Hvordan legge til rette for nye muligheter for ergoterapi? Presentasjon av utviklingsprosjektet HjemRehabilitering

HjemRehabilitering • Utviklingsprosjekt i Bærum kommune startet i mars 2000 (prosjektleder ansatt november 1999) og avsluttet desember 2002 • Bevilget midler til 7 stillinger, prosjektleder, 3 ergoterapistillinger og 3 fysioterapistillinger. • Prosjektet hadde nedslagsfelt i et område i kommunen

Prosjektets overordnede mål: • Å vidreutvikle og drive hjemmebasert rehabilitering som er kvalitativt god. Tilbudet skal gi brukere mulighet til å bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og mulig samt å øke den enkeltes livskvalitet

Prosjektets målgruppe: • Personer med somatiske/fysiske funksjonsproblem med behov for målrettede tiltak for å gjenvinne eller oppnå et optimalt fysisk, psykisk og sosialt funksjons- og mestringsnivå. • Brukere med demensproblematikk, brukere der psykiske problem er grunnlidelse, brukere med kun pleie- og omsorgsbehov og brukere der det kun er aktuelt med enkelttiltak ble ikke inkludert

Bakgrunn for prosjektet • Bærum kommune hadde i flere år vært opptatt av å forebygge utviklingen av omfattende pleie- og omsorgsbehov blant eldre. • Bærende prinsipper for kommunen var brukerorientering og LEON prinsippet • Problemstillingene som ble henvist til ergo- og fysioterapistjenester ble stadig mer komplekse og omfattende • Seksjon rehabilitering hadde lenge fremmet betydningen av å prioritere rehabilitering i større grad enn det hadde vært mulig å gjøre innen eksiterende rammer

Utfordringer: • Framtiden må møtes med behov for flere tjenester og ingen økning i ressurser • Ubalanse mellom rask medisinsk utvikling og disponibel økonomi • Kvaliteten på rehabilitering og pleie- omsorgstilbud må økes • Det må stimuleres til omstilling i tjenesten, til mer effektivitet og bedre utnyttelse på alle nivå uten at dette skal gå ut over kvalitet • Kommunen blir pålagt flere oppgaver og ansvarsområder. Dette krever endring og utvikling av tjenestetilbudene • Nye lover og forskrifter stiller større krav til innholdet i tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere • Demografiske endringer med betraktelig økende andel eldre over 80 år fordrer strategier for å forebygge utviklingen av omfattende pleie- og omsorgsbehov og utsettelse av behov for sykehjemsplasser

• Nyvinning innen medisinsk teknologi og kunnskap gjør at flere overlever alvorlig sykdom og skade • Flere yngre med store funksjonshemninger øker behovet for fleksible og alternative tilnærminger og tilbud • Antall og kompleksiteten på henvendelser til Seksjon Rehabilitering er stadig økende, hvilket stiller krav til nye tilnærminger og prioriteringer • Sykehusenes oppgaver blir mer rettet mot akutte medisinske oppgaver og innleggelsestiden reduseres, dette resulterer i at kommunen må endre sin praksis og kompetanse • I lov om helsetjenester i kommunen (1984) er medisinsk rehabilitering en av 4 likeverdige oppgaver, flere evalueringer konkluderer med at rehabilitering er et forsømt område.

Politiske dokument • Eldremeldingen 1998, vektla betydningen av å satse på rehabilitering som en viktig strategi for at eldre kan bli boende hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. • St.melding nr 21, ”Ansvar og meistring mot ein heilskapelig rehabiliteringspolitikk” kommunen hadde et basisansvar for rehabilitering. • I kommunens handlingsprogram 1999 ble det vedtatt å sette av midler til et utviklingsprosjekt for å prøve ut om økt satsning på rehabilitering hadde noen effekt • Samtidig ble det utarbeidet en rehabiliteringsplan (politisk godkjent i 2000)

Organisering • Styringsgruppen bestod av seksjonssjefer for institusjoner, hjemmebaserte tjenester, servicekontor, rehabilitering og prosjektleder • Referansegruppen bestod av personer fra undervisnings- og forskningsmiljøer innen helsefaglige områder.

Underveis • Tre halvårsrapporter ble utarbeidet 1. Ting tar tid 2. Tid for å prøve og feile 3. Mange bekker små gjør en stor å Underveisevaluering vinteren 01/02 utført av SINTEF Januar 2003 rapport ferdig ”Investert tid gir resultater”

Konklusjon: • Kostnadsanalyser viste at det ville vært et klart potensial for en økonomisk effektiviserngsgevinst ved å satse på hjemmebasert rehabilitering • Viktige erfaringer, kompetanse og påvist effekt bør vidreføres i kommunen • Det ble opprettet tre team, bestående av sykepleier, ergo- og fysioterapeut. Denne modell ble valgt da det er viktig at erfaringer, metoder og kompetanse integreres nærmest bruker i nært samarbeid med sentrale samarbeidspartnere.

Veien videre: • Evaluering nov 2008 • Evalueringen har belyst følgende områder: – Dagens oppgaver – er disse i tråd med brukernes behov og samarbeidspartnernes forventninger – Fagsammensetning, trenger man andre faggrupper for i imøtekomme brukernes behov – Gis det tjenester med god kvalitet – Er det andre brukergrupper som burde få tjenester fra rehabiliteringsteamene – Medfører innsatsen til rehabiliteringsteamene raskere utskrivninger • Samarbeidspartnerne og brukere/pårørende gir uttrykk for at de er svært godt fornøyd med ordningen og rehabiliteringsteamenes innsats. Bl.a. blir det påpekt at rehabiliteringsteamene er stabile og har høy kompetanse. • Brukere og pårørende gir positive tilbakemeldinger og teamene oppleves som en god ressurs både for brukere og samarbeidspartnere i rehabiliteringsprosessen. Teamene er blitt et viktig bindeledd mellom institusjonene og hjemmesykepleien. • Teamene blir sett på som en effektiv utnyttelse av rehabiliteringsressursene, og dette medfører at rehabiliteringen blir fleksibel og det er lettere å motivere pasienter og pårørende til å reise hjem.

• Det oppleves trygt for beboer og pårørende at representanter for teamet er med på samarbeidsmøte før utskriving samt at teamenes medlemmer har god kommunikasjon. • Ved å bruke teamene oftere i flere saker kan man få frigjort flere korttidsplasser tidligere.

• Utarbeidet handlingsplan på bakgrunn av evalueringsrapporten. Et aktivt dokument •Teambygging •Samarbeidspartnere skal vite hvilke brukergrupper teamene skal yte tjenester til •Sikre gode overføringer •Behov for andre faggrupper inn i teamene – kontaktpersoner •Sikre likt tilbud og tjenesteutøvelse fra teamene – kartleggingsverktøy