Fra ”liggende” til arbeidende – min historie Ann-Mari Lofthus Tlf 905 15 564 E-post: an-lofth@online.no

Hva var mitt perspektiv? En ubehandlet psykiatrisk diagnose gjennom 20 år (Bipolar II) Ambisiøs og målrettet ung kvinne med høy utdannelse Stor arbeidsmengde og lav bemanning på arbeidsplassene som medførte unødig mye stress Grenseløst liv på mange måter Høyt alkoholkonsum og sosial aktivitet

CV Arbeidet med psykisk utviklingshemmede under studiene 1988-1995 Fullførte historie hovedfag høsten 1995 Ansatt som medieovervåker september 1996 Langtidssykemeldt februar-oktober 1998 Begynte som Web-redaktør mai 2000 Lærervikar høsten 2001 Langtidssykemeldt mai 2002 Startet med attføring (Prosjektledelse ved BI) januar 2003 og arbeid i Rådet våren 2004-desember 2005 Fullførte Human Resource Management våren 2005 Startet for meg selv på deltid våren 2006 Prosjektleder og daglig leder for Fontenehuset Kongsberg siden april 2007.

Sykdomsforløp Manisk 5 4 3 2 1 -1 -2 -3 -4 -5 Depressiv Mars 1998 -1 -2 -3 -4 -5 Mars 1998 Påsken 1997 Juni 1988 April 2005 Sept 1996 Mai 2002 Høsten 2009 Julen 1995 1997 1988 1992/3 1995 1996 2000 2002 2005 2006 Høsten 2005 Depressiv

Hypoman og arbeidsgivers drøm Masse energi – sov 2-3 timer om natten Høy indre motivasjon – gi meg litt ros og jeg jobber tre ganger så mye Anså meg selv for å være uunnværlig på arbeidsplassen og identifiserte meg sterkt med jobben min Var svært ambisiøs og tenkte karriere Hadde mange planer og høyt tempo i tankevirksomheten Svært kreativ og ”løsningsorientert”, men responderte aggressivt på motgang

Deprimert og leders hodepine Isolasjon og tilbaketrekning Nedstemthet og aggresjon blandet med følelsen av utilstrekkelighet Arbeidsoppgaver jeg maktet før klarte jeg ikke å utføre i deprimerte faser Manglende tro på egne evner og kunnskap Ensidig tankegang – med fokus på få, og ofte bagatellmessige, problemer

Hvordan møtte jeg utfordringer som arbeidstaker? Prioriterte jobb og privatliv – i nevnte rekkefølge En grensesløs arbeidstid – hvorfor satte ikke arbeidsgiver grenser for meg? Gi meg ros og jeg jobber dobbelt så mye Høy ansvarsfølelse i jobben – ikke bare å gå hjem når arbeid lå og ventet Hadde høy arbeidskapasitet som ikke varte evig, gitt… Stort nettverk, mange ”dårlige venner”, aktiv i lag og foreninger og mange sene kvelder Veien(e) tilbake fra sykemelding til 100% gikk altfor raskt

Flere utfordringer som jeg møtte Hva gjør manglende nattesøvn med deg som menneske? Kroppens reaksjon på stress = hypomani eller depresjoner – ikke vond rygg eller magesår. Vanskelig å legge fra seg problemer som kommer. De kverner rundt i hodet hele tiden. Jeg erkjenner at jeg ikke passer inn i det norske diplomatkorpset i dårlige perioder

