Tidligere forskning, finnes lite med en del aktuelt fra Australia, USA, Israel og England. Men da med andre fokus enn egen opplevelse, eller ifht voksne eller barn Mer på de med større vansker eller andre vansker. Men noe som er veldig aktuelt, og som jeg har brukt i oppgave, men ikke vil gå inn så mye på her. I norge, Øyvind Kvello gjort noe som en del av generell forskning på barn/unge, Og Marit Kollstad,” Klare seg selv” Hege Ramsøy-Halle 5

Vennskap Frivillig relasjon Positive følelser mellom venner Relasjon som varer over tid Gjensidighet? Ulike kvaliteter i vennskap, endres over tid. Barn og unge Investerer mye i venner både følelser og tid. Lære av hverandre, tilpasse seg hverandre, forstå hverandre. Gi noe tilbake, gjensidighet. Ungdom: Nærhet, betroelser, lojalitet, forståelse, innsikt i hverandre. Intimitet Intime relasjoner Evne til å sette sin venn først? Empati. For yngre barn og også delvis for gutter er lek og aktiviteter viktig for vennskap. Å gjøre noe sammen, leike. Likeverdige?Ser seg selv som likeverdige Trenger begge å se hverandre som venner, er diskutert, bl.a Kvello. Ikke bare for vennskp men også for jevnaldrendekontakt. GJENSIDIG LIKEVERDIG– drøftes om det m¨å være slik med det må OPPLEVES slik av de som er venner. Hvordan finne noe som er slik?? Hege Ramsøy-Halle

Likeverdig og gjensidig? Opplevelsen av gjensidighet En relasjon som gir mening for den enkelte Spør barnet Hvem bestemmer hva som er godt nok? Skal ofte lite til Opplevelse av likeverdighet og gjensidighet i vennskap Meningsdimensjon, hvem bestemmer hva som er bra nok? Skal ofte lite til, noen som sier hei. Hvem er en venn? Taxisjåføren? I samtaler med foreldre er det ofte silk at foreldre er mer bekymre og synes det sosial er vanskeligere enn barna sjøl, foreldre sammenligner med seg selv og sine drømmer/ønsker.

Ekte venner? ”Venner trenger ikke å være på din alder- venner er folk som liker deg” Alice, 17 år DS Vennskap på tvers av alder. Kjøpte venner- støttekontakter osv Klassekamerater som er ”greie” Noen som finner hverandre.

Venner Lek og aktivitet Glede sammen Læring Liker hverandre Ligner på hverandre (interesser og temperament) Mulighet til å møtes, nærhet Korrigering/læring/ erfaring Bety noe for andre Nærhet/ Intimitet/ Betroelser Empati/forståelse Kontakt SUBJEKTIV OPPFATTNING IKKE OBJEKTIV Gjøre ting samme. Like hverandre. Lære av hverandre. Interesser og kjenne seg igjen. Sjøl små barn- like hverandre ”kjemi”. Ha noe felles. Vennskap rundt leik, aktiviteter noe å gjøre. Fellesskapsfølelsen. Guttevennskap er slik også videre fremover. Viktig å oppmuntre til aktivitet hvor en kan møte andre og å støtte opp det. Følelsen av å ah en venn, et gjensidig vennskapsforhold beskytter mot ensomhet, psykiske vansker osv osv. Noe som kan jobbes med i skole, hjemme og fritid, finne en venn som er på samme nivå, jobbe med å utvikle vennskapet. Holde kontakt. Finne løsninger for det. Ikke så opptatt av jevnaldrende venner, men å også fungere blant jevnaldrende. Mange triver god med yngre elever for eksempel i SFO, men hva synes de andre elevene om det…

En god venn ”Å ha en venn er ofte tilstrekkelig for å få de goder som vennskap gir for trivsel og utvikling” (Kvello, 2006) En venn som en selv opplever som en venn.

Sosiale ferdigheter Sosial aksept viktig Skape grunnlag for vennskap Trene på sosiale ferdigheter Kommunikasjon Lek og aktiviteter Felles mål og gode voksne som følger opp Å bli godtatt i gruppa, klassen nabolaget. Grunnlag for vennskap Sosiale ferdigheter inn i IOP Velge mål, på bekostning av andre ting. Men hva er viktigere enn å mestre sosialt? Støtte i kommunikasjon Øve på det som er viktig her og nå i barnegruppa/klassen ute Tren på å si hei, ta initiativ til leik og aktivitiet. Ikek bruke tid på å trene på å knyte sko, kle på seg osv slik at ungen blir sittende igjen i garderoben når de andre er ute å leiker. Lære lære og lære- praktiske ekesempeler være bevist på vansker med overføring. Lære ferdigheter og tenke at innsikt kommer- Trene på det en skal bli god på. Kunne mestre en lek Avhengig av gode voksne Ikke forklare så mye, bare si hva som forventer. Ofte greit å si at ikke de andre elevene gjør, ier eller får lov.

Utfordringer DS Nedsatt tempo Tar tid å lære Forståelse av andre/seg selv/samspill Vurderinger Problemløsning Atferd Regulere emosjoner funksjonsbeskrivelse – ex. Utviklingshemming Tempo både fysisk og ifht forståelse, Nedsatt evne til refeleksjon, innsikt, forståelse, problemsløsning… Umodent i forhold til andre voksne. Kan klare mye adaptivt men.. Forventinger til voksenliv? Som unge ungdommer/store barn??

