SMÅBARNDAGAR – FØRDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012 «HJERNENS HEVN» FRA RASERT BARNDOM TIL RUSET UNGDOM Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

DET DREIER SEG OM: Å OPPDAGE Å BESKYTTE Å HJELPE

BAK LUKKEDE DØRER BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN FORELDRENES SUVERENITET STATUS FOR DET BIOLOGISKE PRINSIPP HJEM OG NEDENOM VI MÅ GÅ HJEM

BERLIN – KRISEMØTET 19.12.07 INNKALT: ALLE PRESIDENTENE I DELSTATENE JUSTISMINISTEREN BARNEMINISTEREN MØTET LEDET AV: ANGELA MERKEL TEMA: VOLD I FAMILIEN - OPPDAGE

Angela Merkel 19.12.07

FORELDREBESKYTTELSEN BRIST I BARNEKONVENJONEN ART. 5: OMSORG FRA BEGGE ART. 9: KONTAKT MED BEGGE ART. 16: BESKYTTER PRIVATLIVET ART. 18: DELE ANSVARET FOR BARNA Artiklene tar ikke inn at foreldrene kan ha svært ulike oppfatninger av hva som kan skade barnets vekst og utvikling. Bristen i BKV forsterkes av paragraf 8 i EMK

STRESS OG HPA-SYSTEMET KORTISOL – NØDVENDIG FOR MYE ER SKADELIG NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

KRONISK AKTIVERING AV HPA KAN FØRE TIL: DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK FORSINKET VEKST OG UTVIKLING PERMANENTE SKADER

BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR GODE VEIVISERE – DE TRE STORE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR GODE VEIVISERE – DE TRE STORE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

James Pennebaker – Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE LEVER I ET NETTVERK DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER SPENNINGEN

NEVROSEKVENSIELL METODE FOR TERAPI (NMT) HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT HJERNESTAMME MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN

NMT De tidligste og lavere, det vil si de enklere strukturerte områdene har som oppgave å strukturere og styre de grunnleggende regulerende funksjonene, og de høyeste og nyeste, de mest komplekse det vil si kortikale, som skal fremme og etablere de mest komplekse funksjoner.

Terapi for tidlige skader For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden på i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone, så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var abnormale. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for de negative erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år.

Tidlige skader - terapi Terapi er å forandre hjernen. Alle anstrengelser for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale systemer som ligger til de funksjoner og dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si innganger, som gjenvinner, gjenoppretter, eller nyoppretter de nevrale systemene som skal lede til bedring.

Tidlige skader Bruce Perry understreker at episodisk terapi, samtale en gang i uken, er fullstendig bortkastet for det formål å etablere og akkumulere virkningsfulle reparasjoner etter år av kaos, trusler, tap, traumer og ydmykelser. Han hevder at vi er underveis med kunnskap som grunnlag for målrettet og virksom traumeterapi når man skal hjelpe barn til å komme seg etter tidlige skader. Han mener også at vi skal bli i stand til å fotografere om terapien virker!

SENTRALE REFERANSER NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14:240-255, 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fMRI to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14:325-346, 2009 NMT:

PÅKJENNINGER OG TRAUMER I BARNDOMMEN NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012

HJERNENS HEVN En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

Den mest omfattende av studiene som viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse er ACE-studien (Fellitti, Anda 1998). Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører “adverse childhood experiences” til tidligere død.

Andre undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk, fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk, og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006)

Den viste blant annet at mennesker som har opplevd fire former for det de kaller “adverse childhood experiences” (emosjonell vold, fysisk vold, seksuelt misbruk, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, vold mot mor, fengsling, bare ha en eller ingen foreldre) har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.

HJERNENS HEVN De har 460% økt risiko for å utvikle depresjon, og 3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk, enn de som har ingen “adverse childhood experiences.”

En amerikansk studie viser at traumatisering koster samfunnet vårt like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn for å gjøre noe med dette er 1:100. Det vil si at det blir brukt 100 ganger mer til HIV og kreft enn til traumatisering.

Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har, og til tross for at sammenhengen mellom psykisk helse og traumatisering er svært sterk, ser vi at en i store deler av psykisk helsevern er det svært lite fokus på oppvekstvilkår som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgssvikt.

PÅKJENNINGER OG TRAUMER I BARNDOMMEN NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE BLINDHEIM NOU 5 - 2012

HJERNENS HEVN En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

Den mest omfattende av studiene som viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse er ACE-studien (Fellitti, Anda 1998). Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører “adverse childhood experiences” til tidligere død.

Andre undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk, fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk, og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006)

Den viste blant annet at mennesker som har opplevd fire former for det de kaller “adverse childhood experiences” (emosjonell vold, fysisk vold, seksuelt misbruk, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, vold mot mor, fengsling, bare ha en eller ingen foreldre) har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.

HJERNENS HEVN De har 460% økt risiko for å utvikle depresjon, og 3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk, enn de som har ingen “adverse childhood experiences.”

En amerikansk studie viser at traumatisering koster samfunnet vårt like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn for å gjøre noe med dette er 1:100. Det vil si at det blir brukt 100 ganger mer til HIV og kreft enn til traumatisering.

Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har, og til tross for at sammenhengen mellom psykisk helse og traumatisering er svært sterk, ser vi at en i store deler av psykisk helsevern er det svært lite fokus på oppvekstvilkår som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgssvikt.

