Innemiljø sett fra teknologens perspektiv UNN - 20.02.2003 Innemiljø sett fra teknologens perspektiv Utfordringer, problemer og tekniske løsninger. Bjørn R. Sørensen, dr.ing. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik, Sivilingeniørutdanningen, Integrert Bygningsteknologi brs@hin.no Rådgiver VVS / Klimateknikk ved Multiconsult AS

Min bakgrunn Utdanning: Sivilingeniør NTH Dr.ing. NTNU Fakultet for maskinteknikk Fakultet for maskinteknikk Institutt for VVS-teknikk HIN Forskningsområder: Ventilasjon og inneklima VAV (Variable Air Volume) ventilasjonssystemer VVS regulering og bygningsautomatisering Ventilasjonseffektivitet og luftvekslingseffektivitet Modellering og simulering

Innhold Kort om HIN, Integrert Bygningsteknologi Innemiljøfaget ved IB Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering

Litt om HIN, IB ENØK Forvaltning, drift/vedlikehold Husbyggings- Innemiljøfaget ved IB Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Litt om HIN, IB ENØK Forvaltning, drift/vedlikehold Husbyggings- teknikk Materiallære Innemiljø Bygningsfysikk VVS-teknikk Konstruksjons- teknikk Bygnings- prosjektering Studiet gir kunnskap om bygningen og dens tekniske installasjoner. Det fokuseres sterkt på inneklima, ENØK og forvaltning av bygninger. Studiet gir en integrert kompetanse som tidligere ble ivaretatt av to profesjoner (bygnings- og maskiningeniører).

IB Lab Godt ustyrt laboratorium Målinger/måleinstrumenter Litt om HIN, IB Innemiljøfaget ved IB Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering IB Lab Godt ustyrt laboratorium Målinger/måleinstrumenter - Sporgassmåling - Gassanalyse - Partikkeltelling - Termografi - Innemiljøanalysator - Komfortmeter - Værstasjoner Testrom - Inneklima - Ventilasjon - Varme - Kjøling - DAQ utstyr - SD-anlegg

Eksempel på termogram av vannbåren golvvarme Litt om HIN, IB Innemiljøfaget ved IB Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Eksempel på termogram av vannbåren golvvarme Eksempel på måling av luftlydisolasjon (R’w) mellom 2. og 3. etg. i en boligblokk.

Innemiljøfaget ved IB Målsetning: Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Innemiljøfaget ved IB Målsetning: Faget skal gi kunnskap om de faktorer som påvirker innemiljøet, samt innemiljøets påvirkning på menneskers liv og helse. Det legges vekt på gode løsninger vedrørende materialvalg, varme, ventilasjon og tekniske installasjoner. Fagets emner: Sammenheng mellom helse og innemiljø. Kroppens reaksjon på ulike forurensninger. Forurensningskilder. Emisjon fra bygningsmaterialer. Fuktens betydning for innemiljøet. Termisk, atmosfærisk, akustisk og aktinisk innemiljø. Kvalitetsmål og krav til innemiljø. Renhold av bygg og anlegg. Drift og vedlikehold. Måle- og prøvetaking for overvåking og kontroll.

Arkitekter, ingeniører Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Tverrfaglighet Kravspes. Prosjektering Bygging/rehab Drift Konsekvenser Arkitekter, ingeniører Driftspersonale Medisinere Helsepersonell Yrkeshygienikere Kjemikere

Samspill energi-innemiljø-kostnader Tverrfaglighet Undervisning i innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Samspill energi-innemiljø-kostnader Ingeniøren er pålagt å se innemiljøet i sammenheng med andre faktorer. Eksempelvis energibruk, kostnader og funksjonalitet. Uteklima Bygning Installasjoner Bruker Utetemperatur Plassering Oppvarming Vaner Orientering Varmtvann Holdninger Sol Form Ventilasjon Virksomhet Planløsning Kjøling Driftstid Vind Isolasjon Belysning Forvaltning Tetthet El.apparater Drift Fuktighet Varme- Omforming Vedlikehold kapasitet Gjenvinning Utvikling Omgivelser Vindus- Styring Informasjon løsninger Regulering Kunnskap Energi skal brukes i den form, i den mengde og til den tid som totalt sett er mest lønnsomt når alle fordeler og ulemper er veiet mot hverandre