Mine sju suksesskriterier for en vellykket tilfriskningsprosess Tid - TTT Tålmodighet – er en dyd… Tro – på at jeg ble frisk Trening – fysisk og mentalt Terapi – en god prat forlenger livet Toleransegrense – hva tåler jeg? Tilgivelse – andre og meg selv 1. Alle mennesker trenger tid for å endre på inngrodde vaner, holdninger og tankemønster. Denne prosessen handler om å møte mine ”spøkelser” på høylys dag. Det krever tid og krefter å gå gjennom denne lange erkjennelsesprosessen. 2. Tålmodighet er en nødvendig dyd i en snuoperasjon. Prøving og feiling har vært helt essensielt. Det gjorde det mulig å finne løsningene som passer best for meg. Viktig å huske at feilene er like viktige som suksessene! Jeg har familie og venner som har stått last og brast med meg, og har vært tålmodige med meg og mine krumspring. 3. Jeg har hele tiden hatt tro på at jeg ble frisk. Jeg tror og vet at jeg kan fungere godt med en diagnose hvis jeg legger forholdene til rette med medisiner og et strukturert liv. Menneskene rundt meg har hatt tro på meg og heiet meg fram. 4. Fysisk trening er viktig for meg. En lang periode med mentalt forfall følges også av et kroppslig. Dørstokkmila er vanskelig å forsere når verden er mørk og trist, men livet er desto bedre å leve når den er tilbakelagt! Trening setter kroppen min bedre i stand til å takle stress og belastninger, både i forhold til arbeid og i livet for øvrig. Jevnlige besøk hos psykiater i fire år har vært en stormfull reise fra fullendt kaos til planmessig rot, over til nye strukturer i eget liv. 5. Medisiner har gjort at livet mitt har kommet i balanse. Ønsket og viljen til å komme tilbake i jobb har vært et sentralt tema i behandlingen. Innsikt i eget sinn gjorde at jeg kunne lage strategier for meg selv. Dette har vært en slitsom og lærerik prosess, som har vært nødvendig for at jeg skal komme tilbake i arbeidslivet igjen. 6.Toleransegrense I min rehabiliteringsprosess har min toleransegrense for livet og menneskene rundt meg blitt testet til det ytterste. Utprøvingen har gjort det mulig for meg å vite noe om mine yttergrenser, og hvor mitt ”indre stakittgjerde” må stå. Det gjør meg rustet til å møte utfordringer som kommer, og ikke ha et grenseløst liv som før. Utprøving har også medført tanker om hvor mye jeg tåler. Kan jeg jobbe 100% stilling? 7. Tilgivelse Jeg ba om tilgivelse hos mine nærmeste for urett og ubetenksomme handlinger jeg gjorde mot dem da jeg var syk. Jeg har brukt lang tid på å tilgi meg selv for ting som jeg gjorde mot meg selv i ulike sykdomsperioder. En tilgivelsesprosess gjør det mulig å legge ting bak seg og se fremover.

Hva må dere ledere ha i mente? Personer med psykiske lidelser/problemer velger ikke sin sykdom selv, og det kommer gjerne i forbindelse med problemer på andre områder i livet! Personen er en like verdifull arbeidstaker selv om han/hun har en diagnose eller psykiske problemer! Sett det psykososiale arbeidsmiljøet på dagsorden – undersøkelser viser at det lønner seg for bedriften, og du som leder har et overordnet ansvar for at arbeidsplassen er et godt sted å være!

Punkter å tenke på i forhold til psykisk helse Hvordan møter dere mulige arbeidstakere med hull i cv-en, og hvordan reagerer dere når det blir kjent at det skyldes psykiske problemer? Spør dere om hva vedkommende kan gjøre for bedriften i fremtiden– ikke bare om hva vedkommende har gjort. God kommunikasjon er viktig for å skape en god prosess. Som oftest er arbeid en rehabiliterende faktor, og får folk til å oppleve normalitet i en unormal tid. Noen er blitt syke på grunn av jobben – unødig press og stress kan føre til enda lengre sykdomsperiode

Turnus – vanskelig å kombinere med nok søvn og hvile i en periode hvor dette er nødvendig av ulike årsaker. Kan det være klokt å la leder møte behandler gjennom individuell plan-arbeid, ikke bare på basis- og dialogmøter? Det er ikke nederlag å feile i en utprøvingsfase– det gjør bare sitt til at suksessen kan bli enda større!

Lederens største utfordring er å erkjenne at: Et menneske med psykiske problemer er først og fremst et medmenneske, ikke bare sykdom og elendighet!