22 tips for den faglitterære forfatteren

1: Forstå at å skrive er å tenke Det er ikke slik at du først tenker ut det du har å si, og så skriver det ned. Først skriver du ganske mye. Så leser du det du har skrevet. Så skriver du om. Langsomt blir det du tenker, tydelig for deg.

2: Still gode spørsmål De gode spørsmålene er de som bringer inn ny informasjon, åpner for nye måter å se verden på. La teksten være svaret på det gode spørsmålet.

3: Gi teksten den formen som passer best til svaret du får. Det kan hende svaret du får på det gode spørsmålet er så annerledes at du må finne opp en ny form for å få uttrykt det på den riktige måten. Kanskje ingen har funnet akkurat dette svaret før. Derfor fins heller ikke den beste formen tilgjengelig. Du må lage den selv.

4: Vær smidig. Dans med teksten, i dens egen rytme og tempo. La den føre deg dit den vil. Si til deg selv: ”Ikke dit jeg vil, men dit teksten vil”.

5: Gjenkjenn det nye Forfattere skaper noe nytt, de reproduserer ikke bare det gamle. Det nye likner aldri på det gamle. Det er derfor det gjør oss usikre, det er derfor det krever mot å stå ved det nye.

6: Utforsk reglene. Det er de tekstene som skapte sine egne, nye regler, som blir stående på lang sikt. Ikke de som samvittighetsfullt fulgte alle gamle regler.

7: Øv deg. Du kommer ikke utenom det. Ingen er gode før de har øvd seg. Jo nyere noe er, desto mer øvelse kreves.

8: Stryk nådeløst. Det du har strøket er minst like viktig som det som blir stående. Det du har strøket viser din selvinnsikt og beherskelse. Forfattere angrer ofte på det de har latt bli stående, sjelden på det de har strøket.

9: Vær tålmodig. Bedriv utholdenhetstrening. Lange perioder av skrivearbeidet produserer lite som likner på det ferdige resultatet, og lar seg vanskelig måle og veie. Tolerer de tilsynelatende stillestående periodene. Teksten arbeider i deg, det bare syns ikke.

10: Våg å brenne. Sørg for å jobbe med tekster som betyr noe for deg. Våg å være tydelig. Stå for det du gjør, og våg å forsvare det.

11: Arbeid dialogisk Vær åpen for motforslag. Det er sjelden den første ideen som er den beste. Lytt åpent til kommentarer, kritikk og innspill. Klargjør dine egne, intuitive motforestillinger. Sett spørsmålstegn ved alt du tar for gitt og se om det holder vann. Skift mening hvis nødvendig. Når motargumentene er gode nok, ikke vær rigid. Det er til tekstens beste at du følger gode råd. Men se også neste punkt.

12: Vær sta. Det kan faktisk hende at det er du som har rett og alle de andre som tar feil.

13: Husk. Den største kilden til stoff er det du har lagret i din private minnebank av fagstoff, erfaringer, observasjoner, anekdoter, litteratur. Til sammen er det nok til et helt forfatterskap.

14: Vær konkret. Bruk bilder. Anskueliggjør. Vis.

15: Vær utholdende og klar Finn tekstens premiss, og styr etter det. Beskytt deg mot distraksjoner.

16: Lytt. Plasser teksten i tiden. Omgivelsene dine tilbyr hele tiden viktig informasjon om det du skriver om. Lytt spesielt til samtaler som foregår rundt deg. Hva snakker verden om for øyeblikket? Hvilke debatter foregår, hvilke problemer er presserende? Hvordan kan du bruke det i teksten din?

17: Lev med frykten. Frykten for at du ikke er god nok, kommer aldri til å forlate deg. Den er tegnet på at du ikke er blitt blasert. Lær deg å være glad i den.

18: Tål motgang. Ikke identifiser deg for sterkt med det du har skrevet. Hvis du og teksten er samme sak, og teksten er mislykket, betyr det at du også er mislykket. Det kan vise seg å være vanskelig å leve med.

19: Vær din egen målestokk. Det er bare du som kan vite hvor din list ligger. Sørg for å legge den høyt, men ikke så høyt at det blir umulig å komme over.

20: Tål overraskelser Det du trenger er en slags idé om hva du er på jakt etter, en metode for hvordan du kan finne det, og velvillig åpenhet for alt som måtte skje undervegs av blundere og overraskelser.

21: Tål det lange perspektivet. Se teksten du skriver på nå i lys av hele forfatterskapet ditt. Se hvor den kommer fra, og hvor den skal. Når denne teksten er ferdig, skal du skrive en ny. Og etter det, en ny.

22: Ikke la ditt nåværende mål være ditt endelige mål. La det alltid være igjen en løs tråd, en avstikker, en idé du ikke har utforsket, i teksten når du forlater den. Noe som kan utforskes i neste tekst. Hvis ikke, vil gleden over å ha avsluttet teksten raskt gli over i depresjon over å være ved veis ende.