“Skolen er for alle” Sosial kompetanse, klasseledelse og mestring Fagdag for lærere fra Porsgrunn, Skien, Bamble og Tinn kommuner ”Charlie”, Porsgrunn, 16. januar, 2013 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Utviklingsoppgaver for barn FØRSKOLEALDER Trygg tilknytning til omsorgspersoner, Språk, Å kunne skille mellom seg selv og andre, Selvkontroll og lydighet SKOLEALDER Skoletilpasning, Prestere faglig, Vennskap Komme overens med jevnaldrende, Regelstyrt atferd Masten & Coatsworth, 1998

Utvikling og mestring Barn i dag trenger ferdigheter og kompetanse for å mestre viktige utviklingsoppgaver, men også for å mestre stress og motgang, Forhold som bidrar til mestring er kompetanse kombinert med holdninger som optimisme, fleksibilitet og opplevelse av å ha kontroll, Mestringsglede er en viktig motivasjonsfaktor gjennom hele barndommen, Hva trenger barn for å mestre viktige utviklingsoppgaver?

Basiskompetanse Kvalitetsutvalget NOU 2003:16 Ferdigheter i lesing, skriving, samt regneferdigheter og tallforståelse Ferdigheter i engelsk Digital kompetanse –bruk av digitalt utstyr og holdninger til bruk av teknologi Læringsstrategier og motivasjon Sosial kompetanse Kvalitetsutvalget NOU 2003:16

Personlig kompetanse Fysisk kompetanse Sosial kompetanse Kognitiv Backe-Hansen,E. & Ogden,T. (1998). 10-åringer i Norden, Kompetanse, Risiko og oppvekstmiljø, Rapport Nordisk Ministerråd, København, Forlag Nord Helse

Mestrings- og utviklingskompetanse - + Mestringskompetanse Utviklingskompetanse

Sosial kompetanse som barns kapasitet til å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt. Weissberg & Greenberg, 1998 Sosial ferdigheter og kompetanse går som en rød tråd gjennom vellykkede forebyggende tiltak

Kognitiv regulering av sosiale handlinger 1. Oppmerksom på andres signaler og egne reaksjoner i sosiale situasjoner 2. Fortolke sosiale signaler (årsaker og intensjoner) SOSIAL INFORMASJONS BEARBEIDING 3. Sette seg mål og prioritere 6. Omsette beslutninger til handling 4. Løse problemer og forutse konsekvenser 5. Bestemme seg for en reaksjon og selvregulering

Sosial kompetanse i praksis Sosial kompetanse vil si at barn forstår sosiale situasjoner, løser problemer, setter seg mål og forutser hvilke positive og negative konsekvenser valgene kan få, Det omfatter motivasjon for å gjøre et godt inntrykk på andre og om å kunne regulere følelser som kan gripe forstyrrende inn i samhandlingen, for eksempel sinne eller angst, Det handler også om kompetanse som gjør det mulig å få innpass blant jevnaldrende, skaffe seg venner eller overbevise samtalepartnere, Gjennom oppveksten trenger barn og unge stadig nye eller bedre organiserte ferdigheter for å bli bedre i stand til å forstå og påvirke sine sosiale omgivelser eller tilpasse seg nye situasjoner.

© The Norwegian Center for Child Behavioral Development Barns er mer formbare og har større sosiale lærings- og utviklingsmuligheter enn voksne. I arbeidslivet finnes det voksne uten sosiale antenner, empati og kommunikasjon-sferdigheter 4/3/2017 © The Norwegian Center for Child Behavioral Development

Hva er sosiale ferdigheter? Sosiale ferdigheter bygger på språk og motorikk, og må læres hvis barn skal kunne bruke dem for å nå sine sosiale mål, Sosiale ferdigheter kan være både mikro- og makrososiale, Barn med gode språkferdigheter uttrykker seg på måter som er positivt for utvikling av gode sosiale relasjoner, Ferdighetene i tidlig barnealder er stort sett de samme som brukes for å utvikle livslange vennskap, nære relasjoner, gode foreldreferdigheter, samarbeidsferdigheter og evnen til å holde på en jobb.

