PRIMARY PREVENTION OF PSYCHOSIS POP - familiesamarbeid Åse Sviland, klinisk spesialist i psyk. sykepleie

ungdom som står i fare for å utvikle psykose

familiepoliklinikken I Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013) står det: Familiemedlemmer vil også i risikofasen for psykoseutvikling, den såkalte UHR- fasen være preget av belastninger som følge av endring i omsorgsrollen og familierelasjonene. Familiemedlemmer gir uttrykk for større grad av bekymring tidlig i et psykoseforløp enn i en senere fase, og mange vil oppleve en krise som følge av å ha vært vitne til symptomutviklingen og personens funksjonsfall. Følelser som redsel, tristhet, håpløshet, skyld, sinne, sorg, tap og traumelignende erfaringer forekommer ofte, og mange familiemedlemmer vil kjenne seg overveldet og maktesløse (s.61). Åse Sviland familiepoliklinikken

Hva ønsker foreldrene hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling undervisning støtte hjelp til å utvikle foreldrerollen opprettholde kontakt og sette grenser hjelp til å snakke sammen hjelp til å løse problemer Ungdommens ønsker; å være tilknyttet sine familier Mary O`Brien 2006 Åse Sviland familiepoliklinikken

Minimumskriterier for familiesamarbeid God relasjon med ungdommen og foreldrene Informasjon som tar hensyn til det enkelte familiemedlemmet Hjelpe både ungdommen og foreldrene til å senke hverdagsstresset gjennom bedret kommunikasjon Gi hjelp til å utvikle mestringsstrategier og problemløsningsferdigheter Åse Sviland familiepoliklinikken

Målsetting med familiearbeidet Hjelpe familien til å; Gjenkjenne tidlige tegn på en psykoseutvikling Få forståelse for ungdommens potensielle sårbarhet for fremtidige psykotiske symptomer Identifisere stress Øke skole- og arbeidsmessig funksjon Bedre familiefunksjonen gjennom kommunikasjon og problemløsning Åse Sviland familiepoliklinikken

Dette er ikke et sprintløp - mer et maratonløp

Behandlingsmanual for familiefokusert behandling for Ultra High Risk David Miklowitz, Ph.D Mary O`Brien, Ph.D Danielle A. Schlosser, Ph.D Jamie L. Zinberg,M.A Sandra De Silva, Ph.D Elisabeth L. George, Ph.D Dawn O.Taylor,Ph.D Tyron D.Cannon, Ph.D University of California in Los Angeles Åse Sviland familiepoliklinikken

Family Focused Treatment 18 møter over 6 til 9 mnd. Første fase: 1 møte ukentlig Andre fase: 1 møte hver 14 dag Åse Sviland familiepoliklinikken

Family Focused Treatment Tre moduler – individuelt tilpasset 6 undervisningstimer 5 timer kommunikasjonstrening 6 timer problemløsning 1 avsluttende time Åse Sviland familiepoliklinikken

1 – 6 møte undervisningsmodul Bli kjent; mål og forventninger til behandlingen Lære om risikosignaler og stress/sårbarhetsmodellen Identifisere og evaluere stress Lære nye mestringsferdigheter Lære å gi optimal familiestøtte Planlegge forebygging Åse Sviland familiepoliklinikken

Arbeidsark Negative Symptomer Avflatet affekt Lite motivert Mistet interessen for å delta sosialt Mistet interessen for personlig hygiene Problemer i skole eller jobb funksjon Åse Sviland 12

Forvirret angående virkeligheten Arbeidsark Forvirret angående virkeligheten Tankelesing Storhetsfølelse Positive Symptomer Mistenksom Påvirket av TV eller aviser ol. Disorganisert tale Tror på merkelige ting Åse Sviland Virkelighets forandring 13

Arbeidsark Mål for behandlingen Symptomer som jeg ønsker å jobbe med ___________________________ _____________________________________________________ Funksjonsproblemer som jeg ønsker å jobbe med Åse Sviland Familiepoliklinikken 14

7 – 11 møte Kommunikasjonstrening Utrykke positive følelser Aktiv lytting Fremme et positivt ønske om endring Utrykke negative følelser Klar kommunikasjon Åse Sviland familiepoliklinikken

Kartelegge kommunikasjons-ferdigheter Arbeidsark nr 8b Kartelegge kommunikasjons-ferdigheter Dag Person du snakket med Hva snakket dere om Hvilke positiv tilbakemeld-ing ga du? Hvilke aktive lytte strate- gier brukte du? Hvilke opp klarende spørsmål hadde du? Hvilken positiv forespørsel om endring hadde du ? mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Åse Sviland 16