Undervisning i Innemiljø Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Undervisning i Innemiljø Ved tekniske utdanningsinstitusjoner finnes Innemiljø som fag ofte innenfor maskiningeniørutdanningen. Hvorfor? Termodynamikk Termiske forhold Strømningstekniske forhold Ventilasjon Sanitasjon Hygieniske forhold

Inneklima vs innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Inneklima vs innemiljø

Innemiljøet er sammensatt av syv hovedfaktorer som påvirker oss enkeltvis og i samhandling: TERMISK innemiljø, kroppens varmebalanse i forhold til omgivelsene, temperaturer, trekk, kuldestråling, bekledning og aktivitet. 2) ATMOSFÆRISK innemiljø luftkvalitet, partikulære og mikrobielle forurensninger, lukter, damper og organiske forbindelser. 3) AKUSTISK innemiljø støy, lydoppfattelse, vibrasjoner, lydoverføring og etterklang. 4) AKTINISK innemiljø belysning, lysstyrke, armaturer, blendingsforhold radon og elektromagnetisk stråling 5) MEKANISK innemiljø ergonomi, sittestillinger, arbeidsplassutforming, sikkerhet. 6) PSYKOSOSIALT innemiljø arbeidsforhold mellom ledelse og arbeidstakere mellommenneskelige relasjoner og sosiale forhold. 7) ESTETISK innemiljø alt som innvirker på våre sanser (øyne, ører, smak etc.) Inneklima vs. innemiljø Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering

Termisk innemiljø Temperatur Vertilkal temperaturgradient Strålingstemperatur Strålingsasymmetri Operativ temperatur Lufthastighet, trekk Luftfuktighet Aktivitet Bekledning Termisk nøytralitet Termisk komfort Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Trivsel og komfort er avhengig av at disse størrelsene har riktig verdi i forhold til hverandre.

Termisk innemiljø Operativ temperatur Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Termisk innemiljø Operativ temperatur Integrert effekt av lufttemperaturen og middelstrålingstemperaturen PMV-indeks PMV = Predicted Mean Vote [-3, 3]

Termisk innemiljø Bekledning og aktivitetsnivå: Termisk innemiljø Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Termisk innemiljø Bekledning og aktivitetsnivå:

Termisk innemiljø Termisk komfort Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Termisk innemiljø Termisk komfort Ikke det samme som termisk nøytralitet Termisk nøytralitet oppnås når kroppens varmebalanse er tilfredsstilt. Termisk komfort oppnås ved PMV=0

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø ”Boliger som ved Mangel på Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenlighet eller Overfyldning med Beboere haver vist sig at være bestemt skadelig for sunnheden” Sunnhetsloven av 1860 Eine Reihe von Bestimmungen hat nun ergeben, dass 1 Volum Kohlensäure in 1000 Volumen Zimmerluft oder 1 pro Mille Kohlensäure durchschnittlich sehr sicher die Grenze anzeight, wo gute und schlechte Luft sich scheiden. 1 pro Mille Kohlensaure als Grenzwerth für gute Zimmerluft ist jetzt eine ziemlich allgemeine Annahme, die such praktisch bewährt, ich wiederhole, unter der Voraussetzung, dass der Mensch die einzige Kohlensäurequelle im Raume ist. ''Populäre Vorträge'' av Dr. Max von Pettenkofer, 1876

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø Innendørs luftkvalitet er en funksjon av: Forurensningskilder - ute/inne - kildestyrke - lokalisering Ventilasjonssystem - type/kapasitet (omrøring/fortrengning) - styring/regulering - vedlikehold Romutforming - innredning - utstyr Renhold - prosedyrer - tilgjengelighet

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø Forskriftskrav til ventilasjonsluftmengder Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Enhver forurensende aktivitet medfører et ventilasjonsbehov. Omluft tillates normalt ikke. (A) Behov pga. personer: (B) Behov pga bygn.matr og inventar: (C) Behov pga. aktiviteter og prosesser: 7 liter/s pr. person 1-2 liter/s pr. m2 brutto areal Vurderes i hvert tilfelle Ventilasjonsbehovet er lik det største tallet av (A) + (B) eller (C) (B) Behov pga. bygn.matr. og inventar: Minst 1 liter/s pr. m2 for lavemitterende og vel- dokumenterte materialer. Minst 2 liter/s pr. m2 for ikke-dokumenterte matr. Arbeidstilsynet stiller lignende krav Ventilasjon overdimensjoneres med en faktor på 1.3

