ARBEID MED BARN I GRUPPER

Presentasjon om: "ARBEID MED BARN I GRUPPER"— Utskrift av presentasjonen:

1 ARBEID MED BARN I GRUPPER
MOLDE 31. OKTOBER 2017 VOLD OG OVERGREP Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: HELGESAMLINGER TRE-DAGERSSAMLINGER
HELDAGSSAMLINGER UKENTLIG FRAMMØTE ULIKE DELTAGERE UTSATTE FOR SEKSUELLE OVERGREP NYE FOSTERBARN BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN ULIKT FORMAT: OPPGAVEORIENTERT – ARBEIDSBOKEN EMOSJONSFOKUS – FORTELLE DET VERSTE

3 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

4 Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt - beskyttende faktorer: Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

5 James Pennebaker– Opening-up
Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

6 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE
VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

7 BARNEGRUPPER - BAKGRUNN
BARNEGRUPPER I EN KONTEKST MED FORELDREVEILEDNING PLANLEGGING FØR START KARTLEGGING – UTVELGING

8 HVEM KAN LEDE GRUPPER? I utgangspunktet bør traumegrupper drives av barnefaglige med spesiell bakgrunn. Med det mener vi fagperson som har erfaring som terapeut. Vi har likevel sett mange eksempler på at barnefaglige uten denne spesielle bakgrunn har gitt utsatte barn god førstehjelp i form av systematisert gruppearbeid. De har imidlertid holdt seg til det strukturerte oppgave-orienterte formatet, det vil si samling rundt bordet med de planlagte oppgavene som blir samlet i arbeidsboken.

9 VIKTIG FORUTSETNING En viktig forutsetning for å oppmuntre til at for eksempel helsesøstre, barnevernspedagoger, lærere og førskolelærere skal gjøre en slik terapeutisk jobb, har vært at de på forhånd har skaffet seg tilgjengelig veileder som kan vurdere nødvendig oppfølging og videre henvisning av enkeltbarn.

10 GRUPPELEDELSE DEFINERT LEDERSKAP VIKTIG LEDET ROLLEFORDELING
STØTT OPP OM LEDERSKAPET HVEM SKAL SNAKKE MED HVEM? REGLER GITT AV LEDEREN MANGE BARN ER ENGESTELIGE VI KAN LOVE NOE, MEN IKKE FOR MYE

11 EN GOD REGEL GJØR DETTE ALDRI ALENE

12 DET FØRSTE MØTET VIKTIG MED FELLES PLATTFORM BARNA MÅ FORSTÅ HVORFOR
FELLES MORGENMØTE VI SKAL BLI EN GRUPPE MØTE MED BARNEPSYKOLOGIEN SAMMENFATNING AV BUDSKAPET FORKLARINGEN TIL BARNA MYK START PÅ BARNEGRUPPEN BRUK AV MUSIKK I GRUPPEN

13 PRAKTISKE SPØRSMÅL HVOR SKAL GRUPPEN VÆRE? VIKTIGST Å VÆRE UFORSTYRRET
HVOR MANGE BARN – ALDER? ALDERSSPREDNING POSITIVT HVA TRENGER DU I ROMMET? BRUK ARBEIDSBOK HVOR LENGE AD GANGEN?

14 NÅR VI MÅ ARBEIDE MED TOLK
Tolken må vite hva vi vil Tolken må overbevises om at det er bra Det kan stride mot hans kulturelle skripter Særlig gjelder det somaliske tolker Tolken må akseptere lederskapet Må øve på arbeidsformen Vi må respektere tolkerollen Hva kan vi spørre tolken om?

15 VEILEDNING - FORELDRE FOSTERFORELDRE - ANDRE
TOPPMØTE - EKSPERTMØTE FORSTÅELSE FOR DET VI GJØR PRESENTERE FELLES PLATTFORM FORKLARE TRAUME/TERAPI TRAUME ER INGEN SYKDOM ARBEIDSBØKENE OG FORELDRE FIRE SØNDAGER KLOKKEN FIRE RESULTATER AV EVALUERING TRE VIKTIGE SPØRSMÅL TIL FORESATTE

16 INDVIDFOKUSERTE GRUPPER
Selv om vi arbeider i en gruppe, er det en individrettet aktivitet vi utøver. Det er den enkelte deltagers beretninger, skriftlige eller muntlige, som skaper endringer i spenningsnivået hos den enkelte. Vi har en god del observasjoner fra vårt gruppearbeid som viser at de som sa ganske lite i gruppen, har opplevd en betydelig terapeutisk effekt. Hvordan kan vi forklare det?

17

18 FORKLARINGEN Den beste forklaringen har de gitt selv. Med våre ord kan vi si at det å være i gruppen og høre alle de andre, hjalp dem til å begynne å åpne opp for sammenligning med egne opplevelser. De åpnet en dør som tidligere var stengt. De fikk nå adgang og kunne starte en indre dialog, de kunne begynne å forholde seg til noe som tidligere var skjøvet bort fordi det var for uhåndterbart. Gruppen har gitt dem mot og verktøy.

19 MYKE METODER METODER SOM GIR GRUPPE-DELTAGERNE FRIHET TIL Å REGULERE GRAD AV INVOLVERING I TEMA. DET VIL SI AT DE I NOEN GRAD KAN VELGE SITT EGET TEMPO. METODENE BESTÅR AV OPPGAVER. DE SAMLES I EN ARBEIDSBOK

20 METODEKATALOGEN 1 ORDASSOSIASJONER SETNINGSUTFYLLING TEKSTSKAPING
BØNN – SI DET TIL GUD SKRIVE BREV TIL TENKT MOTTAKER LESE INN PÅ BÅND – TA OPP PÅ VIDEO SIRKELMETODER

21 METODEKATALOGEN 2 ANDRE SKRIVEOPPGAVER DIAGRAMMER – DAGLIGLIV
ROLLESPILL LIVSVEIEN – ETTER SEPARASJON FORTID-NÅTID-FRAMTID HISTORIEFORTELLING EKSPERTPANEL ENKEL KARTLEGGING AV EKSPONERING KARTLEGGING AV ENDRING

22 18

23 19

24 20

25 21

26 22

27 23

28 24

29 25

30 26

31 TO BØKER Vivienne Roseby, 2005.: A Safe Place to Grow. Haworth Press, N.Y. USA Magne Raundalen, Gustav Lorentzen & Atle Dyregrov : Gruppearbeid i flyktningfamilier –barnegrupper med foreldreveiledning. Pedagogisk Forum, 2005