Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Har vi bruk for (helseutdannete) psykologer i organisasjoner?
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Tanker om brukermedvirkning
Asbjørn Følstad SINTEF IKT 10. september, 2007
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Etikk og samhandling FoU dag Vestfold
Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid
Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap
Hvordan virker familieråd? Et internasjonalt perspektiv
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Brukerorienterte alternativer til tvang - en viktig vei for bedre sykehusbehandling Reidun Norvoll, forsker SINTEF Helse Brukerrepresentant Per Bentsen.
Kunnskapsbasert praksis (KBP) litt om trinnene…….
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Velkommen til opplæring- en ny start!
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Etikk og brukermedvirkning
Dobbeltkompetanse i psykologi - hva ønsker vi fra prosjektet?
Hva er en artikkel?.
Helsefremmende arbeidsmiljø i hjemmetjenesten
Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum,
Definere og velge hovedmål og delmål
Av Toril Sørheim Nilsen (UNN, UiTø)
Nasjonalt nettverk for læring og mestring innen feltet psykisk helse og rus Sigrid Bøthun, prosjektleder Oslo, 21. september 2011.
Klinisk etisk komité i kommunetjenesten – sykehjem
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Målsetning med kurset: Presentasjon av, og trening på, verktøy og metoder til bruk for praktisk etikkarbeid og etisk refleksjon i kommunen. Målgruppe:
PÅRØRENDE KOMPETANSE - er et senter for utvikling, spredning og implementering av pårørendetiltak innen psykisk helse. Pårørende Kompetanse – erfaringsformidling.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Hovedoppgaveforberedende seminar
Gruppeoppgave – Kort refleksjonsmodell
Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.
Forebygge sammen i Namdalen Overskrift Arial 28 Sett inn tekst og dato her.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
NAV og vår yrkesetikk. YRKESETISK GRUNNLAGSDOKUMENT Vedtatt på kongressen i 2002 Yrkesetiske prinsipper.
FARVE-prosjektet: «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet» NAV Oppland, NAV Hedmark, IMDI Indre Øst, Fylkesmannen i Oppland, NHO Innlandet, Gjøvik.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Forberedende samtaler
Halvard Berg fylkesprosjektleder 3. mars 2017
Pilotprosjektet. Gunnar Morken.
Innovasjon Norges Evalueringsstrategi
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Verktøy for å kartlegge holdninger
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Teamsammenseting i forbedringsarbeid
Effektevalueringer i lys av nytt styringssystem for Forskningsrådet
Gjennomføring av tilsynet
…sett fra Rokkansenterets side
hvordan kan det gjennomføres?
ICDP i det ordinære helsestasjonsprogrammet
Verktøy for god bruker-med-virkning i forbedringsarbeid
A. Tønsberg og E. Thygesen
Nasjonal konferanse om forskningsbasert
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert Molewijk Senter for Medisinsk Etikk Tvangsforsk Forskergruppemøte Holmen Fjordhotell 23.-24. mai 2013

Presentasjonen PET-prosjektet Generelt om prosjektet Om utviklingen av klinisk etikk/tiltak for å styrke etisk refleksjon og evaluering av slike tiltak Metodisk design i PET-delprosjekt Foreløpige resultater Noen erfaringer med implementeringen Diskusjon

Om PET-prosjektet 3,5 år, Helsedirektoratet Formål: Kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og medvirkning Tidligere forskning Helsepersonell Pasienter Pårørende Styrke systematisk etikk-arbeid i psykiske helsetjenester Herunder: Prøve ut refleksjonsgrupper

Bakgrunn PET-prosjektet Tvang er et sentralt etisk dilemma i psykiske helsetjenester Formell tvang, uformell tvang, opplevd tvang, ulike typer tvang Når er det riktig å bruke tvang? Hva når vi er uenige om dette? Hva er god medvirkning når tvang er aktuelt? Ønske om etisk refleksjon og diskusjon Etikk – systematisk refleksjon der det er tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er riktig Holdninger, bevisstgjøring og gode prosesser er sentralt Ulike etikk-tiltak – komiteer, refleksjonsgrupper, etikk-veiledere Relativt lite systematisk etikk-arbeid i psykiske helsetjenester til nå og enda mindre evaluering

Presentasjon av design PET delprosjekt Utprøving av refleksjonsgrupper Evaluering Struktur Prosess Outcome/effekt Formativ vs. summativ evaluering Hvordan evaluere tiltak for å styrke etikk/etisk refleksjon? Kompleks intervensjon – lite studert – struktur/prosess en viktig del av resultatet

Design 3 helseforetak, 7 enheter (stor bredde), ca 1500 ansatte, 2 år Intervensjon Opplæring facilitatorer og koordinatorer (2 + 1 + 1 +1 dag, veil.); refleksjonsmal/systematikk/logg, reelle problemstillinger, kunnskap Oppstart refleksjonsgrupper (fokus etiske utfordringer ved bruk av tvang), 1-2 ggr per mnd, 1-2 t/gang Kick off seminar, annen undervisning, supplement til andre tiltak Før, underveis og etter

Hva vil vi studere og måle? Hva slags etiske utfordringer? Hvordan håndteres det i dag/før? Forventninger? Struktur (f.eks. hvem, hvor mange, hvor ofte) Prosess (f.eks. hva skjer i gruppene) ”Formative” Betydning Kvalitativt (”alt”/eksplorerende) Kvantitativt (holdning til tvang (SACS), pasient/ pårørendemedvirkning, team-reflectivity (Schippers), etisk bevissthet/refleksjon, tvil/ulike perspektiv, tvangsrater (?)) I og utenfor refleksjonsgruppene Andre deler av PET-prosjektet (litt. gjennomgang, brukere/pårørende, survey h.p.)

Design Aksjonsforskning, følgeforskning, naturalistisk design, intervensjonsstudie, kompleks intervensjon, mixed methods? Forskerne deltar i intervensjonen – ønsker å påvirke (opplæring av facilitatorer/etikk-veiledere, veiledning, forankring, underveis) Lite evidens fra før (ikke gjort følgeforskning), om implementering, evt. best practice og mulige effekter, delvis mangel på valide/reliable målemetoder for viktige resultat/det vi er interessert i å måle (refleksjon, bevissthet, medvirkning, dialog, begrunnelser, beslutningsprosesser, uformell tvang, ”riktigere” bruk av tvang)

Design Noen av de viktigste resultatene må studeres kvalitativt Tvang og endringer i helsetjenesten – komplekse fenomen Trolig andre mer effektive metoder for å redusere formell tvang - flere enheter prøver ut flere tiltak samtidig Ikke RCT – kanskje senere? Skulle vi gjort mindre kvantitativt/mer kval.?

Erfaringer så langt med implementering Lang planleggingsfase (1-2 år ++) Godt nettverk Tillit i feltet Samarbeidsavtaler Publisering/medforfatterskap Ca 1500 ansatte, 25 facilitatorer/koordinatorer Mye kompetanse ”Mye i før/under oppstart, så roligere” Forankring (ledelse og ansatte) Brukerinvolvering? Knoppskyting før dokumenterte resultater