Fortsatt Foreldre: Barns behov etter konfliktfylte samlivsbrudd

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnas Stasjon – et nettverkstiltak
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Litt mer om PRIMTALL.
Mestring og forebygging av depresjon
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
FAKTA om barn i Norge: mottok tiltak fra barnevernet
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Hønefoss politistasjon
Hurra for deg som fyller ditt år...
Norsk sykepleierforbund Bodø
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Bruker- og medarbeiderundersøkelser 2012 – Tilnærming, hovedkonklusjoner og resultater KONGSVINGER KOMMUNE.
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Systemarbeid – barnehage faggruppen Psykisk helse
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Buskerudregionens incestsenter
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret
Oslo kommune Vederlagsutvalget Om overgrepene –
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Småbarn med deprimerte mødre
Samarbeid med foreldrene Daglig samarbeid Gjensidig åpenhet og tillit (kunnskapsdepartementet)
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Samhandling og kommunikasjon
Barns reaksjoner på foreldrekonflikt:
 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006  The Work Research Institute  Forfatter/Author Kan ikke utviklingshemmede ha en vanlig jobb? Øystein.
I dag snakker vi om psykiske problem:
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Foreldregruppe på Fillan barnehage
mottok tiltak fra barnevernet vokser opp i fattigdom opplevde at foreldrene skilte seg barn vokser opp med alkoholmisbruk.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Livets tog.
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet STYRINGSDOKUMENT FOR BARNEHAGEN ER: 1. BARNEHAGELOVEN 2. RAMMEPLAN 3. ENKELTE KOMMUNER HAR UTARBEIDET LOKALE STYRINGSDOKUMENT.
Tidlig innsats hele livet
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
Bruddprosessen – og dens betydning for barn og voksne Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad.
Regelstyring: Noen innledende betraktninger
Side 1 / Erfaringer fra Norge : Hvorfor staten skal satse på forebyggende tilbud Avdelingsdirektør Kjetil Horgmo Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Barnevernets målsetting og oppgaver
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Barn og unge med funksjonsnedsettelser- En folkehelse utfordring? Nick Williams,
Utfordringer Foreldre som ressurs Tanker rundt: Engasjement Rekruttering Deltagelse.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Mobbing Handler om gjentatt fysisk eller psykisk plaging, enten i form av åpne angrep eller utfrysing.
Rusforebyggende arbeid i et læringsmiljøperspektiv Presentasjon 2. sept i Trondheim SHoT 2014.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Hilde K. Wold og Liv Karin Engebretsen, Forebyggende tjenester for barn, unge og familier, Arendal kommune. 14.mars 2017.
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Psykisk helse.
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Utskrift av presentasjonen:

Fortsatt Foreldre: Barns behov etter konfliktfylte samlivsbrudd Professor Frode Thuen Høgskolen i Bergen/ Center for familieudvikling, København

Mange barn blir utsatt for foreldrekonflikter... men det er ofte mer alvorlig når foreldrene ikke bor sammen fordi; Konfliktene som regel handler om barna (mål) Barna brukes i konfliktene (middel) Reparasjonsatferd er begrenset

Hvordan går det med “skilsmissebarn” generelt? De aller fleste klarer seg bra. Som gruppe under ett har de likevel litt mer problemer enn andre barn. Blant de som har problemer: Dobbelt så ofte skilsmissebarn. Mange rapporterer om savn og sorg selv om de klarer seg bra.

Robert Emery: «Noen får et sår som aldri blir leget, for de fleste barna vil såret gro, men selv sår som gror etterlater seg vanligvis arr».