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø Grunnlaget for forskriftskravene: Ventilasjon ut fra luktkriterier Luktavgivelse fra mennesker: Egenlukt fra svette, talg, hud (opprinnelig svak, men styrkes pga bakterielle reaksjoner). Lukt fra tarmgasser, dårlig ånde, smuss og skitt på klær etc. Intensiteten varierer sterkt fra person til person, fra kultur til kultur pga ulik rase, kostvaner og levesett. Ventilasjonskriterie: Ventilasjon prosjekteres utfra førsteinntrykket, dvs ”det umiddelbare luktinntrykk”. Ventilasjonsbehovet er basert på subjektive kriterier (bruk av luktpaneler). Dansk forsker (prof. P. O. Fanger) kvantifiserte luktinntrykket i enhetene olf og decipol.

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø Grunnlaget for forskriftskravene: Ventilasjon ut fra luktkriterier 1 olf: Emisjonen av bioeffluenter fra en stillesittende standardperson i termisk komfort med omgivelsene. 1 std person: En voksen person (ca 75 kg) med normal diett, normal bruk av parfyme og hygienisk standard tilsvarende til 1 bad pr. 1. 6 dag og skifte av undertøy hver dag. 1 decipol: Den resulterende luktintensitet som forårsakes av 1 olf i et rom som ventileres med 10 liter/s frisk luft (kvantitativ enhet).

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø Fysisk aktivitet: Olf/person Stillesittende 1-1.2 met 1 Lavt nivå 3 met 4 Middels nivå 6 met 10 Høyt nivå 10 met 20 1 met = 58 W/m2 Røykere: Olf/person 0 % 1 20 % 2 40 % 3 100 % 6 Basert på stillesittende aktivitet, 1-1.2 met Eksisterende bygninger: Olf/m2 Kontorer 0.3 Skoler (klasserom) 0.3 Forsamlingslokaler 0.5 LAV-olf-bygninger 0.03-0.1 Uteluftens luftkvalitet: Luftkvalitet Decipolnivå På fjellet, sjøen 0 By, høy luftkval. < 0.1 By, middels luftkval. 0.2 By, dårlig luftkval. > 0.5

Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Atmosfærisk innemiljø Ulike nivå på luftkvalitet: Luftkvalitet Forventet % Decipolnivå misfornøyde Høy 10 0.6 Standard 20 1.4 Minimum 30 2.5 Basert på forutsetning om fullstendig omrørende ventilasjon ROM, Vr L Ce S Cr L Co Cs Forutsetning: Ingen infiltrasjon

Litt om akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Litt om akustisk innemiljø Generelle krav for støy (plan og bygningsloven) Støy som - er hørselsskadelig - reduserer konsetrasjonsevne og arbeidseffektivitet - vanskeliggjør nødvendig kommunikasjon - hindrer oppfattelse av faresignaler - hindrer vile og rekreasjon - reduserer søvnkvalitet eller utløser stressreaksjoner må unngås. BF setter bl.a krav til maksimalt lydnivå i rom (ihht NS 8175 lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper): Luftlyd, Trinnlyd (strukturlyd), Etterklang, Støy fra installasjoner, Utendørs støy (grenseverdier for utslipp av støy i regulerte områder)

Akustisk innemiljø Problemområder Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Akustisk innemiljø Arbeidstilsynet setter krav til maksimalt støynivå på arbeidsplassen. Formålet med forskriften er å forbygge helseskader og å motvirke sjenerende støy i arbeidet. Overtredelse av forskriften kan straffes etter arbeidsmiljøloven. Grenser for støy iflg. arbeidstilsynet: Ekv.nivå over 1 time: Gruppe I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller 55 dBA behov for å føre uanstrengt samtale Gruppe II Viktig å føre samtaler eller vedvarende store 70 dBA krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet Gruppe III Støyede maskiner og utstyr under forhold som 85 dBA ikke går inn under gruppe I og II Støy fra egenaktivitet inngår ikke i gruppe I og II. Anbefalte støygrenser er minst 10 dBA lavere enn angitt ovenfor

