Næringsarealprosjektet Strategi for utvikling av næringsarealer i Stavanger-regionen i et 40-års perspektiv Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Disposisjon Hva er utfordringen Hva er nøklene for videre utvikling Forslag til lokalisering av regionens fremtidige næringsareal-portefølje Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Utfordringen Styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne gjennom et godt tilbud av næringsområder I tilstrekkelig mengde Av høy kvalitet Tilpasset krav fra varierende næringstyper Med beredskap for det ukjente Og med sterk tiltrekningskraft Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Strategi for næringsarealer Tilgjengelig næringsareal som knapphetsgode – ingen snarveier – ingen ”quick wins” Omfattende og tunge planleggingsutfordringer med stringente myndighetskrav – fylkesdelplan for langsiktig byutvikling (under revisjon) – kommuneplaner – kommunedelplaner – reguleringsplaner Ingen enkeltkommune får alene bestemme – regionalt samarbeid over kommunegrenser ”Bred palett” av næringsarealer – funksjonelt – geografisk Lokaliseringsmønster hvor sammenhengen mellom næringsområder og infrastruktur er ivaretatt Bergrenset tilgang på ”jomfruelige” arealer – fortetting som bærende bjelke Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Utfordringen Prognostisert tilvekst på 130.000 personer innenfor 40-års perspektivet Innebærer mulig tilvekst på 65.000 arbeidsplasser Hvor arealkrevende vil disse være? Og hvilke typer areal vil de kreve? Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Utfordringen Hvor ligger regionens nye strategiske næringsområder? Hvordan frigjøre mer arealer i allerede utbygde områder – særlig i sentrumsområdene ? Hvordan håndtere handelsutvikling i næringsområdene Hvordan sikre gode rammebetingelser for spesialområder og foretak som ikke kan (eller skal) flytte Hvordan sikre styring av lokalisering Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Bedrifters lokaliseringspreferanser Bedriftene aksepterer og ønsker styring av lokalisering Bedriftene forventer forutsigbarhet og likebehandling i kommunenes forvaltning Nærhet til kollektivtilbud, god parkeringsdekning og nærhet til hovedvegnett viktig Estetikk og områdets omdømme er viktig Region viktigste geografiske enhet Klare skiller mellom industri/lager/engros og forretning/kontorvirksomhet Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Preferanser arealkrevende næringer Mulighet for videre utvidelse og langsiktighet viktig Skjerming til bolig viktig Nærhet til sjø og havn viktig Noe mindre fokusert på kollektivtilbud Estetikk mindre viktig Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Preferanser forretning/kontor Estetikk og omdømme svært viktig Kostnader og langsiktighet viktigere enn utvidelsesmuligheter Biltilgjengelighet viktig, men også kollektivtilgjengelighet Mindre entydighet hva gjelder nærhet til bolig. Like mange positive som negative Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Særpreg i arealetterspørsel Størst etterspørsel etter kontor og forretningslokaler i sentrale områder De sentrale områdene vokser innover (fortettes) Behov for industriarealer mer uforandret enn sysselsettingstallene skulle tilsi Fortetting krever utflytting Byvekst gir ny bølge av relokalisering Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Nøkler for videre utvikling Sentrumsutvikling Fortetting og næringsflyttekjeder Relokalisering av arealkrevende bedrifter Beredskap og langsiktighet Aktivt offentlig engasjement Betydningen av infrastrukturtiltak Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Sentrumsutvikling Sentrum – våre viktigste næringsarealer Høy tilgjengelighet Høy attraksjon Mangedriftsfordeler og variert næringsstruktur Preges av fragmentert eierstruktur, kompliserte utbyggingsforhold og plassmangel Behov for strategisk og taktisk styring Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
”Regional storhandel” Behov for avlastningsområder til sentrumsområdene Randsoner Andre områder med sentral plassering, høy tilgjengelighet og enkel tilgang til overordnet veinett Bør vurdere alternative lokaliseringsmodeller ved revisjon av FDP Jæren Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Fortetting og næringsflyttekjeder Nøkkelen til videre fortetting ligger i relokalisering av plasskrevende virksomheter Etablering av næringsflyttekjeder krever positiv tilrettelegging og aktiv oppfølging Krav til sentralitet også for nye områder Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Beredskap og langsiktighet Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Beredskap og langsiktighet Store svingninger i markedet for næringsarealer Press på sentrale næringsområder i stagnasjonsperioder Trinnvis – ikke lineær utvikling Høy arealberedskap viktig for å sikre optimal lokalisering Behov for en bred pallett - både funksjonelt og geografisk Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Aktivt offentlig engasjement Motvirke ulike former for markedssvikt Stimulere fram næringsflyttekjeder Hjelpe fram fortettingsprosjekt Ivareta langsiktighet og lokaliseringsstyring gjennom offentlig eierskap til strategisk viktige næringsarealer Samarbeid på tvers av kommunegrensene for å utvikle særpregede og sterke næringsområder Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Betydningen av nye infrastrukturtiltak Dobbeltspor på Jærbanen og fremtidig bybane Gandsfjord bru Solasplitten og Transportkorridor vest Ny godsterminal på Ganddal Ny RV 505, påkobling 505/ E 39 Ryfast, Finnfast, Rogfast Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Næringsarealprosjektet – 18.september 2007
Næringsarealprosjektet – 18.september 2007