Landskonferansen for sykehussosionomer i Tromsø 2008 Presentasjon av studiene: Pasienters møte med sosionom på sykehus Helsepersonells møte med sosionom på sykehus Hanne Skedsmo & Una Stenberg, Sosialmedisinsk seksjon, Rikshospitalet

Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-8 Sykehusene skal ivareta følgende oppgaver: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende

Forskning og fagutvikling Bidra til bedre pasienttilbud Kvalitetssikre klinisk virksomhet Synliggjøre psykososialt arbeid som del av et helhetlig og tverrfaglig pasienttilbud Markedsføre avdelingen internt i sykehuset Etablere kontakt med utdannings- og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt

Bakgrunn for studiene Sykdom endrer hverdagen Sårbar i møtet med helsevesenet Sykdom som psykologisk og sosial utfordring Pasientmedvirkning Tverrfaglig samarbeid

Litteraturgjennomgang Møte med sosionom Pasientmedvirkning Utbytte av kontakten Lite forskning både ut fra pasient- og helsepersonells perspektiv

Hensikt Innhente informasjon Økt innsikt Styrke og videreutvikle praksis

Problemstilling Hvordan opplever pasientene møtet med sosionom på sykehus? -Med pasientmedvirkning i fokus

Pasientstudiens hovedtema Hvordan opplever pasienter samtalene med sosionom? Hvordan opplever pasienter at pasientmedvirkning ivaretas i møte med sosionom? Hva slags hjelp opplever pasienter at de har fått ut av kontakten med sosionom?

Problemstilling Hvordan opplever helsepersonell sosionomen som sosialmedisinsk tjenesteyter og samarbeidspartner i pasientbehandlingen på sykehus?

Helsepersonellstudiens hovedtema: Hvilke forventninger har helsepersonell til sosionomens kompetanse og tjenesteområde? Hvordan opplever helsepersonell det sosialmedisinske tjenestetilbudet og det tverrfaglige samarbeidet med sosionom på sykehus? Hvordan opplever helsepersonell behovet og nødvendigheten av sosialmedisinske tjenester i pasientbehandlingen?

Design og metode Utforskende og beskrivende studier Kvalitativ metode Kvalitative forskningsintervjuer - strategisk utvalg: 8 tidligere pasienter ved Seksjon for sosialmedisin 11 helsepersonell v/ RRHF (sykepleiere og leger) Tematisk analyse (Kvale)

Funn i pasientstudien Bakgrunn for at de ble henvist Tematisk analyse: Bakgrunn for at de ble henvist Forventninger til hjelpen Tid og tilgjengelighet Utbytte av hjelpen Opplevelse av pasientmedvirkning

Bakgrunn for at de ble henvist til sosionom Alvorlige sykdommer Utfordringer knyttet til arbeid/utdanning, bolig, trygd, økonomi, omsorg for barn eller følelsesmessige reaksjoner

Forventninger til hjelpen fra sosionom

Tid og tilgjengelighet Kort tid mellom henvendelse og samtale God tid i samtalen Tid til uformell kontakt Ønsket oppfølging av samme sosionom over tid Ønsket å kunne ta kontakt ved behov

Tid og tilgjengelighet (2)

Utbytte av hjelpen fra sosionom Stort utbytte av kontakten Hjelpen fra sosionom: Praktisk og følelsesmessig Menneskelig og materiell

Følelsesmessig hjelp

Følelsesmessig hjelp (2)

Ressursorientering

Ressursorientering (2)

Praktisk hjelp Orientering om trygderettigheter Økonomisk rådgivning Utfylling av søknadsskjemaer Etablere kontakt med lokalt hjelpeapparat Praktisk hjelp i hjemmet og hjelpemidler Rettigheter og plikter knyttet til arbeid Informasjon om pasientrettigheter Una Med praktisk hjelp menes her bistand til å møte utfordringer knyttet til:

Praktisk hjelp (2)

Nettverksbygging

Helhetlig tilnærming ”Hun spurte om hvor lenge har du hatt det sånn, eller først spurte hun hvordan har du det, og så spurte hun hvor lenge har du hatt det sånn? Hva har vært forsøkt gjort med det? Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Har man vært inne på å prøve a, b, c, og d? Så hun hadde en forforståelse som legen burde ha hatt. Det er det jeg mener, hun hadde den forforståelsen som sier hva det vil si å være syk, som jeg også kunne ønske at enhver lege hadde hatt. Hvis man ser at et menneske er sykt og ser konsekvensene, uten at jeg behøvde å fortelle så mye om det.” Una Opplevelsen av å ”bli sett” som person og ikke bare som pasient ble fremhevet som positivt fra møte med sosionom. I dette ligger blant annet en opplevelse intervjupersonene hadde av at sosionomen hadde en kunnskap og en forforståelse av hvordan sykdom påvirker levekår og livskvalitet – og å møte pas på disse utfordringene.

Una Når det gjelder viktige opplevelser i selve samtalen med sosionom benyttet intervjupersonene begreper som ”det å bli sett”, ”trygghet” og ”sosionomen som en fagperson som ser etter håp og muligheter” for å beskrive dette møtet. Tillit, likeverdighet og helhet ble også fremhevet som sentrale begreper her. I tråd med andre studier visene studiens funn at menneskelighet, ærlighet og engasjement er sentralt i møte med sosionom (Hem, 1998; Uggerhøj, 1996).

Una Ut fra tidligere forskning vet vi at mange pasienter rangerer psykososiale støttesamtaler som det tiltaket fra sosionom som hjelper dem mest. Dette gjelder også mange av de pasientene som på forhånd ønsker hjelp til praktisk problemløsning. Intervjupersonene i denne studien har ikke rangert utbytte av hjelpen, men er opptatt av kombinasjonen av følelsesmessig og praktisk utbytte av kontakten med sosionom, og fremhever denne koblingen som viktig.

Pårørende må inkluderes

Faglige og sosiale antenner

Pasientmedvirkning Informasjon/veilednin g om velferdsordninger og valgmuligheter Una

Involvering og deltakelse i hjelpeprosessen

Endret hjelpebehov underveis ”I begynnelsen var det ikke viktig å søke hjelpemidler, da var det mer å prate. Psykolog. Og så endret det seg litt etter hvert.”

Hva forteller resultatene oss? Pasientene beskrev... sykehussosionomen som lite synlig lave forventninger til hjelpen at sosionomen hadde perspektiv på den totale livssituasjonen at sosionomen var opptatt av muligheter framfor begrensninger stor grad av brukermedvirkning i møte med sosionom

Funn i helsepersonellstudien Tematisk analyse: Forventninger Benyttelse Tjenestetilbud Samarbeid Rolle og betydning

Forventninger til sosionom Lov - og regelverk, trygd og økonomi Hjemmesituasjon, sykehjemsplass, rehabiliteringsplass. Samtaleferdigheter, mellommenneskelig kompetanse

Forventninger til sosionom (forts.)

Benyttelse av tjenester Fortløpende og i stor grad Flesteparten får dekket sine behov for sosionomtjenester Pasienter som vegrer seg for å meddele sine behov og som ikke registreres av helsepersonell

Benyttelse av tjenester (forts.)

