IKT i skoleutvikling IKT-tos 090413 Louise Mifsud Tonje H. Giæver

Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere Endringer i pedagogisk praksis Digital kompetanse må tilpasses og inkluderes i skolens rammevilkår Digital kompetanse utfordrer den pedagogiske praksisen ved nye måter å organisere læringsarbeidet på

Teknologistøttede læringsmiljøer som endringsfaktor Gir teknologi nye handlingsrom for læring og utvikling eller egner det seg best som en forbedring av tradisjonell praksis? Fleksibel læring/fleksible læringsmiljøer Virtuelle læringsrom Flipped classroom Stimulere elevenes utforskning og bruk av læringsstrategier Skole med optimale muligheter. Hva skjer? eks: Nesodden videregående; trådløstnett og bærbare maskiner til alle; utfordring å få lærerne til å endre pedagogisk praksis

Utviklingsforsøk med IKT Elevmedvirkning, elevsentrerte læringsmiljøer Utforme læringsmiljøer som støtter elevenes aktiviteter bedre enn det tradisjonelle klasserommet Læringsaktivitetene forskyves fra læreren som sentreringspunkt til elevene Differensiert undervisning Teknologien støtter elevenes læringsbehov – tilgang til ressurser og samarbeidsformer

Digitale læringsressurser Siktemål Fungere motiverende for læring Gi en inngang til det faglige innholdet Kombinere ulike modalitetsformer Læringsressurser kan dekke Dokumentasjon Simulering Analytiske redskaper Prosesskatalysatorer Evaluerings- og formidlingsverktøy Analoge og digitale videoprogrammer Pedagogikken må ligge til grunn for bruk av digitale læringsressurser

Grenseløs kommunikasjon og nye samarbeidsformer Bruk av IKT endrer klasserommets fysiske rammer Tilgang til informasjon Kommunikasjon/samarbeid Bring your own device Alternative former for timefordeling og fagoppdeling som bryter med fastlagte mønstre, gir muligheter F eks prosjektarbeid og problembasert læring Hvordan kan man utnytte dette innovativt og kreativt til å støtte læring? Skolen har stort spenn mellom tradisjon og fornying Noen ideer?

Den digitalt kompetente skolen IKT er en viktig bestanddel i generell skoleutvikling Ulike tilnærminger: Omorganisering, fleksible arbeidsformer med digitale verktøy Innføring av IKT som brekkstang for å sette i gang pedagogisk utviklingsarbeid Et nasjonalt kunnskapsløft krever skoler som er utviklingsorienterte og omstillingsdyktige

Drivkrefter for skoleutvikling «Reformer kommer og går, klasserommet består» Måten skolen drives på har basis i en lang tradisjon sentrert rundt læreren og lærestoffet i sentrum Ivaretar en kulturarv og opparbeidet kunnskap som innebærer stabilitet og fokus på hva som skal formidles

Tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling: Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen Kulturelt hegemoni, skolen som motkultur til fritidskulturen, teknologiskepsis Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen Motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen Dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr

Reproduksjon av kunnskap Lærerens rolle Presentere strukturert informasjon Veileder, kritisk dialogpartner, foreleser, støttespiller osv Elevens rolle Motta informasjon Ansvar på individ- og gruppenivå for læring og deling av kunnskap. Mottaker, navigatør, kommunikator, kritisk vurderer, medhjelper, utfordrer, kreativ produsent Kunnskapssyn Akkumulering av kunnskap strukturert i ulike disipliner Kunnskap lagret i fellesskap, kognitivt og sosialt organisert. Noe som skapes Metode Hukommelse og stimulus-respons Problemløsning undersøkelser, dialog Evaluering Tester for gjenkalling av informasjon, psykometriske tester Portefølje, prosjekt presentasjon osv

En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis Innovasjon kan bety ulike ting for ulike personer og ulike kontekster

Nivåer i et pedagogisk utviklingsarbeid Nasjonale strategier; tildeling av midler, utvikling av læreplaner Regionale eller kommunale satsinger; regionale planer for kompetanseutvikling, spredning av erfaringer mellom skoler Skoletrinn; målrettede satsninger mot spesielle nivåer i skolen Skolenivåer; Eventuelle koblinger mellom skole og nærmiljø Klasser; spesielle prosjekter og aktiviteter i enkelte klasser Aktører (rektor, lærer, elev, ikt-ansvarlig); nyskaping hos individet eller gruppen

Helhetlig planlegging Strategiarbeid med IKT må ta hensyn til mange forhold ved skolens drift Behov for «oppskalering» - ikke bare for enkeltpersoner, enkeltklasser Modellen under framstiller de ulike dimensjonene som inngår i denne sammenhengen

Digital kompetanse i skolen dreier seg primært om pedagogisk bruk av IKT En rekke faktorer på ulike nivåer må sees i sammenheng Dynamisk sammenheng mellom faktorene, ikke enkle årsak-virkning-forhold Lenger ut i modellen, fjernere fra den pedagogiske praksisen

Skolers endringsberedskap Norske skoler er svært forskjellige i måten IKT er integrert i skolekulturen Et problem og en utfordring Skiller mellom skolene, ulike muligheter for elevene Kulturen ved den enkelte skole vil være utslagsgivende for hvordan skolen takler utvikling Hverdagslivet; samarbeid, pedagogiske diskusjoner, elevenes roller etc De skolene som lykkes best med å integrere IKT i utviklingsforløp har en god endringsberedskap og strategi for utviklingsarbeidet

To dimensjoner Utviklingsorientert – motstand mot endring Skolen er hele tiden åpen for å reflektere over å planlegge sin egen utvikling Jobbe systematisk med utviklingsarbeid til det å arbeide mer tilfeldig Ledelsen har ikke klare retningslinjer eller strategier for pedagogisk bruk av IKT

Skolers endringspraksis Type 1: Pendelskolen Type 2: Konfliktskolen Type 3: Den tradisjonstro skolen Type 4: Skolen med nye handlingsrom

Skolers ulike måter å forholde seg til endringer Pendelskolen: Er utviklingsorientert, prøver nye ting, men usystematisk – kommer sjeldent langt i utviklingsprosesser. Ofte svak ledelse og uklare mål. Konfliktskolen: Preget av motstand mot endringer og er usystematisk Den tradisjonstro skolen: også preget av motstand, sterk ledelse og systematikk, men sterke argumenter mot endring Skoler med nye handlingsrom: både utviklingsorientert, systematisk og målrettet

Diskusjonsoppgave Se på modellen og bruk Erstads beskrivelser av de ulike «skolene» Hvor vil dere plassere deres praksisskole eller en skole dere kjenner i denne modellen? Diskutere hvorfor.

Betingelser for en digitalt kompetent skole