Sosiale relasjoner/sosial kontakt Være en del av en gruppe/gjeng Identitet knytta mot klassen/gruppa/ aktiviteter Identitet som menneske med DS Vennskap på et dypere plan, viktig også med sosialkontakt Være en 3 klassing, fotballspiller, 9. klassing, danser. Del av TOPP gruppa.. Om ikke vennskap så en følelse av tilhørighet.

Fantasivenner og store følelser Fantasileiker, selvsnakk og snakke med usynlige venner Forelskelse og STORE følelser Akseptere, men begrense ved behov. Vanlig spesielt hos barn/unge med DS. Ensomhet Følelsemessig lettende /får utløp for tanker, ideer, følelser. Forelskelse og store følelser, ofte fra 10-11 års aldre. Altoppslukende interesse, kan bli vendlig intenst. Kan være utfordrende fordi det henger sammen med forståelsesvansker og vansker med å regulerer emosjoner. Akseptere men grensesette om det tar helt overhånd Justin Bieder

Å skape vennskap ”Jeg har forstått at vennskap krever forpliktelse og innsats. Det er ikke noe som bare oppstår.(.) Vennskap blir til over tid, og må pleies slik at de kan vokse og utvikle seg” Cathy Antony, mor til Josh,10 år, med DS Oversatt fra engelsk. Sier også noe om at selv om vi selv, voksne, foreldre, lærere har opplevd vennskap som bare har oppstått og som har blitt en viktig del av livet vårt ( som ved magic), er dette noe som er vanskeligere for barn med for eksempel DS. Kan ikke bare håpe at vennskap skal oppstå som ved magi men må jobb for det, og støtte opp under det. Sette sammen vennskap, ulike typer vennskap og koble med det i vet, kjenner og har er frat i arbeid med uvh. Hva tenker vi da? I samtaler med foreldre er det ofte silk at foreldre har mer vondt en ungdommene sjøl, de sammenligner med seg selv og sine drømmer/ønsker.

Tips for å støtte opp om vennskap Barn Snakk med lærer/skole. Hvem er barnet interessert i og hvem er interessert i han/henne? Ta kontakt Få inn vennskap og sosiale kontakter i IOP Lag selskap og fester og inviter barn med hjem Bruk telefon/SMS Bygg på interesser og aktiviteter. Finn en aktivitet / gruppe Sosiale ferdigheter. ”Hei” og ”Ha det” Hva er ”in” i barnas verden? Forklar andre barn/unge om barnet Bruk støttekontakt/fritidsassistenter Organiserte sosiale/vennskapsgrupper. Telefon/SMS for å holde kontakt Hva er andre barn opptatt av?? Føle med på hva de andre er opptatt av og gi barnet mulighet til å delta med det på sine premisser. Krever kontakt med miljø, via søsken, andre foreldre lærere osv. Enkle eksempel. Vennskapsbånd, Pokemon osv

Tips for å støtte opp om vennskap Ungdom Hvor møtes ungdom? Nærhet og hyppighet er viktig. Bli kjent og trygg. Bruk støttekontakt/fritidsassistenter Bruke sosiale medier/SMS/MMS/Chat Venner med og uten DS/funksjonsvansker? Faste fritidsaktiviteter Vær obs på hygiene, klær, atferd. Hva er ”in” i ungdommens verden? Sosiale og praktiske ferdigheter inn i IOP Informerer de andre ungdommene Hør på ungdommens egen vurdering av det sosiale. Snakk med andre, be om hjelp Grupper med andre, samtale, erfaringsutveksling, opplæring Viktig å ha venner på samme nivå, gjensidighet, men også opplevelse av vennskap med ”vanlige ungdommer” Føle med på hva de andre er opptatt av og gi barnet mulighet til å delta med det på sine premisser. Krever kontakt med miljø, via søsken, andre foreldre lærere osv. Enkle eksempel. Vennskapsbånd, Pokemon osv

Organiserte grupper Aktivitetsgrupper Samtalegrupper Opplæringsgruppe Tema Struktur Felles fokus Gruppeledelse Gruppestørrelse Sammen med andre med spesielle behov eller med andre elever/barn? Ulike typer grupper, på fritid og i skole En felles aktivitet/interesse Samtalegruppe Opplæringsgruppe Gid effekt

Utfordringer Bruker krefter, blir slitne. Fysisk og mentalt Atferd Forståelse Tempo Innsikt i egen annerledeshet Men hva er våre forventninger som voksne og hav er barnet/ungdommens egne opphevelser?

Støtte og oppfølging Sosialt nettverk Sosial kompetanse Utvikle fritidsinteresser Praktisk hjelp til å møtes Sosiale media/ telefon/skype.. Finn en venn!! Jobb med atferd i sosiale sammenhenger Interesse/hobby SMS/SKYPE/FACEBOOK osv isv

Støtte og oppfølging Fortrolighet med egen diagnose Innsikt for å ta egne valg og vite når man trenger hjelp. Selvstendiggjøring Hør på barnet. Lære lære og lære- praktiske ekesempeler være bevist på vansker med overføring. Lære ferdigheter og tenke at innsikt kommer- Ikke forklare så mye, bare si hva som forventer. Ofte greit å si at ikke de andre elevene gjør, ier eller får lov.

Takk for meg! Hege Ramsøy-Halle Trondsletten Habiliteringssenter St. Olavs Hospital hege.ramsoy-halle@stolav.no # 925 64 673 Hege Ramsøy-Halle