Skilsmissebarn vs. andre barn Prosent Dårlig helsetilstand: 22 - 12 Irritable og dårlig humør: 27 - 12 Manglende livslyst: 15 - 7 Selvmordstanker: 7 - 3 Daglige røykere: 47 - 26 Prøvd narkotika: 8 - 2 (Breidablikk & Meland, 1999)

Figure 1: Mean values on the dependent variables within each of the residence arrangement groups compared with grand mean (Zero)

Grunner til at skilsmissebarna har mer problemer (medierende effekter) Vedvarende konflikter !!! Dårligere økonomi Mer ustabil livssituasjon Flyttinger mellom to hjem Flytting til andre steder Endringer mht daglig omsorg Nye samlivspartnere/stesøsken/halvsøsken Nye brudd

Grunner til at skilsmissebarna har mer problemer (forts.) Dårligere foreldrekvalitet (parenting) Mht omsorg (støtte, ros, oppmuntring, bekreftelse, etc.) Mht regulering (grensesetting, monitorering, sanksjoner, etc.) Foreldrenes psykiske helsetilstand En av tre får psykiske problemer (spesielt depresjon) To år etter bruddet: 25-30% har psykiske problemer Verst for den som er forlatt

”En ulykke kommer sjelden alene..” Barn som opplever foreldrebrudd er oftere utsatt for andre risikofaktorer, enn barn som ikke har opplevd foreldrebrudd

Risiko for misbruk og omsorgssvikt Barn uten Barn med foreldrebrudd foreldrebrudd Fysisk mishandling 8% 17% Seksuelt misbruk 6% 13% Omsorgssvikt 1% 7% Vitne til vold 9% 26% (Afifi et al., 2009)

Suicidalitet blant barn med (+) og uten (-) andre risikofaktorer Familietype --------------------------------------------------------- Intakt(-) Splittet(-) Intakt(+) Splittet(+) Suicidale tanker 8% 12% 23% 28% Suicidforsøk 3% 3% 7% 15%

Foreldres samspill etter bruddet Virkelige venner Korrekte kolleger Sure samhandlere Kampkåte krigere Splittet spann (Ahrons/Moxnes, 1990)

Ulike roller som barn inntar Østers Balansekunstner Mekler Splitt og hersk Distansering Alliert (Tjersland, 2007)

Tre grunner til å velge side En normal reaksjon uten at det foreligger alvorlige feil eller mangler ved den som ikke foretrekkes At den utstøtte forelderen har foretatt klart kritikkverdige handlinger overfor barnet eller den andre forelderen At det foreligger ”foreldrefiendtlighetssyndrom”

Samfunnet kan «gripe inn» på ulike måter Gjennom lovverket (Barneloven og Barnevernsloven) Gjennom rettsapparatet Gjennom barnevernstjenesten Gjennom meklingsordningen Gjennom helse- og sosialtjenesten (PPT, Barnesentraler, helsestasjoner, etc.) Gjennom skoler og barnehage Gjennom opplæringstiltak (Fortsatt Foreldre, Ser du meg?)

Fortsatt Foreldre Et program for foreldre som ikke lever sammen Foreldrene deltar hver for seg Målsetning: Å bidra til best mulig samarbeid med den andre forelderen og ivaretakelse av barna Tilnærming: Øke bevisstheten om samspillet og kommunikasjonen og gi redskaper for endring Omfang: ca. 8 timer Fleksibel anvendelse Drives hovedsakelig i regi av familevernet

Fortsatt Foreldre Tar opp ulike tema: Bruddprosessen Kommunikasjon, konflikt og samspill Å se barnas livssituasjon Foreldresamarbeid Veien videre

Vurdering av Fortsatt Foreldre Jeg tror at… Helt Litt Verken Litt Helt enig enig eller uenig uenig Vi vil samarbeide bedre 29.0 36.2 26.1 3.6 5.1 Jeg vil forholde meg bedre 54.3 40.3 4.1 0.7 0.7 Barnet/barna vil ha nytte av det 72.1 25.5 1.0 0.3 1.0  

Konklusjoner I de aller fleste tilfellene er det mulig å oppnå positive resultater Viktig med et bredspektret tilbud Viktig å bygge tillit og aksept Viktig med samarbeid på tvers av etater og instanser