Noen problemområder Utilstrekkelig og/eller ineffektiv ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Noen problemområder Utilstrekkelig og/eller ineffektiv ventilasjon Trekk Dårlig luft - tørr luft, fuktig luft, lukt Støy Ukritisk energisparing Manglende vedlikeholdsrutiner Dårlig renhold

Ventilasjon –problem eller løsning? Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Ventilasjon –problem eller løsning? Inneklimaproblemer kan i mange tilfeller tilbakeføres til de tekniske installasjoner i bygningen Ofte er ”de skyldige” komponenter i ventilasjonssystemet Ventilasjonsanlegget er en risikofaktor ved dårlig vedlikehold og vanskjøtsel Befuktning (sentralt) kan gi grobunn for sopp- og bakterievekst Luftfiltre er potensielle ”bomber” Kjøletårn = legionella?? VENTILASJON ER IMIDLERTID IKKE PROBLEMET! FORURENSNINGER ER PROBLEMET! GODE VENTILASJONSANLEGG ER GOD FORRETNING!

Ventilerte rom Riktige luftmengder – ikke for mye, ikke for lite Ventilasjon Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Ventilerte rom Riktige luftmengder – ikke for mye, ikke for lite Ventilasjonsprinsipper Fortynningsventilasjon (omrøringsventilasjon) Fortrengningsventilasjon Riktig fordeling av luften i rom Effektiv transport av forurensninger bort fra oppholdssonen Effektiv ventilasjon Måltall (luftvekslingseffektivitet, ventilasjonseffektivitet) Måling Beregningsmetodikk ”Dårlig luft” forveksles ofte med høy temperatur.

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Relativ fuktighet - RF Uteluft - stor variasjon, avhenger av temperatur og luftens vanndampinnhold - Stor variasjon i uteluft indikerer at relativ fuktighet har liten direkte betydning for helse og komfort. Inneluft - normalt variasjonsområde sommerstid er 50-90%. Lavere om vinteren. Under 20% i yrkesbygg store deler av vinterhalvåret. RF bør være mindre en 40% vinterstid. Forsøk viser at en variasjon mellom 20-70% ikke har innvirkning på komfortfølelsen (moderate innetemperaturer).

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Subjektiv oppfatning stemmer lite overens med objektive målinger Ved lave og høye temperaturer har relativ fuktighet en viss betydning • Lav fuktighet medfører at avkjølingprosessen ved fordunstning av svette skjer hurtig. Fornemmes kaldt. • Motsatt effekt ved høy fuktighet. ”Luftfuktigheten har sin betydning for innemiljøet mer ved et samspill med andre faktorer enn som selvstendig parameter” Hanssen m.fl, ENØK i Bygninger, Universitetsforlaget (1996)

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Tørr luft – problemer/symptomer - Hud, slimhinner i øyne og åndedrettsorganer berøres - Tørr hud, kløe, utslett, eksem, tørt hår, sprø negler - Svie i øyne, rennende nese, generell tørrhetsfornemmelse - Samme type symptomer oppstår både ved lav og moderat fuktighet  samspill - Lav luftfuktighet kan føre til økt risiko for luftveisinfeksjoner • uttørrede slimhinner gir redusert motstandskraft mot infeksjoner. • økning i mengde svevestøv i luften • ved lav RF har bakterier/virus større evne til å overleve enn ved moderat RF - Økt mengde svevestøv - Statisk elektrisitet - Økt dannelse av ozon Økt risiko for irritabilitetsreaksjoner og sykdommer. Tett nese som følge av infeksjoner, allergier eller irritanter medfører at respirasjonsluften ikke kan passere kroppens rensesystem (i nesen) der nesten alle partikler over 2 m blir filtrert bort og der luften får optimal temperatur. Aas K., Allergi og luftveisinfeksjon, Norsk VVS 8/1983