Tilfredshet mht tjenestetilbud Godt fornøyd Lett tilgjenglighet Kort ventetid Rask behandlingstid Alle intervjupersonene utrykker at de i all hovedsak er godt fornøyd med tjenestetilbudet fra seksjon for sosialmedisin. -> Mange fremhever som positivt at tjenesten er lett tilgjenglig, -> at det er kort ventetid, -> og at sosionomene raskt tar tak i problemstillingene som oppstår. Følgende sitat er betegnende for dette;

Tilfredshet mht tjenestetilbud (forts.) Kunnskapsrike, gode problemløsere Serviceinnstilte, imøtekommende, fleksible Flere trekker videre frem at sosionomene er kunnskapsrike og gode problemløsere som iverksetter tiltak som bidrar til løsninger. En rekke av intervjupersonene opplever også at sosionomene er serviceinnstilte, imøtekommende og fleksible, og at enkelte sosionomer strekker seg langt for å imøtekomme pasientens behov. Følgende uttalelse er betegnede for dette; sitat Her ser vi også at intervjupersonen knytter kvaliteten på tjenestetilbudet til enkeltpersonen som over tid har hatt lang tilknytning til avdelingene. Fremhever som positivt at de har en fast sosionomkontakt å forholde seg til, og at de kjenner vedkommende godt på en uformell måte.

Tilfredshet mht tjenestetilbud (forts.) Viktig å være synlig og ta personlig kontakt Behov for økt info om tjenestetilbud

Tilfredshet mht samarbeid Godt samarbeid Positivt utbytte Bra dialog og kommunikasjon Uformell og personlig kontakt Ønske om økt tverrfaglig samarbeid

Tilfredshet mht samarbeid (forts.)

Sosionomens rolle/betydning i pasientbehandlingen Viktig rolle God nytte av sosionomintervensjon Helhetlig fokus De fleste intervjupersonene opplever at sosionomene har en betydningsfull rolle i behandlingen av mange pasientgrupper. Mange erfarer at pasientene har god nytte av samtalene med sosionom, og at pasientene ofte har stort behov for å sortere og rydde unna praktiske problemer og få tilrettelagt hverdagssituasjon når sykdom rammer. Flere fremhever at sosionomene gjerne har et annet fokus ved at de ikke er så medisinsk orienterte, og at de derigjennom bidrar til å sikre en helhetlig behandling. En av intervjupersonene beskriver dette på en karakteriserende måte; Sitat

Sosionomens rolle/betydning i pasientbehandlingen (forts.)

Sosionomens rolle/betydning i pasientbehandlingen (forts.) Betydning for utvikling og håndtering av sykdom Koordinatorfunksjon

Hva sier resultatene oss? Usikkerhet omkring sosionomens kompetanse og arbeidsområde- forstås primært som forvalter av trygde- og velferdsordninger Behov for økt markedsføring av sosionomens helhetlige kompetanse Godt fornøyd med tjenester og samarbeid Viktig rolle i pasientbehandlingen- sikrer helhetlig oppfølging Økt deltagelse i tverrfaglige/flerfaglig team

Hva ønsker pasienter og helsepersonell seg i møte med sosionom? Pasientene ønsker: God tilgjengelighet Lave forventninger til hjelpen At sosionomen tar seg god tid i samtalen En helhetlig tilnærming Sosionomen som aktiv del av tverrfaglig team og i koordinering av tjenester Helsepersonell ønsker: God tilgjengelighet Lave forventninger til hjelpen Å sikre en helhetlig oppfølging Sosionomen som aktiv del av tverrfaglig team og i koordinering av tjenester

FOU- Nettverk i Helse Sør-Øst

Medlemmer av nettverket Astrid Steinsvik, Ullevål Bente Kringlebotten, Kreftforeningen Hanna Baardsen, Radiumhospitalet Olga Solberg, Rikshospitalet Karine Øvrevold, Ahus Marit Gudim, Ullevål Gro Hauge, Ullevål Christina Westblom, Ullevål Heidi Aas Mikkelsen, Diakonhjemmet Denise Heglund, Sykehuset Asker og Bærum Hanne Skedsmo, Rikshospitalet Una Stenberg, Rikshospitalet Vits: Når dere ser at noen av disse får en toppstilling så er det på grunn av dette.. hvis noen av oss får en toppstilling er det helt sikkert ikke på grunn av dette.