Social Skills Rating System (SSRS) Gresham & Elliott, 1990 Sosiale ferdigheter Selvkontroll Selvhevdelse Samarbeid Empati Ansvarlighet Social Skills Rating System (SSRS) Gresham & Elliott, 1990

Sosiale ferdighetsdimensjoner (Social Skills Rating System) SAMARBEID – dele med og hjelpe andre – følge regler og beskjeder EMPATI – se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det – vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter – innlevelse og medfølelse SELVKONTROLL – bringe følelser under tankemessig kontroll SELVHEVDELSE – hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter – ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress ANSVARLIGHET – holde avtaler og forpliktelser – vise respekt for eiendeler og arbeid. Gresham & Elliott, 1990

Hvorfor sosial læring i skolen? Overdreven individualisme og manglende omtanke for andre som vår tids utfordring (The Good Childhood Inquiry Panel,2009), I skolen stiller det store sosiale krav, men det undervises lite, Sosial kompetanseopplæring forebygger avvisning, marginalisering og utstøting til trygd, Sosial kompetanse som ”verktøykasse” for sosial fungering: Som ’inngangsbillett’ til jevnaldringsmiljøer – bidrar til sosial inkludering og forebygger sosial utstøting, Forebygger problematferd og konflikter med lærere/voksne, Fremmer selvregulering og læring i skolen.

De ”bortvalgte” elevene En undersøkelse blant 1111 elever i årskurs 2 i 63 klasser ved 31 grunnskoler i Stockholm, Elevene skulle velge 3 medelever de ville leke med og 3 elever som de ikke ville leke med, Medelevene valgte bort 18% av elevene: Bråkete gutter, sjenerte og tilbakeholdne jenter & gutter samt elever med innvandrerbakgrunn var mest utsatt, Lærerne identifiserte halvparten mens foreldrene oppfattet hver femte som hadde venneproblemer – de bråkete ble lettest identifisert, Årsaksanalyser tydet på at det først og fremst var manglende sosiale forutsetninger og ferdigheter som førte til at elever ble valgt bort og dette påvirket indirekte skoleprestasjonene i negativ retning. Sundell & Collbiörnsen, 1999

Det rekker ikke med strukturerte program Sosiale ferdigheter og kompetanse kan undervises på samme måte som skolefag – strukturert og autentisk læring. Ferdighetene bør være sosialt nyttige for elevene og tilpasset alderstrinnet, Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet – en kan ikke ”kurse” elevene til å bli sosialt kompetente, Med andre ord: Skolen trenger en sosial læreplan!

Undervisning i vennskap Slik får du venner: Snakk med dem om deres interesser Del med dem og ta dem med på det som du og andre venner holder på med Slik unngår du å få venner: Skryt av deg selv og fortell alle hvor fantastisk du er Snakk alltid om deg selv, og ikke hør etter hva andre sier Slik holder du på venner: Hold det du lover og hold på hemmeligheter Vent på dem Slik mister du venner: Baksnakk dem når de ikke er der, og fortell deres hemmeligheter til andre Vær sjalu hvis de liker noen andre like godt som det

Skoltidsskriftet Utdanning, sept 06

Klasseledelse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Prinsippet om lavest virksomme tiltaksnivå, - 80% av klasseledelse handler om god undervisning, Klasseledelse er antagelig den viktigste forutsetningen for at lærere skal lykkes i sin yrkesrolle, Lærere hevder ofte ”dette er noe de visste fra før” - det er også korrekt, - men problemet er at kunnskapen i liten grad praktiseres. Lærere som lykkes med å bli godt kjent med sine elever og som er dyktige til å undervise har vanligvis færre problemer i klassen enn lærere som ikke lykkes med å etablere kontakt og som mangler formidlingsferdigheter. Klasseledelse i betydningen arbeidsro er ikke noe mål i seg selv, men et middel til å fremme elevenes læring. For å lykkes med dette må lærere kunne være selvhevdende i den forstand at de har klare regler og forventninger til klassen og håndhever disse på måter som elevene forstår og aksepterer. Det forutsetter en viss grad av synlighet og dominans i kontakten med klassen og elever. Likevel settes det en grense i forhold til å være konfronterende og krisemaksimerende. Heller enn å slå i bordet og kreve umiddelbare endringer i individuell og kollektiv atferd, aksepterer læreren at det tar tid å snu klasser. Men det bør ikke herske tvil om at læreren vil gjøre alt som er nødvendig for å skape et godt og trygt læringsmiljø i klassen.