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Høy luftfuktighet – problemer/symptomer Aksellererer vekst og formering av mikroorganismer • Husstøvmidd trives ved RF>60-70% RF • Forekommer nesten ikke ved 40% RF • Muggsopp trives ved RF>70-75% • Økt forekomst av MVOC • Kan gi uønsket lukt Kan føre til allergiske reaksjoner Kan være en indirekte årsak til økning i antall astma-tilfeller de senere år Kondens på utsatte flater kan forekomme • Fare for muggproblemer og påfølgende bygningsskader • Avgassing fra noen bygningsmaterialer kan øke med økende RF Et eksempel er formaldehyd som frigjøres fra bygningsmaterialer lettere. - Forringende egenskaper hos hygroskopiske materialer - Økt korrosjonsfare Fare for kondens på elektronisk utstyr Nedsatt isolasjonsmotstand i elektrisk og elektronisk utstyr

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Bakterier Virus Sopp, mugg Midd Luftveis- infeksjoner Høyfeber og astma Kjemiske påvirkninger Ozon ASHRAE Handbook, HVAC Systems and Equipment Anbefalt område for RF (ASHRAE): 40-60%

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Forebyggende tiltak for å unngå problemer ved LAV luftfuktighet: • Regelmessig bytting av filtre i ventilasjonsanlegg • Sikre regelmessig renhold og bruk av f.eks. sentralstøvsuger • Reduksjon av temperatur dersom forsvarlig i forhold til termisk komfort • Unngå teppegolv – kan være reservoar for organiske materialer og bakterier. Risiko for statisk elektrisitet reduseres dessuten kraftig. Ved dokumentert behov for befuktning, f.eks relatert til: sikkerhetsmessige forhold produksjonstekniske forhold hygieniske forhold • Unngå sentral befuktning – grobunn for mikroorganismer i ventilasjonssystemet - luftfukterfeber - legionærsyke • Lokale befuktere bør bare brukes under forutsetning av tilfredstillende og regelmessig renhold.

Fuktighet i innemiljøet Samfunnsøkonomi Oppsummering Fuktighet i innemiljøet Forebyggende tiltak for å unngå problemer ved for HØY fuktighet: • Unngå konstruksjoner som medfører fare for lekkasjer og inntrengning av fukt • I byggeprosessen - fukt må ikke bygges inn i konstruksjonen • Sikre tilstrekkelig romventilasjon i.f.t produsert fuktighet • Unngå kuldebroer og andre forhold som kan føre til kondens • Unngå utstrakt bruk av teppegolv /større tekstile flater • Vektlegge god drenering • Tett dampsperre og tilstrekkelig ventilasjon av bygningskonstruksjonen Ved behov for avfukting: • Økt ventilasjon • Avfukting skjer vanligvis ved hjelp av kjøling av sirkulert luft. Normalt utnyttes kondensatorvarmen fra kjøleprosessen til ettervarming av luften. • Lokale avfuktere er å foretrekke, økt fleksibilitet. Forutsetter hyppig og regelmessig vedlikehold.

Samfunnsøkonomi Årlig kostnad for samfunnet 8-12 milliarder kroner Oppsummering Samfunnsøkonomi Årlig kostnad for samfunnet 8-12 milliarder kroner Full lønn ved sykdom: 1.000.000.000 Attføringsstønad: 200.000.000 Uførepensjon: 800.000.000 Sykebehandling: 1.500.000.000 Redusert produksjon 4.500.000.000 Sykepenger: 2-3.000.000.000 Kilde: Statens Bygningstekniske Etat 1991

Samfunnsøkonomi 7.4 milliarder kr / år Oppsummering Samfunnsøkonomi Anslagene på sannsynlige økonomiske tap er varierende, fordi de er sterkt avhengig av beregningsmåten. Dvs. hva som tas med i regnestykket. Relativt ferske anslag er gitt i rapporten Faktarapport om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer utgitt av Sosial- og helsedepartementet i 1998: 7.4 milliarder kr / år

Kort oppsummering Vi har kort sett på: Innemiljøfaget generelt ved HIN Ingeniørens kunnskap om innemiljø Hva som vektlegges - helhetsforståelse - tverrfaglighet - termisk og atmosfærisk inneklima - ventilasjon - fuktighet i innemiljøet - samspill med andre faktorer, eks. energibruk Kostnader pga dårlig innemiljø

Spørsmål?