Institusjonelle betingelsers betydning for tvang – noen teoretiske perspektiver på uformell tvang Førsteamanuensis Christine Øye, HSH, Post doc Senter.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Kontroll ved bruk av tvang
Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Advokatfullmektig Per Harald Pettersen, Advokatene Enoksen og Steiro,
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Samfunnskunnskap - Makt
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Tilpassede helsetjenester
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
11. Legitimitet og makt Påstandene:
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
”PAULSRUDUTVALGET” FRA MAI 2010 TIL 2011 Advokat Mette Yvonne Larsen, medlem av utvalget.
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Halvor Hanisch Postdoktor OUS
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
POLITIKK.
L. A. Heløe: Samhandlingsreformen
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Barnevernets målsetting og oppgaver
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Recovery i praksis - muligheter og utfordringer
Pasientforløp alkohol
Fritid med Bistand.
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Demensalarmer og gjeldende regelverk v/ seniorrådgiver Anne Kristine Breivik Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland / Helsetilsynet i Hordaland.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og personvernlovgivningen Dag Wiese Schartum, AFIN.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
Informert samtykke Pasientrettighetsloven (lovbestemt regel)
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
Gråsonetvang i kommunehelsetjenesten; hva, hvordan og hvorfor? Førsteamanuensis Christine Øye.
Hva slags kompetanse er nødvendig? Anne Bakke studieleder etter- og videreutdanning Høgskolen i Akershus.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Hvordan møte pårørendes behov?
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Institusjonelle omgivelser
Utskrift av presentasjonen:

Institusjonelle betingelsers betydning for tvang – noen teoretiske perspektiver på uformell tvang Førsteamanuensis Christine Øye, HSH, Post doc Senter for omsorgsforskning, Vest

Hva menes med institusjonelle betingelser? Lokale institusjonelle betingelser Kollektivt liv, «ansattkultur» (kommunikasjonsformer), «pasientkultur», ritualer og rutiner (faste måltider), bygningsmasse (romlig inndeling) osv. Strukturelle betingelser Økonomiske rammer (antall ansatte på jobb), politiske rammer gjennom sentrale føringer (herunder lovverk) Institusjonelle vilkår Modernitetsbetingelser for tvang, frivillighet, omsorg (historiske oppkomstbetingelser (Foucault) så vel som grunnvilkår for menneskets eksistens som menneske (Arendt)

Frivillighet Frivillighet fremfor tvang gjenspeiles i en rekke policy dokumenter inklusive lovverk de siste år (se bl.a Helse- og omsorgsdepartementet, 2012; Nou 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet; Helsetilsynet, 2011). Liberalistisk rettssikkerhetsprinsipper bygger på sentrale individers selvbestemmelsesrett, autonomi og frihet Frivillighetsideen i sentrale begrep: brukermedvirkning, valg, individ tilpassete- eller orienterte tjenester, personbaserte tjenester, person-sentrert omsorg, individuelt tilpasset opplæring av brukere osv. Vektlegging av konsumtankegang i organiseringen av helsetjenestene (Vetlesen, 2011) Unngå påvirkning av brukeres valg «Frivillighetsprinsippet står sentralt i det norske helsesystemet, både i regelverk, politikk og i helsetjenestenes daglige arbeid. De aller fleste mennesker i Norge ber selv om hjelp og mottar psykisk helsehjelpen frivillig. I de fleste tilfeller gir frivillighet de klart beste resultatene» (se Helse- og omsorgsdepartementets strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester følgende, 2012;10)

Hva er tvang i kommunale psykiske helsetjenester? Formell tvang (TUD) Uformelle tvangsformer § 3-5 (Psykisk helsevern loven) Tvungen observasjon (undersøkelse) eller tvungen behandling kan foregå uten døgnopphold i psykisk helsevern Tvungen avhenting Press, lokkemidler, utilbørlig overtalelse, hvite løgner, lirking og luring Tvang kan forstås som et kontinium fra subtile former for innflytelse og overtalelser til fysiske tvangsmidler (Allen, 2003) Hjelp som betinget: Innleggelse som ”trussel” dersom pasienten ikke tok sine medisiner (Gault, 2009) Samtykke til behandling anvendes som et press- eller tvangsmiddel for at brukere skal få: husvære (se bl.a Robbins et al., 2006) få økonomisk bistand og unngå fengsel (Monahan et al., 2001) mat og arbeidstrening (Link, Castille & Stuber, 2008)

Hva synes å være «tvangs- og frivillighetsutfordringer» i bofellesskap? Pleierperspektivet Pasientperspektivet Å komme i posisjon Å lære pasientene å kjenne Få kunnskap om hva beboerne holder på med i sine private rom Gi pasientene hjelp og omsorg vs. å ivareta deres rett til privatliv Følge opp pasientene vs. Å la de bestemme selv

Hva slags psykisk helsearbeid praksiser etableres? Oppdragelse (normalisering) Ivareta sikkerhet (formell og uformell tvang) Medisinsk behandling (tvungen og frivillig medisinsk behandling, tvungen frivillighet) Forhandlingspraksis (brukermedvirkning) Ikke bare de-institusjonalisering, men re-institusjonalisering Gråsone institusjon

Michel Foucault (1926-1984) Den liberale styringsmentalitet skaper et reguleringsparadoks og sikkerhetsanordninger Forregulere ikke- reguleringer Statlige foranstaltninger må blande seg for å sikre friheten Friheten må sikres gjennom sikkerhetsanordninger Selvledelse krever beskyttelse Frihet og sikkerhet gjensidig betingende Makt forutsetter frihet og frihet er del av et styringssystem Tvang produseres for i neste omgang forbedre (kvalitetssikre) bruken av tvang

Hannah Arendt (1906-1975) ”The human condition” (1958) Menneskelige grunnbetingelser Arbeid Produksjon Handling Skille mellom private (oika) og offentlige sfære (polis) `Det sosiale` som en hybrid

Hva er autoritet? Autoritet fordrer adlydelse (typisk i familien) og er forskjellig fra overtalelse (argumentasjon) ”Authority has vanished from the modern world” Tvang tilhører privatsfæren og frihet tilhører den offentlige sfære

Avslutning Institusjoner som offentlige bofellesskap tilhører typisk `den private sfære` der «moffediller» må passes på og oppdras – det gir muligheter for uformell tvang Frihet og muligens frivillighet er en forutsetning for tvang? Individualisme gjennom frihetstildeling i liberalistisk forstand skaper selve forutsetningen for ufrihet og tvang