Klasseledelse som lærerkompetanse Klasseledelse er uløselig knyttet til god undervisning, Læreren arbeider for å holde elevene i klassen oppmerksomme og engasjerte i forhold til undervisning og læringsoppgaver, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Det er enklere å forebygge enn å komme på etterskudd; å forebygge og proaktiv gripe inn før små problemer blir til store konflikter, Elevene som aktive deltakere i læringsmiljøet der målsettingen er å flytte kontroll fra lærer til elever slik at de blir selvstendige og selvregulerte.

Klasseledelse – hva sier forskningen. (Marzano, 2003, Evertson mfl Klasseledelse – hva sier forskningen? (Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009) Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på lavest virksomme tiltaksnivå, Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd og for regelbrudd, Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.

Klasseledelse bygger på struktur Fysisk struktur utforming innredning plassering Sosial struktur -relasjoner -forventninger -regler -rutiner Pedagogisk struktur -undervisning -læringsaktiviteter -evaluering Proaktiv klasseledelse

”Miljøets atferdsregulerende funksjon” Det fysiske miljøet påvirker elevenes atferd og oppmerksomhet og dermed deres læringsutbytte, En kritisk analyse av hvordan garderober, ganger, trapper, innredning, og plassering påvirker elevenes atferd, Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses undervisningens mål og aktiviteter Strategisk innredning og inndeling av klasserommet, Unngå trengsel og køer – de skaper friksjon og konflikter, Læreren kan se og raskt nå fram til alle elever Materiell og utstyr bør være lett tilgjengelig. Det fysiske miljøet har en atferdsregulerende funksjon, og gode klasseledere forsøker å utnytte de mulighetene som rommets utforming og utstyr gir muligheter for. De er oppmerksomme på problemer som kan oppstå når alt for mange elver skal gjennom de samme trange dørene på en gang, eller når elever må vente i kø. Det vil alltid være et problem når klasserommene er trangbodde slik at elevene blir sittende tett på hverandre, og det er vanskelig å komme fram til materiell og utstyr som elevene trenger i undervisningen. Gode klasseledere har også et bevisst forhold til plasseringen av elever og vet hvilke elever som ikke bør sitte ved siden av hverandre, men også hvilke elever som kan ha et positivt utbytte av det.

Miljøets atferdsregulerende funksjon

Å etablere positive lærer-elev relasjoner Vise interesse for elevene: Hilse på elevene og tiltale dem med navn, Velge ut noen elever hver dag og veksle noen ord med dem, Kommentere viktige hendelser i elevenes liv, Gi elevene anerkjennelse for ting de har oppnådd i og utenfor skolen som for eksempel sport, kultur etc. Oppmuntre alle til å bidra i diskusjoner og felles aktiviteter, og trekke med passive og tilbakeholdne elever.

Rutiner i klasserommet RUTINER ER GODE VANER FOR Å: Lagre utstyr og materiell, Sosial trafikkregulering i undervisningsrommet, Formidle forventninger og etablere regler ved skolestart, Begynne og avslutte timen, Gjennomføre aktivitetsskifter, Få elevene i gang med aktiviteter, Hjelpe flest mulig elever på kortest mulig tid.

Regler som sosial trafikkregulering Regler og forventninger formidles og drøftes med elevene fra første dag, Få og korte regler – postivt formulerte og som beskriver hva elevene kan gjøre, Reglene repeteres regelmessig og håndheves på en konsekvent måte: regelbrudd påtales og regelstyrt atferd berømmes, systematisk, Formidling av felles regler og holdninger ved skolen; ”Dette roser og bekrefter vi” ”Dette stopper vi” ”Dette prioriteres ikke for tiden”.