HJERNENS EGET APOTEK SEROTONIN MELATONIN OXYTOCIN PROLACTIN OPIODER ENDORFINER DOPAMIN GABA-SYSTEMET

KRISEHJELP FRA APOTEKET ADRENALIN NORADRENALIN KORTIKOTROPIN GLUKOKORTIKOIDER KORTISOL GABA – gamma aminosyre

SEROTONIN 1 Serotonin er et viktig hormon som går fra “pumpen” til alle hjerneavsnitt og er først og fremst beskrevet som det stoff i apoteket som gjør hjernen opplagt. Både bananer og fiskeolje kan øke serotoninnivået i hjernen og på en naturlig måte hemme negativ impulsivitet. Moderate mengder av honning har samme effekt. På grunn av denne effekten er inntak av disse fremmende for søvn.

SEROTONIN 2 Optimalt nivå på serotonin kan stabilisere stemninger, forebygge aggresjon og spille en stor rolle i byggingen av positive relasjoner. Et lavt serotonin nivå i hjernen forbindes med negativ impulsadferd. Personen blir ofte sint og engstelig fordi han eller hun ikke klarer å inhibere impulsivitet og dette går ut over interaksjonen med andre.

SEROTONIN Vedvarende stress og påkjenninger i barnealder kan påvirke negativt hele serotoninsystemet når det er under utvikling i babyens og småbarnets hjerne. Godt samspill i kontekst og trygg tilknytning kan medvirke til å optimalisere serotoninnivået og etter hvert bli et positivt personlighetstrekk. Et optimalt serotonin nivå hjelper individet til å regulere søvn på en god måte.

MELATONIN Melatonin er kalt et søvnhormon. Det har en beroligende effekt på hjernen, og dersom man oppnår å etablere en fast, søvndyssende rutine er mulighetene for aktiverer dette beroligende middelet i hjernen der og da. Demping av belysning aktiverer melatonin. Generelt er aktivering av melatonin avhenging av en trygg og rolig atmosfære.

OXYTOCIN Dette er et hormon som spiller en stor rolle både hos voksne og barn for å fremme kontakt og tilknytning. Tidlig stimulering, fysisk og mentalt, som utløser oxytocin, kan bli en del av et varig, godt program som fører til en positiv holdning til omsorgspersoner og andre i miljøet for øvrig.

OXYTOCIN 2 Det som stadig blir påpekt i denne sammenheng er at andre kjemikalier utløst i hjernen som blir frigjort som reaksjon på stress, påkjenninger og traumer kan blokkere deler av oxytocin leveransen.

PROLACTIN Tilhører den gruppen som er blitt kalt “ love-hormones.” Den er med på å dempe aggressive emosjoner og impulser, og bidrar til utviklingen og intensiviteten i vårt omsorgssystem. Situasjoner som er preget av sorg, tristhet, påkjenninger, traumer, kan blokkere frigjøring av prolactin. Det blir viktig å finne situasjoner og relasjoner som kan reaktivere disse viktige “sosiale” kjemikaliene.

DOPAMIN STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I HJERNEN STIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSER GLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHET VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL CORTEX HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE EVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅ

KORTISOL STRESSHORMON AKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENE BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ STRESS HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET SYNKER KORTISOL NIVÅET ER ET LANGSOMTVIRKENDE KJEMIKALIUM OG KAN BLI I HJERNEN I TIMEVIS

STRESS OG HPA-SYSTEMET KORTISOL – NØDVENDIG FOR MYE ER SKADELIG NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

KRONISK AKTIVERING AV HPA KAN FØRE TIL: DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK FORSINKET VEKST OG UTVIKLING PERMANENTE SKADER

GABA – SYSTEMET gamma-aminobutyrisk-syre Inhiberer høyt cortisolnivå og demper amygdala. Blir varig destabilisert av stress- og traumefylt barndom. Henger sammen med alkoholmisbruk.

NERVUS VAGUS–VAGAL TONUS DEN OMSTREIFENDE NERVE «ONE OF THE GREATEST GIFT YOU CAN GIVE TO YOUR CHILD IS TO HELP HER ESTABLISH A GOOD VAGAL TONE» Margot Sunderland: «The Science of Parenting.» DK – London, 2006

INNSPILL 1 ALL internasjonal forskning slår fast at det farligste av alle leveår for barn er det første. Dette som en påminning om de minste barna og mulighetene for å løfte disse ytterligere opp og fram i den politiske bevisstheten. Det har kommet til imponerende mengder viktig kunnskap om første leveår bare de siste fem årene.

INNSPILL 2 Vi kan i dag vise til omfattende forskning og klinisk evidens som dokumenterer hvordan eksponering, positive og negative, i tidligste barndom og deretter lager dype spor. Når det gjelder de mest negative hendelsene som forsømmelse og mishandling (neglect & abuse) vet vi at det representerer høyrisiko for redusert mental helse og for psykopatologi.  

INNSPILL 3 Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kortsagt: verst ute og mest utsatt.

INNSPILL 4 Det handler om å beskytte babyens kapasiteter å forme nære, trygge og stabile relasjoner, for å utforske den nye verden, utfolde læringsinstinktet, bli formet av kulturens forventninger. Videre for å uttrykke og regulere emosjoner. Dette er det lille barnets plattform for å utvikle god mental helse her og nå og i framtiden.

INNSPILL 5 Vi må ikke glemme at barns utvikling, emosjonelt, kognitivt og sosialt er totalt avhengig av kvaliteten på den voksne tilgjengeligheten. Hvis omsorgspersonene ikke har det bra, på et vidt spekter av parametere, kan barnas utvikling bli hemmet. Barna trenger konsistente, tilgjengelige, beskyttende, stimulerende og omsorgsfulle voksne.

HVORDAN HAR VI FÅTT VITE? fMRI – NOBELPRISEN I FYSIKK 2003 PETER MANSFIELD & PAUL LAUTERBUR KOGNITIV NEVROVITENSKAP HOVEDSETER: NIMH & UCLA & HARVARD fMRI – functional Magnetic Resonance Imaging

HUSK! JEG ER IKKE HJERNEFORSKER JEG ER SYKKELLOG