12 – 17 møte Problemløsningsmodell Fra nå av møtes gruppen annen hver uke Problemløsningsmetoden Hjemmeoppgave Åse Sviland familiepoliklinikken

familiepoliklinikken 18 møte Avslutting Møtet kan vare 1 ½ time Gjennomføre en 10 min. problemløsning Videre behandlingsbehov /henvisning Evaluering av behandlingen Åse Sviland familiepoliklinikken

Effektmål Forbedret funksjonsmål Symptomstabilisering Forhindre eller utsette psykosestart Åse Sviland familiepoliklinikken

Forskning Schlosser (2012) viser at tidlig intervensjon ved psykoedukativ familiebehandling kan bidra til at ungdommen ikke utvikler psykose. Samtidig viser studien at ungdommen gjennom familiebehandlingen forbedrer funksjonsevnen (Schlosser et al, 2012) A Randomized trial of family focused treatment for aldolescents and young adults at risk for pschycosis: study rational, design and metods. I O`Briens (2009)studie undersøkes det om problemløsningsmetoden og kommunikasjonstrening har betydning for ungdommens sosiale fungering. Ved baseline viser ungdommen og foreldre konfliktfull kommunikasjon. Seks måneders oppfølging viser bedre kommunikasjon, mindre symptomer og bedre fungering for ungdommen. (O`Brien et al, 2009) Family problem solving interactions and 6-month symptomatic and functional outcomes in youth at ultra-high risk for psychosis and with recent onset psychotic symptoms: a longitudinal study A randomized Trial of Family Focused Therapy With Populations at Clinical High Risk for Psychosis: Effects on Interactional Behavior. (O`Brien et al, 2013)

Forskning Den kliniske tilstanden er forbundet med meget høy risiko for utvikling av psykose i løpet av de tre første årene. Risikoen er avhengig av hvilken behandling som gis og på hvilken måte en definerer syndromet og overgangen til psykose. (Fusar-Poli, 2012). Åse Sviland familiepoliklinikken

Evaluerings skjemaer Ungdommens oppfatning av familiemedlemmers syn på dem Familiemedlemmers oppfatning av ungdom Konflikt oppførsel: ungdom overfor foreldre Spørreskjema for foreldre: konflikt oppførsel Evaluering ved avslutning: Tilfredshet med behandlingen Lopez 6/7 01 Tilpasset fra Hooley & Tesdal (1998) Oversatt av Anne Fjeld (2011) Blir brukt ved oppstart og avslutning Åse Sviland familiepoliklinikken

Hvilke tema syntes de var mest nyttige 3 ungdom og 9 pårørende Gjennomgang av symptomer 2 (4) Sosiale ferdigheter 2 (2) Sårbarhets/stress modellen 3 (4) Identifisere stress 2 (2) Takle stress 3 (5) Identifisere mestringsstrategier (2) bare foreldre Håndtere søvn 1 (3) Utfordringer i skolen 3 (1) Kommunikasjonstrening 2 (4) Problemløsning 3 (5) Åse Sviland familiepoliklinikken

Sjekklister for gruppelederne Sjekkliste på trofasthet mot manualen Hvem som er gruppeleder Hvilken dato de forskjellige temaene ble gjennomført med familien Antall samtaler gruppeleder har hatt pr. tema Trofasthetskontroll Hvem som har deltatt Har gruppeleder brukt ekstra samtaler Drop out årsak: familiens eller ungdommens Utfylling av evaluerings instrumenter Åse Sviland familiepoliklinikken

Kvalifisering av gruppeleder Grunnleggende trening Utfylling av trofasthets – protokoller Veiledning ved bruk av video Therapist Competency and Adherence Scale (TCAS) for Family- Focused Treatment (veiledningsskjema) Weisman et al, 1998 Åse Sviland familiepoliklinikken

Oppsummering av POP-familiearbeid 5 grupper har fullført 5 er i gang 2 ungdommer har konvertert 4 familier avsluttet før gruppen var ferdig 10 takket nei Åse Sviland familiepoliklinikken

POP-familiearbeid så langt 1 kick of seminar 3 samlinger for de ansvarlige ift familiearbeidet fra Helse Stavanger og Helse Fonna 14 gruppeledere 2 veiledere 3 fagdager m/Mary O`Brien 2 av gruppelederne vært hos O`Brien og hatt veiledning. Åse Sviland familiepoliklinikken

Takk for meg Aase.sviland@sus.no Mobil: 91356706